Skjerpings på potetkvalitet
Foto: Jon Schärer.
Skjerpede krav til kvalitet og utseende krever moden potet og riktig lagring. Halvveis i potethøsten rapporteres det om bra kvalitet, men regn og bløt jord gir noen ekstra utfordringer.
- Høsting under fuktige forhold stiller ekstra store krav til rask opptørking på lageret. Det gir gode vekstvilkår for ulike råtesjukdommer. For eksempel kan tørråtesporer angripe fuktige knoller på bare noen få timer.
Det sier forsker Per Møllerhagen ved NIBIO sin avdeling Apelsvoll på Toten. Det vil også lett følge med fuktig jord under slike høsteforhold. Derfor kreves store luftmengder for å få rask nok opptørking på lageret, poengterer Møllerhagen.
Regn forsinker opptak
- Det har kommet 273 mm de siste 30 døgn, så det ble stopp ei uke, sier potetprodusent Morten Tømte i Eidsvoll. De startet opp igjen sist søndag, og har høstet vel 370 av 900 dekar potet.
- Vi har tatt de arealene med lettest jord, men på tung jord kan vi ikke høste nå, sier Tømte. Han betegner fjoråret som et kanonår, men en kald og sen vår har preget årets sesong.
- Vi har ligget ti dager etter hele tida, og de seneste sortene er fortsatt ikke modne. Men det ser ut til å bli god kvalitet med litt dårligere avlinger enn normalt.
Også i landets største potetområde, Solør-Odal, rapporteres det om bra kvalitet men lavere avlinger. Distriktet har vel 30 000 dekar potet, og 25 prosent av arealet er nå høstet. Såkalte graveprøver som tas til samme tid hvert år, viser 20 prosent mindre avling enn gjennomsnittet.
- Men kvaliteten, spesielt på matpotet ser veldig bra ut, sier Otto Sveen, som er daglig leder i Solør-Odal Landbruksrådgiving.
Pene og stygge poteter
Riktig lagring er viktig for god kvalitet. Men grunnlaget legges i vekstsesongen, påpeker Per Møllerhagen i NIBIO Matdivisjonen.
– Utseendet betyr mye for konsumpotet. Mange er opptatt av rett sort på rett jord. Utseendet påvirkes noe, men forsøk viser at det kan være store variasjoner av samme sort på samme jordart. En flink dyrker kan takle diverse sjukdommer som gir seg utslag i dårlig skall eller utseende, for eksempel skurv.
Men det viktigste er gode settepoteter og at en følger dyrkingsveiledning med det mål å få modne poteter ved høsting, mener forsker Per Møllerhagen ved NIBIO.
Avlingstap er et ressursproblem
- Jeg blir litt trist når jeg hører at norske potetprodusenter årlig mister vel ti prosent av avlingen før den når middagsbordet, forteller phD-kandidat Pia Heltoft ved NIBIO / NMBU. Tapene utgjør store verdier og er et miljø- og ressursmessig problem.
- Mitt doktorgradsprosjekt skal bidra til å finne noen av svarene på hvordan poteter lagres best mulig. Det er viktig at potetene er modne når de kommer inn på lager. Umodne poteter er mer mottakelige for blant annet sykdommer og vanntap. En av de viktigste sykdommer på potetlageret er Fusarium. I mitt prosjekt har jeg satt fokus på hvordan vi forebygger denne sykdommen. Temperatur, fuktighet og luftmengde er også avgjørende for et godt lagringsresultat, sier Heltoft. Hun har bl.a. jobbet med å finne den optimale luftmengden på potetlageret, og håper prosjektet hennes kan bidra til økt kunnskap om potetlagring.
KONTAKTPERSON
Potetforskning på Forsker Grand Prix
Pia Heltoft på Forsker Grand Prix i Oslo. Foto: Morten Günther.
Pia Heltoft sto tirsdag på scenen i Oslo under årets Forsker Grand Prix. Her konkurrerte ti phD-kandidater om å være den beste formidleren av sin forskning. Heltoft har vokst opp på en potetgård i Danmark, og fikk tidlig interesse for planter og især potet. Under tittelen «Kjenn din potet – lagring for optimal kvalitet» presenterte hun problemstillinger og betydning av riktig lagring av potet.
Heltoft gikk ikke til finalen, men leverte en solid presentasjon og fikk gode tilbakemeldinger fra dommerne.
- Jeg synes det gikk riktig bra, forteller Heltoft. Jeg hadde en god opplevelse og følte at jeg hadde publikum med meg. Min ulempe er kanskje at jeg snakker dansk, men det får jeg ikke gjort så mye med. Det beste med å delta var at jeg fikk satt fokus på min forskning.
En bransje i endring
De siste femti årene er norsk potetproduksjon redusert til ca. en tredjedel. Norsk potetproduksjon sysselsetter vel tusen årsverk og omsetter for 636 mill. kroner. Antall potetprodusenter har gått ned 39 % på fem år.
Beregnet årlig forbruk av matpotet per innbygger var 24 kg i 2012, mot rundt 30 kg i 2001. Importert potet utgjør rundt 20 % av totalt forbruk, industri og konsum.
Utseende, skallkvalitet og holdbarhet er viktige konkurransefaktorer for matpotet. Til tross for økt konkurranse og nedgang viser norsk potetproduksjon positive forventinger og klare tegn til satsing for å styrke egen produksjon.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.