Nydyrking av jord

Nydyrking av tidligere beite i Hå, Rogaland.
Nydyrking av tidligere beite i Hå, Rogaland. Foto: Lars Sandved Dalen.

Mulighetene for nydyrking bestemmes av klima, jord og terrengforhold. Det totale arealet av dyrkbar jord i Norge er på litt over 12 500 kvadratkilometer. Mer enn halvparten av dette arealet er skog, og om lag en tredjedel er myr (organisk jord).

Hva jorda er laget av danner grunnlaget til jordas næringsinnhold og muligheter for valg av vekster. Organisk jord består av plante og dyrerester. Mineraljord består av blant annet oppsmuldret berggrunn. Hvis berggrunnen inneholder mye kalk blir jorda næringsrik. Næringsfattige jordtyper, som for eksempel Podzols, utvikles i materiale som har utspring i sure bergarter.  I naturlig tilstand har dette jordsmonnet en svært lav pH (3,5-4,5), og dermed et stort behov for gjødsling og kalking. Jorda har en god evne til å binde fosfor og med nødvendige dyrkingstiltak kan denne jorda egne seg til fôrproduksjon og dyrking av poteter og grønnsaker. Godt drenert jord kan også være egnet til tidligproduksjon dersom klimaforholdene ligger til rette. Ved lang tids dyrking vil jorda miste sine karakteristiske kjennetegn og forandre seg til en mer næringsrik jordtype. Det er derfor få arealer som har jord med bleikjordsjikt på dyrka mark. 

 

Nydyrking kan gi muligheter, men også utfordringer

Nydyrking kan gi oss muligheten til å øke matproduksjonen her i landet. For noen kan nydyrking gi muligheter for en mer rasjonell og bærekraftig jordbruksdrift, men en økning i jordbruksarealet vil nok i mange deler av landet utfordre andre samfunnsinteresser, og medføre arealkonflikter både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Mindre enn to prosent av den dyrkbare jorda regnes som godt egnet til matkorndyrking, og denne jorda finnes stort sett i lavlandet på Østlandet. Østlandsklimaet er gunstig for et mangfold av kulturvekster og arealene er lettdrevne og innebærer relativt små kostnader ved oppdyrking. I tillegg er den dyrkbare jorda i dette området stort sett av god kvalitet. Om lag 30 prosent av den dyrkbare jorda ligger i de klimasonene som er egnet til forkorndyrking. De største reservene av dyrkbar jord, er dermed bare egnet for grasproduksjon.

Nydyrking kan ha uønskede miljøkonsekvenser i form av redusert biologisk mangfold, ødeleggelse av kulturminner, økt forurensning av vassdrag og økte utslipp av klimagasser. Rundt fem prosent av den dyrkbare jorda er vernet av hensyn til naturmangfold. I tillegg er en femtedel av det dyrkbare arealet skog med høy eller svært høy bonitet, og dermed av stor skogbruksmessig betydning. 

vestvågøy 13 503_cropped.jpg
Nydyrking på Vestvågøy i Lofoten. Foto: Åge Nyborg.

Stort potensiale for nydyrking

Nydyrkingspotensialet er likevel stort, men først og fremst i mindre produktive områder. De siste årene har nydyrkingen økt, og i 2010 ble nesten 20 000 dekar dyrket opp. Ved vurdering av nydyrkingspotensialet må det tas hensyn til at dyrkbare områder også har andre viktige miljøkvaliteter. Noen områder ligger i naturvernområder eller i andre viktige natur- eller friluftsområder, mens andre områder har viktige kulturminner som det må tas hensyn til.

Det meste av de dyrkbare fastmarksarealene på Østlandet og i Trøndelag er av høy eller middels høy bonitet for skog. I landet som helhet er 56 % av det dyrkbare arealet produktiv skogsmark. Nydyrking må derfor også vurderes opp mot skogbruksinteressene og klimaeffekten av oppdyrking.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.