Slik kan du lage ditt eget sirkulære kretsløp av matavfall og hageavfall

Mannen min tilbragte timesvis på YouTube. Han ble stadig mer gira på å lage et lite lokalt kretsløp og produsere egen jord til hagen. Men det var flere spørsmål som internett ikke ga gode svar på. Særlig det som handler om den sirkulære helheten for en husholdning som også vil kompostere matavfall. Her er noen av de tingene vi lurte på:

• Hvor mye hageavfall kan blandes oppi en varmkompost, sammen med matavfall? Bør man satse på både varm- og kaldkompost dersom det er mye hageavfall?
• Hvordan unngå problemer med plantesykdommer og brunsnegler?
• Hvordan kompostere om vinteren?

Dette, og flere andre ting har jeg funnet svar på ved hjelp av gode kolleger i NIBIO. Jeg har også lært at det jeg trodde var en kaldkompost, er en hageavfallskompost, og at varmkomposten vår er en kaldkompost. Er du forvirra nå? Det skjønner jeg godt, forvirringen min har nemlig vært komplett mange ganger i arbeidet med denne saken. Om du henger med videre, så skal jeg gjøre mitt beste for å oppklare.

Hageavfallskomposten kan brukes som urinal og bør snus på høsten for å bli kvitt snegleegg

Det første året som huseiere snekret vi sammen en enkel åpen kompostbinge med kobbertråd øverst. Denne brukte vi kun til hageavfall, derfor blir det ifølge NIBIO-forsker Pierre-Adrien Rivier, riktig å kalle den for en hageavfallskompost. Det er altså ikke en kaldkompost – som jeg først trodde.

— En hageavfallskompost er en kompost til kun hageavfall. Det er den haugen med kvist og kvast som mange har i hagen, som ikke tilføres matavfall eller andre nitrogenkilder. Etter flere år kan en slik haug produsere en veldig fin, stabil og næringsfattig kompost som er perfekt til å så frø i, som torv-erstatter. Den kan også brukes som jordforbedring, sier Rivier.

Utfordringen er imidlertid at det bare er karbon i en slik kompost. Derfor går nedbrytningen veldig sakte – med mindre haugen blir veldig stor, da kan temperaturen gå opp.

— Det kan hjelpe å tisse litt på den. Urin er veldig nitrogenrikt, tipser Rivier.

Litt utpå høsten det første året fant jeg en hel storfamilie med snegler oppi hageavfallskomposten. Jeg løp inn og sa at vi måtte kjøre hele bingen med alt innhold på dynga for destruering, for nå har vi laga sneglefarm som forsyner hele nabolaget med snegler. Etter en liten pust i bakken bestemte jeg meg for å heller ringe en god kollega.

Kommunikasjonsrådgiver, forsker, og ivrig hageentusiast Erling Fløistad hadde heldigvis noen råd for hvordan vi kunne unngå at komposten ble en sneglefarm.

- Snu komposten om høsten. Brunsneglenes egg klekker i september til oktober, og de små sneglene overvintrer. Nedbrytinga som følger etter at man snur komposten dreper sneglene. 

Han rådet meg også til å oppsøke komposten på kveldstid for å lete etter snegler. 

- Legg gjerne rabarbrablad over, for sneglene liker å gjemme seg under disse også på dagtid. Da er det bare å plukke opp bladene, og vipps så har du fanga masse snegler. 

Hva er forskjellen på varmkompost og kaldkompost?

Hageavfallskomposten min overlevde trusselen om destruering, takket være gode råd om hvordan jeg skulle bli kvitt sneglene.

Det andre året som hageeiere gikk vi til innkjøp av en relativt rimelig 375 liters varmkompost-beholder som er godkjent av kommunen for håndtering av matavfall. 

Siden beholderen vi kjøpte ikke har luke til å ta ut moden kompost i bunnen, trenger den minst seks måneder på å bli moden når den er full. Da kan det ikke tilføres nytt organisk materiale. Vi bestemte oss for å starte med en beholder, og heller kjøpe en ny når den blir full. Etter omtrent ett år er den bare halvfull med avfall fra en husholdning på fem personer. Det tar altså lang tid å lage jord.

Noen måneder etter oppstart sendte jeg over noen bilder og spørsmål til Rivier. Han forklarte at vi i praksis hadde en slags kaldkompost, fordi den ikke var godt nok isolert, og fordi vi tilførte litt og litt og ikke alt på en gang. Jeg ble forvirra igjen, jeg som trodde at vi hadde kjøpt en varmkompost, den markedsføres jo som det. Så hva er egentlig forskjellen på en varmkompost og en kaldkompost?

— Forskjellen mellom kald og varmkompost handler om mengde, og hvor fort det går. Innholdet i en varm- og en kaldkompost kan være det samme, bortsett fra at i varmkomposten tilsetter du alt som skal oppi med en gang, og i kaldkomposten tilsetter du litt hver gang, sier Rivier.

Han forklarer at han pleier å samle sammen en blanding av matavfall, kaffegrut, hestemøkk, hønsemøkk, biokull og prima hageavfall, også ha alt oppi på en gang. Det ideelle er en kompostbinge som har sveiv slik at det er enkelt å røre rundt i den.  

— Jeg pleier å tenke på varmkompost som en lasagne av karbon og nitrogen. Når jeg har hestemøkk oppi så blir komposten 65 grader med en gang. En varmkompost bør være godt isolert, eller stor nok. Det er faktisk mulig å få en godt isolert kompost opp til 70 grader i en veldig godt isolert 2 liters termos flaske!

— Om du tilsetter matavfall og biomasse jevnlig blir det ikke varmt nok. Dere har nok mer en kaldkompost som går sakte. Den kan bli varm, men ikke 65 grader. Men – det blir en veldig god kompost til slutt.

Rivier anbefaler ellers hønsenetting i bunnen dersom man vil tilsette matavfall i en åpen kaldkompost. For å ikke lokke til seg rotter, er det greit å unngå kjøtt og fisk hvis komposten er åpen.

Hva slags ingredienser og blandingsforhold er best i komposten?

Ok, så har vi en kaldkompost, og vi kunne sikkert laget optimal jord kjappere. Det vi har er likevel godt nok til formålet, som jo er å lage et lite mini-sirkulært kretsløp hjemme. Men hva slags blandingsforhold bør vi ha oppi det som viser seg å være en kaldkompost?

— Det skal være 25-30 ganger mer karbon i komposten, i forhold til nitrogen. Jeg ser ofte at folk ikke har nok karbon. Generelt er det bedre med en noe tørr kompost, med litt for mye karbon, enn en fuktig kompost med for mye nitrogenrikt matavfall.

Dersom komposten er for fuktig får man en anaerob prosess, med for lite luft. Det kan lukte og tiltrekke seg fluer, og nedbrytingen går sakte.

— Tenk at du skal ha en tredjedel matavfall og to tredjedeler hageavfall.

Etter å ha beskrevet mengden hekk, trær, bedd og busker i hagen vår, konkluderer Rivier med at vi har for mye til å kompostere alt. Det blir for mye jobb å kverne opp alt. Generelt bør kvister og større greiner freses eller klippes opp i mindre biter, for at ikke nedbrytinga skal ta altfor lang tid.

— Jeg anbefaler at dere tar vare på og kverner opp det beste hageavfallet i komposten sammen med matavfall. Ferske blader og små ettårige kvister er veldig gode karbonkilder. Om dere har tre liggende fra i fjor så kan det også kvernes opp, bare det ikke er for gammelt for da blir det til lignin som er lite egnet for nedbryting. Fjorårsskudd er imidlertid en god karbonkilde.

Han sier at det viktigste er å tilsette nok karbon samtidig med matavfall.

— Tenk på en utedo, der vil du ofte gjemme din business med å kaste på strø. Det er det samme med matkompost, dekk komposten med strø av oppkverna fjorårsskudd og blader.

— Noen større greiner kan brukes til å lage litt struktur i komposten, slik at den blir litt luftig, noe som setter fart på nedbrytingen. Disse tas ut etter at komposten er ferdig. Hvis du har nok struktur i komposten, trenger du heller ikke å røre så mye i den.

Ellers pleier han å anbefale folk å kjøre omtrent 95 prosent av hageavfallet til gjenvinningsanlegget.

— Mange kommuner lager kompost av hageavfall, så det kan også være en fin måte å bidra til resirkulering.

Noen kommuner tilbyr også utleie av profesjonell kompostkvern.

— Det er verdt å leie en kompostkvern en helg i året for de som vil ha mye flis. Flis kan brukes i kompost eller jorddekke rundt busker og trær, eller i hageveier. Bare unngå å bruke flis som er mer enn ett år gammel i bedd der det dyrkes grønnsaker på grunn av at disse er veldig ligninrike og trenger nitrogen for å brytes ned, noe som skaper nitrogenmangel i jorda.

Plantesykdommer, ugress og kompost

Etter mange år som NIBIO-ansatt har jeg en bekymring for at komposten kan bidra til å spre plantesykdommer. Hvis vi skulle slumpe til å ha noen plantesykdommer i vår hage, vil vi ikke da risikere å spre dette rundt med komposten?

NIBIO-forsker Belachew Asalf Tadesse advarer:

— Hvis du bruker et lukket varmkomposteringssystem der temperaturen går over 60 grader i noen dager i den termofile fasen, og komposten modnes godt, vil du ikke ha store problemer med sykdommer. En slik type riktig varmkompostering kan undertrykke plantesykdommer.

Rivier anbefaler å forsøke å lære hvilke vanlige ugressarter man har i hagen, og unngå å putte disse i en kompost som ikke er varm nok. Generelt pleier han å unngå vekster med frø i kaldkompost.

Korsmos ugrashage eller NIBIOs Plantevernleksikon kan være til hjelp for å lære de vanligste ugressartene.

Kompostering om vinteren

Den første vinteren med lukket kaldkompost gikk det stort sett greit å bruke komposten, selv om temperaturen sikkert var for lav til at det ble en effektiv prosess. I noen uker var det så mye snø at det var vanskelig å komme seg frem til beholderen, da ble det til at vi kastet matavfall på vanlig vis. På sikt er planen å kutte ut beholderen for biorest fra kommunen, for å spare gebyret når den uansett ikke er i bruk.

Pierre-Adrien Rivier sier at anaerob stabilisering (Bokashi, eller tilsvarende), kan være et supplement på den kaldeste tida når det er utfordrende å få høye nok temperaturer i komposten. Dette er en lukket fermentering av matavfall i en bøtte med en spesiell type strø, som blant annet inneholder mikroorganismer.

– Anaerob stabilisering er bra om vinteren når det er veldig kaldt, da kan du stabilisere matavfall frem til våren. Personlig pleier jeg bare å la alt være fryst ute, også kickstarter jeg en varmkompost når jeg har nok materialer. Jeg henter 80 liter hestemøkk med flis, og blander inn 40 liter matavfall. Da går temperaturen opp med en gang.  

Kompost- og hagestatus et drøyt år etter oppstart

Etter å ha samlet inn og tatt i bruk mange gode råd er det på tide med en liten statussjekk på hjemmebane. Selv tenker jeg at vi har blitt kompost-klokere gjennom både praksis og gode råd, men vi har fortsatt mye å lære. Jeg spør mannen min hvordan han synes det går, siden det jo egentlig er han som er kompost- og hageansvarlig.

— Jeg synes det er både praktisk og fint å ikke måtte kjøre alt hageavfallet bort fra hagen. Det er noe litt magisk med å forvandle det til noe som faktisk booster hagen, sier Eivind Tjomsland Spilling.

Akkurat som meg har han tidvis i prosessen blitt enda mer forvirret, som når jeg kom hjem og fortalte at varmkomposten egentlig var en kaldkompost.  

— Noe av det som er forvirrende når man nerder ut på nettet er at folk bruker begrepene om hverandre, så jeg tenker at det er ryddig er å bli enig om hva som er hva.

Komposten vår er ikke ferdig, så vi vet ikke hvordan den vil fungere til jordforbedring, men vi synes den fungerer godt til vårt bruk;

— Jeg synes det er vanskelig å samle nok avfall til å starte en varmkompost. Det vi trenger er jo en funksjonell hverdagskompost hvor vi kan tømme matavfallet etter hvert. Jeg tenker derfor at den løsningen vi har nå passer godt til vårt behov.

Vi er glade for at vi hoppet i det, selv om det var mye vi ikke visste da vi begynte.

— Noen av oss er skrudd sammen sånn at vi vil lese oss opp og gjøre ting riktig fra starten av, men jeg tenker at det er bedre å komme i gang også justere underveis. Naturen bryter jo ned det meste til slutt. Man må ikke miste motet når man leser om alle mulige varianter av kompost på nettet, det er bare å prøve seg frem, avslutter Eivind Tjomsland Spilling.