Sannsynlig at vi har genredigert mat på bordet innen få år

Tage hovedbilde 3_cropped

CRISPR er genredigeringsverktøyet som forskerne mener kan hjelpe med å løse utfordringer knyttet til alt fra matsikkerhet, klima og bærekraft til sykdom. Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO, tror en oppmykning av EU-lovverket er sannsynlig neste år. Foto: Siri Elise Dybdal

EU vurderer å endre regelverket for bruk av «gensaksen» CRISPR, som i dag har en svært streng lovgivning i Norge og Europa. Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO, tror en oppmykning av EU-lovverket er sannsynlig og at Norge vil bli tvunget til å følge med.

CRISPR kan beskrives som en «gensaks» som kan fjerne, legge til eller bytte ut biter av DNA i alle typer levende organismer, fra planter til mennesker. Forskerne mener dette genredigeringsverktøyet kan hjelpe med å løse utfordringer knyttet til alt fra matsikkerhet, klima og bærekraft til sykdom. Det er grunnen til at CRISPR har blitt kalt århundrets bioteknologiske oppfinnelse.

I Norge er det nå satt ned en offentlig utredningsgruppe som skal oppdatere kunnskapsgrunnlaget om genteknologi og GMO. Gruppen skal blant annet vurdere behovet for å gjøre et skille i lovverket mellom GMO og genredigerte organismer. Bioteknologirådet har allerede anbefalt en oppmykning av regelverket for genredigerte organismer.

Forsker Tage Thorstensen og hans team ved NIBIO, ble i 2020 de første i Norge som lykkes i å bruke CRISPR-teknologi til å slå ut mottagelighetsgener i markjordbær. Ved hjelp av gensaksen CRISPR har forskerne genredigert jordbær for å gjøre dem mer motstandsdyktige mot soppsykdom og redusere behovet for sprøytemiddel. De har også genredigert isbergsalat og har pågående forsøk med hageplanter.

Thorstensen tror at EU nå vil vedta en oppmykning av regelverket for genredigerte planter, som vil legge press på norske myndigheter om å gjøre det samme.

CRISPR-markjordbær.JPG
Forskere ved NIBIO var de første i Norge som lykkes i å bruke CRISPR-teknologi til å slå ut mottagelighetsgener i markjordbær. Dette er gener som gjør plantene mer sårbare for sykdom, spesielt soppsykdom. Foto: Siri Elise Dybdal

Kommer i 2023

I 2018 vedtok EU-domstolen at genredigert mat skulle gå under samme regler som GMO, selv om det ikke settes inn fremmed DNA. Dette var et stort nederlag for forskningsmiljøet som argumenterte med at CRISPR ikke er annerledes enn andre metoder som benyttes for å endre arvestoff:

– Når det gjelder planter er det bare en ny metode for å lage mutasjoner. Siden 1930-40-tallet har det vært tillat å gjøre mutasjoner med bestråling og kjemikalier som lager mange og unøyaktige endringer i arvestoffet, også utenfor de genene man ønsker å endre. Hvorfor skal vi ikke kunne bruke den beste teknologien som er mye mer nøyaktig og som ikke lager mutasjoner der den ikke skal? Det er egentlig helt uforståelig, sier Thorstensen.

Mer kunnskap har kommet på bordet de siste par årene, inkludert en stor rapport fra EU kommisjonen som konkluderer med at GMO-regelverket må endres slik at genredigerte planter ikke reguleres strengere enn tilsvarende planter utviklet ved tradisjonell foredling. EU vurderer nå om lovverket skal forenkles eller endres, og har en pågående høring som avsluttes i slutten av juli. Hit kan vanlige folk komme med innspill til nåværende og fremtidig regulering av genredigerte planter. Et nytt lovforslag er ventet innen utgangen av 2023, opplyser NIBIO-forskeren.

 

En trend i hele verden

Ifølge Thorstensen er det allerede flere genredigerte produkter på markedet i verden, blant annet kom den første genredigerte tomaten nylig for salg i Japan.

Land som Japan, Brasil, Argentina og USA, har sagt at de ikke vil regulere genredigerte planter hvor det ikke er satt inn fremmed DNA som GMO. Disse anses som like trygge som planter utviklet gjennom tradisjonelle avlsmetoder. Også Kina har myknet opp sitt regelverk. Dette er en trend som ser ut til å få gjennomslag i stadig flere land rundt om i verden, også fordi ulikt regelverk vil ha store implikasjoner for handel.

Thorstensen forteller at genredigerte planter nå introduseres i stor fart.

– I USA har det kommet soya med endret fettsyreprofil, hvete som ikke produserer gluten, tørketolerant mais, og mange andre ting er på vei. I Kina foregår det fryktelig mye innen matproduksjonen med CRISPR nå.

 

Problematisk å stå utenfor

– Jeg mener Norge og EU stikker hodet i sanden om vi ikke kommer på banen. For hvordan skal vi regulere import av mat fremover? Det er per i dag veldig vanskelig å spore om maten har vært genredigert. Om det ikke kommer endringer i lovverket kan det for eksempel bli problematisk å handle visse matvarer fra USA. USA regulerer ikke genredigerte produkter like strengt som Norge, og det kan derfor ikke spores at matvaren inneholder genredigerte produkter. Slike handelsbarrierer vil gjøre det svært vanskelig å stå utenfor, tror Thorstensen.

– EU ser at verden ellers beveger seg fremover og at de må gjøre noe, kommenterer Thorstensen.

Dersom EU vedtar en endring vil det kunne påvirke Norge ettersom deler av EU’s GMO-lovgivning er del av EØS-avtalen. Men Norge har en parallell prosess hvor genteknologiutvalget skal utforme en NOU-rapport (Norges offentlige utredninger) innen 1. desember 2022.

– Det er stor enighet innen forskningsmiljøet om en forenklet regulering. Det er naturlig at Norge ser på hva som skjer i EU nå. Vi lever ikke i et vakuum, og Norge vil bli påvirket av denne prosessen. Jeg blir svært overrasket om EU fremdeles konkluderer med at CRISPR skal ha samme regler som GMO. Denne gangen forventer jeg at de foreslår en endring, avslutter Thorstensen.

 

KONTAKTPERSON
Nærbilde CRISPR-plante.JPG
Spirer av isbergsalat som er genredigert med CRISPR ved NIBIO. Foto: Siri Elise Dybdal
FAKTA OM CRISPR

I tradisjonelt landbruk brukes i dag mange ulike foredlingsmetoder, blant annet kjemikalier og radioaktivitet, til å skape genetiske endringer (mutasjoner) som gir ulike versjoner av matplanter. 

I 2012 oppdaget forskere ved Umeå universitet i Sverige imidlertid en ny og mye mer effektiv metode for å redigere gener. CRISPR (Clustered Regularly-Interspaced Short Palindromic Repeats) er en spesialisert «gensaks» som gjør det mulig å klippe ut, sette inn eller korrigere gener eller biter av gener i planter, dyr, mennesker og mikroorganismer.

Med CRISPR kan forskerne gjøre små og nøyaktige endringer i akkurat de genene de måtte ønske. Så lenge forskerne ikke setter inn fremmed genmateriale, er det teknisk sett umulig å skille disse endringene fra en naturlig mutasjon.

Lovene som regulerer GMO-mat både i Norge, EU og i andre deler av verden ble utformet i en tid da genteknologien var tidlig i utviklingen og stort sett begrenset til å sette inn fremmede gener på tilfeldige steder i arvestoffet. Genredigering utfordrer derfor prinsippene som ligger til grunn for lovverket.

Kilde: Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er oppnevnt av Regjeringen, og er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi

Tomater på supermarked.jpg
Genredigerte tomater er nå til salgs i Japan. Med et nytt lovverk kan slike tomater også bli å i finne i norske supermarkeder. Det er per i dag veldig vanskelig å spore om maten har vært genredigert. Blir det ikke endringer i lovverket kan det for eksempel bli problematisk å handle visse matvarer fra land som ikke regulerer genredigerte produkter like strengt. Foto: Siri Elise Dybdal
Crispr-planter.JPG
I 2018 vedtok EU-domstolen at genredigert mat skulle gå under samme regler som GMO, selv om det ikke settes inn fremmed DNA. Dette var et stort nederlag for forskningsmiljøet som argumenterte med at CRISPR ikke er annerledes enn andre metoder som benyttes for å endre arvestoff. Foto: Siri Elise Dybdal

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.