Plansilo – effektivt men krevende
Fra innlegging i plansilo. Foto: Erling Fløistad.
Stadig flere bruk satser på plansilo fremfor rundballer og den tradisjonelle tårnsiloen. Det kan gi større effektivitet, men samtidig noen utfordringer. Spesielt med tildekking og pakking.
Som en del av prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» (FOREFF) undersøker forskerne blant annet kvaliteten i plansiloer ved ulike pakkemaskiner. Denne videoen fra NIBIO/NMBU viser hvordan du best kan lykkes for å få god kvalitet i en plansilo.
Effekt av ulike pakkemaskiner
- Hovedutfordringen i all ensilering er å stenge all luft ute for å hindre mugning og sikre en god gjæring. Med store flater i en plansilo er dette ekstra krevende, og god komprimering blir desto viktigere. Det sier forsker Åshild T. Randby ved NMBU som har ledet denne delen av prosjektet.
I 2016 undersøkte de effekten av ulike pakkemaskiner, traktor eller hjullaster, ved Senter for husdyrforsøk (SHF), Ås. Hard pakking er viktig, men konklusjonen fra forsøket viser at med perfekt plastdekking kan en få gode resultater med ulikt utstyr.
- Den tyngste maskinen ga en mer komprimert surfôrmasse, der mindre fôr måtte kasseres på grunn av gjær- og muggsopp. Men bortsett fra på de kritiske punktene, spesielt på skuldrene i siloen, var det imidlertid god og tilnærmet identisk kvalitet uavhengig av utstyr. Det sier Åshild T. Randby, som mener årsaken til forskjellene var at plasttettingen ikke var god nok. Hadde den vært perfekt, ville komprimering med traktor vært fullgod.
Men trykket fra pakkemaskinen er ikke bare avhengig av maskinens vekt. Komprimeringen i de øverste 20 cm avhenger av marktrykket, mens trykket lengre ned avhenger av akselvekta.
Tungt utstyr – rask innlegging
Haakon N. Halvorsen, som er masterstudent i prosjektet, har brukt simuleringsprogrammet Terranimo (se lenke) i sin oppgave om ulike pakkemaskiner i plansiloer. Dataprogrammet er laget for å beregne jordpakking, men kan også gi informasjon om trykket på grasmassen i en plansilo.
- Selve marktrykket avhenger av flere faktorer som dekktype, dimensjon, lufttrykk og hjullast. Men lengre ned gjelder akselvekta, sier Halvorsen. Ved å utstyre en traktor med ekstra lodd, og dekk som gir maksimalt marktrykk, vil en med mye kjøring mellom lassene øke komprimeringen betydelig.
Samtidig kan mye kjøring komme i konflikt med kravet til høyt tempo. For ensilering i plansilo bør ikke dras ut i tid, fordi graset fortsatt «puster» og ånding kan utvikle varme i grasmassen.
- Men god komprimering er enda viktigere enn høyt tempo, mener Åshild T. Randby. Varmgang i graset ved innlegging kan også begrenses ved å tilsette syreholdige ensileringsmidler, understreker hun.
KONTAKTPERSON
FOREFF
Prosjektet: «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» er ledet av Anne Kjersti Bakken, NIBIO, og finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Addcon Nordic AS, Agromiljø AS, Animalia, Fiskå Mølle, FK Agri, FK Rogaland Agder, Felleskjøpet fôrutvikling, Norske FK, Nortura, Rogaland Fylkeskommune, Strand Unikorn AS, TINE Rådgiving og medlem, og Yara Norge, og administrert gjennom Norges Forskningsråd.
Prosjektet avsluttes i 2019.
Masteroppgave ensilering plansilo
Det er en økende interesse for å bruke plansiloer i Nord-Amerika, Europa og også i Norge, særlig på større bruk med mjølkeproduksjon. En viktig årsak til dette, er at bruk av plansilo senker kostnadene for konservering og lagring av grovfôr på store bruk. Allikevel blir ca. 80 % av surfôret i Norge lagret i rundballer.
I forbindelse med FOREFF-prosjektet har student Haakon Nordtveit Halvorsen ved NMBU skrevet sin masteroppgave fra arbeidspakken om ensilering i plansilo. Oppgaven avslutter en toårig master i husdyrvitenskap.
Teoridelen inneholder en gjennomgang av de viktigste faktorene som påvirker ensileringen, og spesielt forhold relatert til plansilo.
Hovedformålet med «egne undersøkelser» var å sammenligne effekten av to pakkemaskiner med ulik vekt på ensilering av gras i plansilo. Hovedparameterne som ble undersøkt var volumvekt, tørrstofftap, gjæringskvalitet og aerob stabilitet, og hygienisk kvalitet i prøver fra spesielle punkter i siloene.
Masteroppgaven er tilgjengelig ved Universitetsbiblioteket NMBU, Ås, etter sensur. Den vil også legges ut på «Brage» etter hvert.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.