Hvor skeptiske bør vi være til GMO?

COLOURBOX18773391_cropped2.jpg

Illustrasjon: www.colourbox.com

Norge har en av verdens strengeste lover for GMO og mange er svært kritiske til genmodifisering i matproduksjonen. Fagmiljøene hevder derimot at det ville være fornuftig å bruke genmodifisering til å mette en økende befolkning og løse andre viktige samfunnsoppgaver.

- Det er ikke påvist noen negative effekt på helsa av GM-mat. Mye av det som blir framlagt som fakta om genmodifiserte organismer (GMO) av ulike interesseorganisasjoner i media går på tvers av den vitenskapelig dokumenterte kunnskapen vi i dag sitter med. Det sier Tage Thorstensen, som er forsker i avdeling for bioteknologi og molekylær genetikk ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås. 

- GM-mat er like farlig eller ufarlig som mat som er fremavlet på tradisjonelt vis, og den har det samme næringsinnholdet som konvensjonell mat. GMO er så farlig som genene som blir puttet inn. Putter du inn et giftstoff, vil den inneholde gift på samme måte som det finnes mange naturlige planter som er giftige, sier Thorstensen. Det er mengden av giftstoff som avgjør om plantene er farlige eller skadelige for helsa vår.  

Han hevder teknologien blant annet har potensiale til å hjelpe småskalabønder i fattige land med å utvikle kulturplanter som tåler sykdom, tørke og andre klimautfordringer og som ikke er avhengig av dyre kjemikaler. Dette vil kunne bidra til å øke matsikkerheten i fattige deler av verden. Men han sier regelverket setter krav om ekstrem forsiktighet som ikke er vitenskapelig basert. 

- GMO kan ikke kan vurderes under ett, men må vurderes fra tilfelle til tilfelle. Med en slik regulering, som de har i Canada, og til dels USA, er det egenskapen som vurderes. Her i Norge er det teknologien som blir vurdert under ett. Dette er noe som etter min mening er helt feil og diskriminerer mellom ulike teknologier, sier Thorstensen.

 

Strengest i verden

Genmodifisering er endring av organismers genetiske sammensetning ved bruk av gen- og celleteknologi. I Norge har vi en av verdens strengeste lovgivning for GMO og de aller fleste genmodifiserte kulturplantene er det ikke tillatt å importere eller dyrke i Norge. Mange er også svært kritiske til bruk av genmodifiseringsteknologi i matproduksjon, fordi de frykter konsekvensene dette kan ha for helsa vår og miljøet. Blant annet er Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlaget og flere miljøorganisasjoner medlem av Nettverk for GMO-fri mat og fôr. 

Denne holdningen står i sterk kontrast til fagmiljøets syn på GMO. Mange av de som arbeider innen genteknologien mener nemlig at GMO ikke er noen større fare for oss og samfunnet enn annen foredlingsteknologi. 

I sommer skrev 109 nobelprisvinnere under på et brev der de oppfordret miljøgruppen Greenpeace om å revurdere sin langvarige motstand mot GMO. De anerkjente forskerne hevdet at anti-GMO-kampanjen ikke bare er feilaktig og at GMO-mat er helt trygt, men at slik propaganda indirekte kan bidra til hungersnød fordi den skremmer utviklingsland fra å ta i bruk teknologien.

Så er GMO en trussel mot samfunnet slik det ofte fremstår - eller er frykten for genmodifiserte organismer irrelevant slik Nobelforskerne påstår?

ef-20130612-132249.jpg
- GM-mat er like farlig eller ufarlig som mat fremavlet på tradisjonelt vis, sier forsker Tage Thorstensen, NIBIO. Foto: Erling Fløistad.
 

Føre var

En av grunnene til at vi i Norge er såpass skeptiske til GMO henger sammen med føre-var-prinsippet. I praksis betyr det at for sikkerhets skyld forbyr vi noe vi ikke fullt vet konsekvensene av. Debatten rundt GMO har nok også til en stor grad vært farget av mange myter og udokumenterte påstander om konsekvensene av genteknologi. Med kallenavn som «frankenfood» er det kanskje ikke rart at mange får sterke negative assosiasjoner til helseeffekten av genmodifisert mat. Samtidig har det i dag blitt produsert GM-mat i snart to tiår uten at det er vitenskapelig dokumentert med godkjente studier at det er negative helsekonsekvenser for mennesker eller dyr som følge av inntak av denne maten. 

- Man ser stort sett negativt på GMO i Norge. Det er føre-var-prinsippet som ligger til grunn for dette. Det er viktig å vurdere hva risikoen er - om vi bruker denne teknologien eller om vi ikke gjør det. Spørsmålet er jo også hva man risikerer ved ikke å bruke det. Vi skal jo videre og det er viktig å være nysgjerrig på nye muligheter, men det er nyttig og nødvendig også å være kritisk. Men det er land som har brukt denne teknologien i mange år, sier Arne Hermansen, direktør for Divisjon for bioteknologi og plantehelse ved NIBIO.

For å finne fram til hva som er fakta når det gjelder GMO, mener Hermansen at vi må forholde oss til vitenskapelig dokumentasjon.

- I Norge er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) et nøytralt organ som ser på data og kilder og trekker konklusjoner. På europeisk nivå er det European Food Safety Authority (EFSA). Det er vurderingene deres vi bør forholde oss til. 

Han sier videre at det finnes en del grupperinger som ikke stoler på vitenskapen i denne sammenhengen. Disse stiller spørsmålstegn ved kompetansen og kommer med udokumenterte påstander, noe som fører til konspirasjonsteorier og motstand mot GMO.

Han påpeker dessuten at det alltid vil være teoretisk mulig at noe kan være skadelig og at det er dette som gjør GMO-debatten så utfordrende. 

- Folks meninger blir farget av mange ting rundt oss. Ingenting er dessuten svart hvitt eller risikofritt i livet. En del av utfordringen er derfor å enes om hva som er tilstrekkelig liten nok risiko i forhold til å tillate GMO-produksjon og produkter her til lands.

Hermansen tror ikke det har vært heldig at omstridte multinasjonale selskaper som Monsanto har vært pådrivere innen genteknologien, og sier dette nok har vært med på å gi GMO et dårlig rykte i manges øyne. Ettersom genteknologi er et verktøy vil det stå og falle på hvordan det blir brukt.

mg201109_DSC_9543.jpg
GMO har hittil i hovedsak vært benyttet i avlinger for å øke motstandskraften mot insekt og toleransen mot ugrasmidler, samt i mikroorganismer for å fremstille enzymer. Foto: Morten Günther.

Planteforedling er ikke noe nytt

Siden mennesket begynte med jordbruk og husdyrhold for rundt 11 500 år siden har vi drevet utvalg av individer med egenskaper som har blitt krysset eller avlet gjennom generasjoner for å få bedre avlinger og produksjon. Det er dette utvalget gjennom tusener av år som har gitt oss de kulturplantene vi dyrker i dag. 

Å utvikle nye plantesorter er nødvendig både for å kunne holde avlingene på dagens nivå og for å kunne øke matproduksjonen, samt for å gjøre jordbruket i stand til å takle nye plantesykdommer, nye produktkrav og produksjonsmetoder. Foredling er også et viktig verktøy for tilpasning til klimaendringene som kan gi store utfordringer for landbruket. 

I Norge er planteforedling samlet i selskapet Graminor AS. Graminor driver foredling av de viktigste kulturvekstene i Norge, deriblant gras og kløver til fôrproduksjon, korn, potet, frukt og bær. I den moderne planteforedlingen brukes blant annet radioaktiv stråling eller dypping av frø i giftige kjemikalier for å fram tilfeldige mutasjoner. Ved en slik kunstig seleksjon prioriteres de egenskapene man ønsker, men det kan også følge med andre egenskaper som er mindre gunstige. Det gjør at det er vanskelig å forutsi resultatet. Tradisjonell foredling tar derfor også lang tid. 

Gjennom genteknologien er det nå mulig å kontrollere overføring av utvalgte gener til en celle eller organisme. Dette kan brukes til å framskaffe ønskede egenskaper raskere og mer presist enn ved avlsarbeid. Denne genteknologien har hittil i hovedsak vært benyttet i avlinger for å øke motstandskraften mot insekt og toleransen mot ugrasmidler, samt i mikroorganismer for å fremstille enzymer. Det er dette vi i dag referer til som GMO.

- GMO er egentlig veldig mye. GMO er en teknologi og ikke et produkt, og det er derfor viktig at hvert enkelt genprodukt vurderes individuelt. Dette bør også gjelde planter som er utviklet med mer tradisjonelle metoder. Til nå har denne teknologien for det meste blitt brukt til fordel for bøndene og ikke for forbrukerne. Men andre GMO-er er under utvikling, og mange er allerede utviklet men mangler godkjenning, sier Thorstensen.

 

GMO-planter på markedet

Så langt er de mest kjente og utbredte GMO-ene såkalte Bt-planter tilsatt et gen som produserer et protein som er giftig for bestemte insektlarver, samt Roundup Ready-planter - åkervekster som tåler sprøyting med ugrasmiddelet Roundup. I utlandet har for øvrig dette proteinet, Bt-toksin, vært anvendt som plantevernmiddel innen økologisk produksjon i flere tiår. 

Roundup er et sprøytemiddel mot ugras som selges av det multinasjonale konsernet Monsanto, som også har utviklet de Roundup-resistente, genmodifiserte plantene. Denne forbindelsen har blitt sterkt kritisert, for at de har produsert et produkt som gir dem selv profitt uten å tilføre noe til forbrukerne. Dessuten kan ukritisk sprøyting av en slik resistent plante potensielt føre til økt bruk av sprøytemiddelet, som kan føre til resistens i ugras.  

Virkestoffet i Roundup heter glyfosat. Dette stoffet har også i senere tid vært omstridt fordi det er hevdet at det potensielt kan være helseskadelig. Det har vært øvet et sterkt påtrykk fra øko- og miljøbevegelsen i Europa for å få stoffet forbudt. Glyfosat er av International Agency for Research on Cancer (IARC) plassert i kategori 2A på listen over potensielt kreftfremkallende stoffer, for øvrig sammen med rødt kjøtt, varmt drikke og skiftarbeid. Thorstensen påpeker at det ikke er noe som tyder på at de grenseverdiene som er satt av EFSA og som er basert på vitenskapelige studier, er farlige for helsa vår. 

- Men det er klart at der er det ting man må passe på når det gjelder plantevern. Sprayer du med glyfosat år etter år, kan det føre til seleksjon av ugras som er resistent og som kan formere seg og bli et problem dersom man fortsetter å bruke det samme ugrasmiddelet. Da får man det mange medier kaller «superugras», men som i realiteten er vanlig ugras som har blitt resistent på samme måte som det kan bli resistent i konvensjonelt landbruk. Det er mange ulike ugras i Norge som har blitt resistente. Eller ta antibiotikaresistens i helsevesenet som man har sett i Europa der de har vært mindre strenge i forhold til bruken enn i Norge. Brukes GMO ukritisk, er faren større for at man kan få problem med resistent ugras, fastslår Thorstensen.

COLOURBOX6538231.jpg
Golden Rice. Foto: www.colourbox.com.

Golden Rice

En annen viktig genmodifisert plante er Golden Rice - ris som produserer betakaroten som omdannes til A-vitamin i kroppen. Ideen var at risen skulle kunne distribueres fritt i u-land hvor A-vitaminmangel både fører til at mennesker blir blinde og dør. 

Men det har vært stor motstand mot denne risen i visse miljøer og prøvefelt har blitt rasert av aktivister, forteller Thorstensen. Dette er ifølge genforskeren en av flere grunner til at arbeidet har blitt forsinket og risen ikke har blitt godkjent. Han hevder argumentene fra aktivistene hele tiden har svingt etter hvert som argumentene har blitt tilbakevist - først var risen helsefarlig fordi det var GM-mat, så var ikke avlingene store nok osv. 

- En studie utført på kinesiske barn viste at betakaroten i Golden Rice er en effektiv kilde til A-vitamin, men publikasjonen ble til slutt trukket tilbake etter at Greenpeace klaget på at det manglet samtykke fra foreldrene til barna som var med i studien. Det er altså ikke konklusjonen i artikkelen, men en formalitetsfeil som gjorde at artikkelen til slutt ble trukket tilbake. 

Han hevder at det er vanskelig for forskerne bak Golden Rice å fullføre forskningen fordi de hele tiden blir aktivt motarbeidet.

- Hvordan skal man klare å gjøre god forskning når man hele tiden blir bekjempet på den måten? Dette har gjort at Golden Rice har blitt forsinket, hevder Thorstensen. 

Den midlertidige stoppen i arbeidet med Golden Rice var også en del av begrunnelsen for at de 109 Nobelprisvinnerne tok til motmæle mot Greenpeace-opposisjon mot GMO.

 

Nye framskritt

Thorstensen forteller at det i senere tid har skjedd store fremskritt innen genteknologien i som kan gjøre prosessen enklere. Den siste utviklingen knyttet til genmodifisering er CRISPR-teknologi (Clustered regularly interspaced short palindromic repeats), som ble kåret til årets gjennombrudd i 2015 av tidsskriftet Science. Dette er en ytterligere forbedring i forhold til dagens GMO-teknologi og gir muligheten til å endre eller redigere det genetiske materialet i en plante eller et dyr raskere, med større nøyaktighet og finesse og også billigere enn konvensjonell avl eller genteknologi. Det går også an å gå inn og redigerer genomet i stedet for å sette inn nye gener, noe som skiller denne teknologien fra GMO. 

- Med CRISPR kan du lage mutasjoner akkurat der du vil bruke det, redigere bort eller bytte et gen med genet fra en annen plante. For eksempel kan du bytte ut genet i en plante som er lite tørketolerant med et gen som gjør den tørketolerant. Da har du i henhold til alle definisjoner og regelverk laget en GMO. Men hvis du bare tar ute noe eller lager er mutasjon, introduserer du ikke noe nytt. Det store spørsmålet er da om dette skal defineres som en GMO. Sverige er et foregangsland på dette området. Mens de venter på EUs konklusjon, har de gitt en foreløpig godkjenning til CRISPR-teknologien så lenge den bare brukes til å fjerne eller redigere gener som allerede finnes i planten, er det ikke noe begrensninger verken på bruk eller dyrking, opplyser NIBIO-forskeren. Han forteller at svenske forskere allerede har utviklet en CRISPR-kål. 

Forskeren er nå spent på å se hvordan CRISPR teknologien vil bli regulert i Europa og her hjemme. Han sier det ikke ennå er tatt en avgjørelse på dette i EU. Bioteknologirådet har heller ikke tatt et standpunkt, men er interesserte i å diskutere det og vil komme med en anbefaling. 

- GMO-planter som nå vurderes her i Norge ble godkjent for 15 år siden i USA. Det tar fryktelig lang tid å gå gjennom disse prosessene. Skal vi ha det samme kontrollregimet med denne nye teknologien, vil lang tidsbruk også bli tilfelle med CRISPR. Blir reglene i EU imidlertid som i Sverige, vil det bety at genteknologien også kan benyttes av forskningsinstitutter og bedrifter som vil lage sunnere planter tilpasset norsk miljø. CRISPR er uten tvil det mest effektive verktøyet vi har, mener Thorstensen.

 

Helse og miljø

Følgene for helsa og for miljøet er de to mest omdiskuterte områdene når det gjelder GMO. Thorstensen sier at det er viktig å påpeke at det ikke er teknologien i seg selv som kan føre til problemer og innebære en risiko for helse og miljø, men hvordan teknologien blir brukt. 

Når det gjelder helseeffekter har det vært ett utall uavhengige studier tilgjengelig for alle som viser at GM-mat er like sikker som annen mat.
 
Ifølge Bioteknologirådet var i 2013 rundt 80 prosent av soyaen som ble produsert i verden genmodifisert. Soya brukes til en rekke formål, for eksempel matolje, melk, mel og kjøtterstatning. Hele to tredjedeler av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens. 

Når det gjelder plantevern og miljøet kan det være noen utfordringer med GMO. Thorstensen sier at det kan være en teoretisk risiko for at genmodifiserte planter kan overføre nye egenskaper til viltvoksende, beslektede arter gjennom uønsket kryssing, særlig dersom de genmodifiserte plantene og ville slektninger sprer pollen over store strekninger. I Norge kunne genmodifisert raps ha en slik negativ effekt, mens med andre planter vil det være mindre fare for en slik spredning via luft. Dette har likevel vist seg å være et lite problem i land hvor man dyrker GMO-vekster, og sannsynligheten kan minimaliseres ved bruk av buffersoner mellom konvensjonelle og GM-åkre, og utsåing på forskjellig tidspunkt slik at pollineringen ikke skjer samtidig. 

Genmodifiserte BT-planter med insektgift kan ifølge Bioteknologirådet dessuten være skadelig også for andre insekter og dyr som ikke skader avlingen og samtidig har viktige oppgaver i økosystemet. 

- Dette illustrerer veldig godt hvorfor GMO ikke kan dømmes under ett, men vi må vurdere fra plante til plante, påpeker han.

 

Tapte muligheter

Thorstensen mener de som potensielt kan ha størst utbytte av GMO er de fattige småbøndene, men tror dagens glyfosat-resistente GM-planter har liten nytte for en småskalabonde i Afrika.

- Han trenger noe som kan tåle tørke, sykdom og klimaendringer, uten at man trenger å kjøpe dyre kjemikaler. Dette kan du oppnå kjappere ved å bruke GMO, påpeker genforskeren. 

Han forteller at i Uganda har sopp og bakteriesykdommer vært et kjempeproblem for bananproduksjonen. Nå har forskere ved et lokalt institutt laget GMO-banan som kan motstå dette.

- Banan er en plante det er veldig vanskelig å krysse inn resistensgener med fra andre sorter. Men nå har forskere tatt et gen fra en paprikaplante og brukt det til å gjøre bananen resistens mot sykdom. Lokale bønder er selvsagt veldig interessert i å bruke denne bananen, men først skal den godkjennes. Skal vi ha et testregime som tar en årrekke, vil mange bønder gå glipp av dette og må legge ned. Det er bare denne teknologien som går gjennom et slikt kontrollregime. Dersom du skal ha det så strengt bør det gjelder for alle. 

Charles Arntzen and Jihong Liu Clarke.jpg
Seniorforsker Jihong Liu Clarke (t.h.) sammen med professor Charles Arntzen, da han besøkte Ås høsten 2014. Liu Clarke jobber blant annet med å utvikle en vaksine mot denguefeber. Hun ble inspirert av Charles Arntzen, mannen bak Ebolamedisinen ZMapp. Vaksinen vil være basert på den same teknologien som brukes i ZMapp. Foto: Morten Günther.

 

Ikke bare til mat

Jihong Liu Clarke, seniorforsker ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse ved NIBIO er opptatt av at debatten rundt GMO også får fram at denne teknologien ikke bare handler om matproduksjon. 

- Å bidra til GM-mat er bare en tilnærming. GM-teknologien har også et stort potensial til å løse andre viktige samfunnsoppgaver. Vi kan gjøre så mye med denne teknologien, som å produsere livreddende medisiner, enzymer for nedbryting av skogbasert biomasse for å nevne noen. Blant annet er ebola-medisinen ZMapp et eksempel på hvordan genteknologi kan redde liv. 

Hun sier forskere i dag bruker vanlige planter til å utvikle nye medisiner og vaksiner ved hjelp av genteknologi. Clarke har selv flere prosjekter som bl.a. har til hensikt å utvikle Denguefebervaksine, laksevaksine og industrienzymer i planter hvor hun benytter genmodifiseringsteknologi. 

- Det er veldig mange fordommer mot GMO. Men vi kan ikke lukke øynene for alle sidene av denne teknologien som kan bidra til verdiskapning og bioøkonomi. 

Clarke mener det var en stor feil at forskerne ikke gikk ut tidlig nok og forklarte om potensialet. 

- Å være redd for noe nytt er naturlig, særlig når det er noe som skal gjennom kroppen vår. Da er det vitenskapens oppgave å forklare og tilpasse kommunikasjonen. Jeg tror dessverre kanskje det er for sent å endre folks synspunkt på GMO, men jeg håper vi lærer av tabben og kommuniserer bedre nå i forhold til CRISPR-teknologien, sier Clarke. 

- Vi må ikke å la skepsisen stå i veien for alle mulighetene denne teknologien innebærer, avslutter hun. 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.