Pæresuger skitner til pærene

DSCN5511

Voksen vanlig pæresuger. De klekker som grønne og blir mørkere etter hvert. Overvintrede individer er helt mørke. Foto: Nina Trandem.

Pæresugere er blant de viktigste skadegjørerne i pære. Når antall pæresugere blir for høyt, kan mange av pærene bli umulige å selge. De blir nemlig tilgriset av svertesopper.

- I Norge har vi tre arter av pæresuger, forteller forsker Nina Trandem i NIBIO. Vanlig pæresuger (Cacopsylla pyri), liten pæresuger (C. pyricola) og stor pæresuger (C. pyrisuga). Det er særlig den første arten som gjør skade i norske pærehager.

Hos oss har vanlig pæresuger to generasjoner i løpet av året. Enkelte varme år kan den rekke å ha tre generasjoner, slik den har i Danmark.

Voksne pæresugere er om lag 3 mm lange, brunaktige med to par takstilte vinger. Det er imidlertid nymfene som gjør mest skade. De suger på blader og pærekart og skiller ut rikelig med sukkerholdig væske (honningdogg) som gir grobunn for svertesopper. Det er gjerne den andre generasjonen, den som klekker i juli, som gjør mest skade fordi svertesoppene da i stor grad også kan tilgrise fruktene. I tillegg er vanligvis den andre generasjonen mye større enn den første generasjonen.

DSCN5512
Pæresugernymfer i siste stadium. Foto: Nina Trandem.

Vanlig pæresuger overvintrer som voksne i barksprekker på pæretrær og lignende steder. De blir aktive igjen tidlig på våren.

- Våre innsamlinger med gule limfeller i Hardanger bekrefter stor aktivitet av overvintrede voksne pæresugere allerede fra slutten av mars, forteller Trandem. Nymfene fra første generasjon dukker opp fra slutten av mai.  

 

Plantevernmidler tar knekken på naturlige fiender

Bruk av plantevernmidler mot pæresuger kan være utfordrende. En viktig grunn til at populasjonen av pæresuger blomstrer opp er at det blir benyttet insektmidler som også dreper skadedyrets naturlige fiender.

- I de fleste år vil nyttedyr som nebbteger, gulløyelarver og marihønelarver kunne holde pæresugerbestanden under kontroll, forteller Trandem. Men dette er ikke alltid tilfelle. En god bestand av nebbteger er uansett et viktig forebyggende tiltak.

- Vi anbefaler pæredyrkere å følge med på mengden pæresugere og medfølgende honningdogg fra siste halvdel av mai, forteller Trandem. Det er ikke utviklet noen skadeterskel for pæresuger, så her må det brukes erfaring og skjønn for å vurdere behov for eventuelle tiltak.

KONTAKTPERSON
Vanlig pæresuger

Latinsk navn: Cacopsylla pyri

Insektgruppe: Sugere (familie Psyllidae), tilhører underorden plantesugere (Homoptera).

Utseende/Kjennetegn: Voksne individer er ca. 3 mm lange, brunaktige med to par takstilte vinger.

Økologisk rolle: Plantespiser

Betydning for hagen: Skadedyr

Hvor finner du den:  Opptrer vanlig på pære, særlig på Vestlandet.

Symptomer og skader på planter: Det setter seg svertesopper i honningdugget som pæresugeren skiller ut. Ved kraftige angrep kan både blader og frukter se svarte ut.

 

Kilde: Nina Trandem, forsker, NIBIO.

Overvintrede pæresugere blir aktive tidlig om våren og gule limfeller kan brukes for overvåking. Foto: Bjørn Arild Hatteland.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.