Riktig skjøtsel gir sterkere skog og færre strømbrudd

IMG_9859

Her går hovedstrømforsyninga til Volda over en vindutsatt kolle. Derfor er det viktig at skogen blir stabil og sterk. Etter avtale med grunneier ble det satt igjen juletrær som skal tas ut i år. Foto Hans Peter Eidseflot, Mørenett.

Trær nær kraftgater kan falle på strømlinjer og forårsake strømbrudd og store kostnader for det norske samfunnet. Klimaendringer fordrer at både skognæringen og kraftbransjen tar høyde for heftigere vær i årene fremover. En ny tynningsmetode skal gi sterkere skog nær kraftgater og redusere faren for strømbrudd.

- Det er alltid et problem å ha stor skog inntil kraftlinjene, forklarer seniorforsker Svein Solberg ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Solberg er koordinator for prosjektet Sterkere skog som har som mål å redusere antall hendelser der trær blir liggende over kraftlinjene og fører til stans i strømleveringen. Hvert fjerde strømbrudd i Norge skyldes trær som faller ned på strømlinjene.

- Sammen med nettselskapene og Meteorologisk institutt ønsker NIBIO å utvikle en verktøykasse av ulike tiltak for å hindre trefall på linjene. Prosjektet Sterkere skog skal gi råd og innspill både til kraftnæringen og skogbruksnæringen. Vi skal gi råd og utveksle erfaringer med dem som driver skognæring og til skogeierne, sier skogforsker Svein Solberg.

Deltakerne i Sterkere skog prosjektet
Deltagere i "Sterkskog"-prosjektet: Hans Peter Eidseflot, Mørenett; Jon Anders Krokann, TrønderEnergi Nett; Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt; Kjell-Olav Bjerknes, Hafslund Nett; Åge Øibakken, Eidsiva Nett samt Svein Solberg, NIBIO. Bildet er fra en utferd ved Ørsta. Foto: Lars Sandved Dalen.

Dårlig vær skaper problemer

I bratte, skogdekte vestlandslier, over hele Sunnmøre, baner Mørenetts kraftgater seg veg. Mye vind og snølast gjør at trær som vokser nær kraftgatene blir en utfordring for leveringssikkerheten.

Driftsleder Hans Peter Eidseflot i Mørenett forklarer hvorfor det er så viktig med riktig skjøtsel av skog langs kraftlinjer.

- Jo tidligere du begynner, desto bedre er det. Det handler om å gi færre trær bedre plass. Da får rotsystemet utvikle seg og stammen blir tykkere. Det gir litt kortere og tykkere trær som står bedre i dårlig vær med mye vind og snølast. Populært kan du si at stuttere og buttere trær gir sterkere skog.

Egne avtaler mellom nettselskapene og skogeier sikrer rydding i et 12-14 meter bredt område langs selve kraftlinjene. Men trærne langs linjene kan bli både 20 og 25 meter høye, så det er veldig mange trær – også utenfor dette ryddebeltet – som kan nå linjene om de faller. Og jo større og høyere trærne blir, desto mer utsatt er de for å blåse over strømlinjene og forårsake kostbare strømbrudd.

Dette ønsker nettselskapene å gjøre noe med.

- Vi ønsker å få til en vinn-vinn-situasjon med skogeier, forklarer Eidseflot.

Nettselskapene ønsker en sterkere skog i beltet langs kraftgatene, for å på den måten hindre trefall på linjene i årene fremover.

- Vi kan tynne denne ungskogen gratis for skogeier, og det kan gjøres individuelt ut fra skogens beskaffenhet og skogeiers ønsker for skogen sin, påpeker Eidseflot.

 

Undersøker kraftigere tynning langs linjene

Det er ikke bare på vær- og vindutsatte Vestlandet at trær utgjør en trussel for strømforsyningen.

- Trefall på linjenettet er et stort og økende problem over hele landet, og den viktigste årsaken til lengre strømbrudd, forklarer Eidseflot.

I samarbeid med Meteorologisk institutt og NIBIO har nettselskapene TrønderEnergiNett, Eidsiva, Hafslund, Agder og Mørenett derfor satt seg som mål å utvikle kunnskap som kan gi en sterkere skog og enda sikrere strømleveranser.

Ulike skjøtselsregimer har vært diskutert, en egen ryddeveileder for kraftgater er utviklet, to rapporter om sårbarheten til kraftlinjer er publisert og det er inngått samarbeid med Skogkurs (Skogbrukets kursinstitutt) om en serie kurs for dem som lever av å rydde vegetasjon under kraftlinjer.

Nå skal også skogen utenfor kraftgatene få sin egen skjøtselsplan. Den nye metoden består av kraftig tynning i den unge skogen nær kraftgatene.

- Målet er å ta problemet ved roten, bokstavelig talt, og tynne ung skog med tanke på å bygge opp en sterkere skog rundt kraftlinjene.

IMG_9880
Denne kraftlinja går gjennom et gammelt, tilbakeført grustak der det er plantet furu. Her var det ekstremt mye naturlig foryngelse av gran og lauv – over 1000 trær per dekar! Foto: Hans Peter Eidseflot, Mørenett.

Tynningsforsøk skal gi kunnskap om sterkere skog

Nå ønsker nettselskapene og forskerne å teste om teoriene om kraftigere tynning også kan fungere i praksis. I samarbeid med lokale skogeiere er det valgt ut 4-6 prøveflater i hvert av de fem nettselskapenes områder – Trøndelag i nord, Møre i vest, Agder i sør og Hedmark og Østfold i øst.

Robert Østreng i firmaet Skogskraft AS er hyret inn for å koordinere og gjennomføre deler av tynningsforsøkene. Østreng har mastergrad i skogbruk og firmaet har i løpet av høsten 2017 vært på besøk hos ulike skogeiere og skogeiendommer i Trøndelag, Akershus og Aust-Agder.

Østreng legger stor vekt på betydningen av å ha et godt samarbeid med grunneier.

- Sammen med skogeier velges det i nærheten av kraftgatene ut normal skog i ungskogfasen og skogeier intervjues om holdning til tilskudd, kostnader og planer for det samme området, forklarer Østreng.

Deretter registreres bonitet, det vil si hvor gode vokseforholdene er, treslag, jordtype og dybde på jorda, hvorvidt skogen har vært plantet eller naturlig forynget, samt tidligere skjøtsel.

- Dette skjøtselsbeltet er utenfor det såkalte klausulerte ryddebeltet under kraftgaten, men det er nettopp disse trærne – utenfor kraftgaten – som er den største årsaken til at vi har strømbrudd i Norge, forklarer Østreng.

Mens det vanligvis settes igjen ned mot 150-200 trær per dekar ønsker nettselskapene – ut fra forskernes råd – å redusere treantallet helt ned mot 80-100 trær per dekar, samt å åpne opp mest nær kraftgaten. Samtidig tas det høyde for hvor høye trærne på stedet kan bli. Målet er at skjøtselsbeltets bredde skal være lik forventet trehøyde på stedet – ut fra bonitet og treslag.

Østreng forklarer at vurderingene varierer fra sted til sted og at det gjøres lokale tilpasninger. For eksempel på Vestlandet, der det er brattere, ryddes det mer på oversiden av kraftgaten.

Kraftig ungskogpleie vil kunne gi sterkere skog i mange år frem i tid.

- Tiltakene har en tidshorisont på kanskje 30-50 år, og vil ha stor betydning for beredskap og sikre strømleveranser i en stadig mer værutsatt fremtid, forklarer Østreng.

IMG_9861
Her stod det plantet gran med seintvoksende furu over. Uten den tynningen som nå er gjort, ville det om 20 år stått lange tynne grantrær med dårlig stabilitet her. Denne uttynningen har både skogeieren og netteieren fordel av. Foto: Hans Peter Eidseflot, Mørenett.

Kraftig tynning skal gi færre trær og sterkere skog

- Målet er mer robuste kantsoner inn mot kraftgatene, og at tynningene er et engangstiltak som utføres én gang i løpet av bestandets levetid, forklarer leder for Sterkere skog-prosjektet Hans Peter Eidseflot, til daglig driftsleder i Mørenett.

- Det er jo skogeier som bestemmer hvordan skogen skal se ut og meningene kan variere mye fra skogeier til skogeier. Men erfaringsmessig er det viktig å komme inn så tidlig som mulig.

Utgangspunktet er at det vil være billigere og bedre å tynne i ung skog enn i eldre skog, og at kraftig tynning og lavt gjensatt treantall vil gi sterkere skog.

- For skogeier kan en slik skjøtselstynning innebære sparte kostnader til ungskogpleie. Samtidig kan det gi noe mer kvist og lavere kvalitet, og skogeier får noe redusert tømmervolum. Dette kan på den andre siden bety noe lavere inntekter for skogeier, påpeker Eidseflot.

Derfor gjør nettselskapene nå praktiske forsøk for å få til best mulige løsninger for begge parter.

- Skjøtselstiltakene skal være enkle å få til i praksis, og uten at det blir tap for skogeieren. Vi ønsker å få frem forskningsbaserte løsninger som både skogeier og nettselskapene kan leve med, sier Eidseflot.

Utregninger utført i prosjektet Sterkere skog viser positiv kost-nytte av skjøtselstiltakene – både for nettselskapene og skogeierne. For nettselskapene er dette lønnsomt i et 40-årsperspektiv, men Eidseflot påpeker at skjøtselstiltakene ikke innebærer noen endringer i de allerede eksisterende avtalene mellom skogeier og nettselskapene.

 

Lønnsomt med sterkere skog

For Hans Peter Eidseflot i Mørenett er ikke sterk vind og trefall bagateller. Spesielt etter stormen Dagmar i 2011 har kostnadene til skogrydding langs linjenettet i Norge økt og disse er i dag på 400 millioner kroner i året. I tillegg kommer kostnader på over 100 millioner kroner til reparasjoner og bøter for ikke-levert kraft.

- Med mer ekstremvær i vente, er det ventet at problemene mer trefall over kraftlinjer kommer til å øke. Mer skog og flere høye trær er også med på å øke risikoen for at trær faller over kraftlinjene. Utfordringene er spesielt store på Vestlandet og i skogfylkene Hedmark og Oppland, forklarer Eidseflot.

- Mer stormsterke trær vil imidlertid gjøre skogen bedre i stand til å stå imot belastningen fra vind og snø, påpeker Eidseflot.

Å bygge opp en slik sterkere skog er imidlertid ikke gjort over natten.

- Det er et langsiktig, og samfunnsmessig svært lønnsomt prosjekt. Til sammen er det ventet at tiltakene i prosjektet Sterkere skog hvert år vil gi innsparinger på 100 millioner kroner, avslutter Eidseflot.

KONTAKTPERSON
Sterkere skog

Prosjektet Sterkere skog har et budsjett på 3,1 millioner kroner og går til sommeren 2018. Prosjektet er delfinansiert av Forskningsrådets ENERGIX-program. Prosjektdeltagere er nettselskapene Agder Energi Nett, Eidsiva Nett, Hafslund nett, Mørenett og TrønderEnergiNett, samt Meteorologisk institutt og NIBIO.

Det er Mørenett som er eier av prosjektet og NIBIO har det koordinerende ansvaret.



Sterkere skog prosjektdeltakere

Agder Energi Nett eier og drifter 21 300 km regional- og fordelingsnett i for levering av strøm til 195 000 kunder i Agder-fylkene.

Mørenett AS eier og vedlikeholder et kraftnett med om lag 6 514 km linjer og kabler (fra 11 til 132 kV), 2 563 nettstasjoner og 28 transformatorstasjoner. Distribusjonsnettet er i 12 kommuner på Sunnmøre. Regionalnettet dekker i tillegg kommunene Sandøy, Haram, Vestnes, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven og Stranda. Mørenett har om lag 62 000 kunder i distribusjonsnettet.

Eidsiva Nett bygger, driver, vedlikeholder og fornyer et strømnett med en utstrekning på om lag 22 000 kilometer. Selskapet eier og drifter regional- og distribusjonsnett i Hedmark og Oppland, og har områdekonsesjon for distribusjon av strøm i 15 kommuner i Hedmark og fem kommuner i Oppland. Området har en samlet befolkning på om lag 250 000 personer. Antall kunder er 155 000.

Hafslund nett sørger for at 1,5 millioner mennesker i Oslo, Akershus og Østfold har strøm i kontakten. Selskapet har 700 000 kunder, som gjennom 44 000 km luftledninger og jordkabler og 17 500 nettstasjoner mottar 17,7 milliarder kilowattimer hvert år.

TrønderEnergiNett har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av et fylkesomfattende regionalnett i Sør-Trøndelag og distribusjonsnett i tretten kommuner.

Hans Peter Eidseflot. Foto: Lars Sandved Dalen.
Hans Peter Eidseflot, Mørenett; Jon Anders Krokann, TrønderEnergi Nett; Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt; Kjell-Olav Bjerknes, Hafslund Nett; Åge Øibakken, Eidsiva Nett samt Svein Solberg, NIBIO. Foto: Lars Sandved Dalen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Trefall på linjene forårsaket av vind og snø er et stort og økende problem for nettselskapene. En endring av skogbehandlingen kan redusere dette problemet. En langsiktig oppbygging av stabil skog bør gjøres der det i dag er ungskog, og dette gjøres i hovedsak ved å gi tynne ut i ungskogfasen og la trærne får god plass til å utvikle solide rotsystemer og trestammer, samt å tilstrebe en homogen skog med rettvokste trær med regelmessige, symmetriske trekroner. Man oppnå da en høy enkelttre-stabilitet. Det anbefales at trærne langs kraftlinjene generelt har et D/H-forhold på minst 1,5 (diameter i brysthøyde målt i cm dividert på trehøyde målt i m), mens dette forholdet bør økes der det er høy risiko eller høy KILE-kostnad, og det kan reduseres der risiko og KILE er lav. Der det i dag er eldre og gammel skog må man unngå hogst, eller være varsom med hogst, særlig bredding og tynning. I eldre og gammel skog består stabiliteten i stor grad av sosial stabilitet, dvs at trærne støtter og skjermer hverandre, og den sosial stabiliteten reduseres ved hogst. Hvor langt man bør gå i en ny og endret skogbehandling på en gitt linjestrekning avhenger av risikofaktorer og konsekvens (KILE –kostnader) på denne strekningen. I det langsiktige arbeidet med å bygge opp stabil skog fra ungskogfasen må man ta hensyn til risikofaktorene på stedet som sådan. Disse risikofaktorene består av jorddybde og andre jordbunnsforhold som påvirker trærnes mulighet til solid forankring med rotsystemet, av den terrengmessige eksponeringen for vind, samt hvor klimatisk utsatt stedet er for sterk vind og sterke snøfall med våt snø. I det kortsiktige arbeidet der man har eldre og gammel skog må man også ta hensyn til risikofaktorene ved den skoen som står der nå. Dette er faktorer som D/H-forhold, trehøyde, treslag, homogenitet på skogen og trærnes helsetilstand.