Plantehelse fra fortid til bioøkonomi

ef-20160616-091357_cropped.jpg

Arne Hermansen og Leif Sundheim. Foto: Erling Fløistad.

Torsdag 16. juni var det duket for storstilt jubileumsfest på Ås i anledning 125 års jubileet for planthelseforskningen i Norge. Det store spørsmålet var: Hva har plantehelseforskningen i Norge betydd og hvilken betydning vil forskningen få for bioøkonomien og det grønne skiftet?

- God plantehelse har vært helt avgjørende for den store bragden det faktisk har vært globalt, å skape noenlunde nok og trygg mat til nesten 7 milliarder mennesker, Det sa Nils Vagstad, konstituert administrerende direktør i NIBIO, i sin åpningstale.

Han fremhevet at god plantehelse blir stadig viktigere, når vi i bioøkonomien skal leve av fornybare ressurser.

- I disse bioøkonomitider er det også mye fokus på planter og skog til andre formål enn mat. Det er åpenbart at god plantehelse er et svært viktig grunnlag for den verdiskapinga vi må ha fremover.

Divisjonsdirektør Arne Hermansen ved Divisjon plantehelse og bioteknologi, skisserte hva slags verdiskapingspotensiale det er snakk om.

- God plantehelse er viktig fordi tapet fra ugras, skadedyr og sykdommer totalt sett kan komme opp mot 70 prosent. I tillegg kommer kvalitetstap under lagring. Med gode plantehelsetiltak kan plantetapet reduseres til mellom 15 og 20 prosent.

ef-20160616-140043.jpg
Jubileumsutstilling med glimt av ny og gammel aktivitet, noen av de hjelpemidlene vi hadde i tidligere tider og de vi bruker i dag. Foto: Erling Fløistad.


Plantehelse er grunnleggende for jordbrukspolitikken

Det vanket flere bursdagshilsninger til jubilanten fra både eier og samarbeidspartnere. Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Hanne Maren Blåfjelldal trakk opp de store linjene.

- Plantehelse og plantevern er grunnlaget for at vi skal nå målene våre innenfor jordbrukspolitikken, om nok mat, trygg mat og landbruk over hele landet, sa Blåfjelldal.

Hun understreket at landbruks- og matdepartementet har stor tillitt til NIBIO.

- Forskning innenfor dette området er grunnlaget for de beslutningene vi tar politisk, og for alt det bønder over hele landet gjør. Gratulerer med dagen! Vi er fullstendig avhengige av dere, nå, og i veldig mange år fremover!   

untitled (2 of 3).jpg
Pensjonert avdelingsleder og bakteriolog Arild Sletten i samtale med statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal. Foto: Anette Tjomsland.


Planteforskning er viktig for verdikjedene i skog

Jubileumsfeiringen inneholdt også flere faginnlegg fra samarbeidspartnere. Administrerende direktør i Norskog, Arne Rørå snakket om betydningen av god skoghelse i bioøkonomien. Han trakk frem flere eksempler på at vi hele tiden omgir oss med materialer fra trær, både i omgivelsene og i dietten.

- Skog er mye mer enn avispapir og plank. Det finnes for eksempel fiskefôr basert på trevirke og det er svært gode forskningsresultater for husdyrfôr. Vaniljesmaken slik vi kjenner den er fra manilin i gran. Maling inneholder trefiber. Det gjør også betong, sa Rørå.

Han fremhevet at planteforskningen er en viktig del av disse verdikjedene. Fagkunnskap har vært helt sentralt for å bøte på sykdommer i skog, og dermed øke både volum og kvalitet. Samtidig er det fortsatt store uløste utfordringer.

- Råte i gran er et eksempel. Det gir et tap på 100 millioner kroner i året. Hvis vi kan løse dette forskningsmessig kan vi få til en verdiskaping på 25 milliarder kroner i Norge, Sverige og Finland.

- Utfordringene våre er økt volum, verdiskaping og binding av karbon, samtidig som vi tar hensyn til biologisk mangfold og et endret klima. Det er et stort forskningsbehov og NIBIO har en unik kompetansesammensetning.

ef-20160616-100026.jpg
Administrerende direktør i Norskog, Arne Rørå. Foto: Erling Fløistad.


God forskning og forvaltning gir god plantehelse

Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, holdt innlegg om forvaltningens behov for plantehelseforskning.

- Første ledd i matprodusksjonsleddet, som dere representerer, blir viktigere og viktigere. Vi har en veldig god plantehelsestatus i Norge i dag, og et veldig lavt forbruk av plantevernmidler. Det skyldes god forskning og forvaltning sa Gjein.

Han uttrykte samtidig bekymring for den store økningen i import av planter fra utlandet, og den risikoen det utgjør for plantehelsestatusen i Norge.

- Vi ser at plantehelsestatusen er truet. Vi er helt avhengige av kunnskap, og samarbeid mellom forskning, næring og forvaltning.

- Våre forventninger til NIBIO er kunnskapsstøtte som står seg. Den må være oppdatert og det vi trenger til enhver tid. Vi har et veldig godt daglig samarbeid i dag. Både i fagseksjonene og på ledelsesnivå. Fortsett med det gode arbeidet! 

ef-20160616-102246.jpg
Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein. Foto: Erling Fløistad.
KONTAKTPERSON
Jubileumsbok: Planthelse er viktig for bioøkonomien

Planthelseforskningen i Norge er 125 år. Plantehelse blir i dag ofte brukt som et samlebegrep, i stedet for plantevern. Dette omfatter lover og regler samt forebygging og direkte tiltak for å holde skog og planter friske. Det har skjedd en enorm utvikling innen dette forskningsfeltet fra 1891 til 2016. I starten satt det en statsentomolog på Zoologisk museum på Tøyen. I dag er jubilanten en stor divisjon i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med cirka 120 medarbeidere.  

Hvordan står det til med «125 åringen»? I Divisjon for bioteknologi og plantehelse i NIBIO har plantehelseforskningen i Norge blitt samlet ved at forskningen innen jord- og hagebruk, og skog foregår i samme institutt. I de to første kapitlene i boka beskrives disse to områdene separat. Når Plantevernet i Norge fylte 100 år ble det laget en fyldig jubileumsbok med tittelen «Kampen mot skadegjørere». Den nye jubileumsboka tar i hovedsak for seg historien om de siste 25 åra, men trekker også inn eldre historie på enkelte områder.

Last ned boka her.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.