Presisjonsskogbruk skal bekjempe råtesopp
Rotkjuke. Foto: Halvor Solheim.
Rotkjuke koster samfunnet mange millioner kroner hvert år. I dag møtes internasjonale aktører og forskningsmiljøer på Gardermoen for å diskutere felles strategier og metodikk som kan bekjempe soppen.
Råtesoppen rotkjuke (Heterobasidion parviporum) er en av granas aller verste fiender, og den utgjør et betydelig økonomisk problem for skognæringen. I Precision - et stort, fireårig prosjekt - skal forskere og skognæringen sammen utvikle metoder som kan begrense spredningen av soppen.
– Precision er et veldig spennende prosjekt, forteller prosjektleder og forskningssjef Rasmus Astrup i NIBIO. Prosjektet kombinerer nye metoder med ny teknologi og er derfor helt i forskningsfronten. Samtidig tar prosjektet sikte på å løse et konkret og faktisk problem for skognæringen.
Rotkjuke – en skjult fiende
Skog utgjør omtrent 38 prosent av landarealet i Norge og er en viktig og fornybar ressurs. I 2018 ble det høstet 10,7 millioner kubikkmeter tømmer mens den årlige tilveksten er på hele 25 millioner kubikkmeter tømmervirke. Råtesopp er et betydelig problem i norske skoger. Gran, som er vårt viktigste treslag, er svært utsatt. Råte medfører årlige tap på over 100 millioner kroner, og utbredelsen av råte er økende.
- Det er vanskelig å se symptomer på at trær er angrepet av råtesoppen, forteller Astrup. Av den grunn er det utfordrende å påvise råte blant stående grantrær.
Sensorer på fly er ett av verktøyene som kan brukes for å samle data om trærnes helsetilstand og dernest for å påvise råte. Sensorene samler data fra forskjellige bølgelengder, såkalte hyperspektrale data. Dataene kan samles fra fly, satellitter, droner eller manuelt i felten.
Hogstmaskiner kan også registrere om treet er råttent, og hvor høyt opp i treet råten går. Denne informasjonen kan så kombineres med hyperspektrale data fra satellitt, fly og droner før hogsten skjer. Slik kan en forutsi hvor de råteskadede trærne befinner seg i skogen.
Stort samarbeid
I dag og i morgen samles forskere og skogsentreprenørene i prosjektet for å diskutere erfaringer og avgjøre endelig metodikk for logging av råtedata fra hogstmaskiner.
– Vi er kjempeheldige som har et slikt fenomenalt lag av næringsaktører med oss i prosjektet, sier professor Terje Gobakken fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
– Uten dem hadde dette vært umulig å gjennomføre. Nå begynner dataene å komme inn fra hogstene, så vi klør i fingrene etter å sette i gang.
KONTAKTPERSON
Rasmus Astrup
Forskningssjef
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 941 51 660 rasmus.astrup@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Fakta om rotkjuke
Råtesoppen granrotkjuke (Heterobasidion parviporum) er den vanligste råtesoppen som infiserer gran. Som navnet sier angriper soppen røttene, men den sprer seg også oppover i stammen, hvor den kan nå en høyde på 12 meter. Grantrær kan være sterkt angrepet av råtesopp og dermed ha ødelagt tømmerkvalitet selv om det knapt nok synes på utsiden av treet.
Råtesoppens sporer såres av vind, vann eller fugler. Sporene vokser oftest på snittflater etter felte trær, men også i sår i stamme og røtter på stående trær. Når soppen er etablert spres den via trærnes røtter.
Precision
Precision-prosjektet har som mål å utvikle et rammeverk for presisjonsskogbruk slik at en kan redusere råte i norsk skog og dermed forbedre ressursutnyttelsen, minimere tap og øke den økonomiske bærekraften til den norske skogsektoren. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd og Skogtiltaksfondet og pågår fra 2018-2021.
Deltagere i Precision er ulike aktører innen forskning og næring: Allskog skogeiere , At skog, Glommen skog, Gundersen & Løken AS, Mjøsen skog, NMBU, NIBIO, Norskog, Norges Skogeierforbund, Terratec, Skogkurs og Viken Skog.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
