Hopp til hovedinnholdet

Ny skadegjører truer avlinger i Vest-Afrika

20161115-RVPX3640.jpg

Benin er et av landene i Vest-Afrika som er hardt rammet av den nye skadegjøreren. Seniorforsker May-Guri Sæthre på befaring med kolleger fra UNA. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

En søramerikansk sommerfugl har det siste året gjort stor skade på mais og andre kulturplanter i flere vestafrikanske land. Matsikkerheten til mange millioner mennesker kan være truet, men NIBIO håper å kunne bidra med kunnskap.

Sommerfuglen Spodoptera frugiperda ble første gang registrert i Afrika i 2016. Ingen vet sikkert hvordan den har kommet dit, men DNA-analyser viser at det trolig har vært mer enn en introduksjon. Arten hører opprinnelig hjemme i Latin-Amerika der den er en kjent skadegjører. Den kan angripe mer enn 80 ulike planteslag, inkludert viktige kulturplanter som mais, ris, sukkerrør, durra, korn og andre planter i grasfamilien.

Sommerfuglen er så langt rapportert fra Benin, Togo og Nigeria, samt øygruppa São Tomé og Príncipe. Det er sannsynlig at den også kan ha etablert seg i flere andre afrikanske land, og i årene som kommer vil den utgjøre et stort problem i alle land på kontinentet der mais er en viktig matvektst.

20161115-L1020307.jpg
Forsker Ghislain Tepa-Yotto (UNA) og seniorforsker May-Guri Sæthre (NIBIO) ser på skadene som sommerfugllarvene har påført maisplanter. Avlingen er helt ødelagt. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Skadeomfanget kan få dramatiske konsekvenser

NIBIO-forsker May-Guri Sæthre har femten års erfaring med forskning på skadeinsekter og biologisk bekjempelse i Vest-Afrika. I høst var hun tilbake i Benin for å se på situasjonen og diskutere framtidige samarbeidsprosjekter.

- I Benin dyrkes det mais nesten overalt. Da vi besøkte landet i november besøkte vi flere maisåkre med enorme skader. Planter med fillete blader som hang og slang. I tillegg så vi en rekke ødelagte maisåkre fra bilvinduet. På universitetets maisåker dyrkes det såfrø til bøndene. Også her var det totalskade, forteller Sæthre. Dette til tross for at man hadde sprøytet to ganger.

På grunn av de høye temperaturene i området utvikles sommerfuglen svært raskt. Eggene legges i klaser på 100-300 og de klekker etter bare 2-3 dager. De bittesmå larvene begynner umiddelbart å spise plantemateriale. Etter hvert blir de også kannibaler. Larvestadiet varer i 14-20 dager avhengig av temperatur. Deretter kommer puppestadiet på 9-13 dager. Til enhver tid er det 4-6 overlappende generasjoner og plantene får aldri hvile. De er under konstant press.

Skadedyrsituasjonen kan potensielt få store konsekvenser for den fattigste delen av befolkningen, mener Sæthre. Mais og kasawa er de viktigste næringskildene for millioner av mennesker. Store avlingstap kan i ytterste konsekvens føre til hungersnød og økt migrasjon.

20161115-RVPX3636.jpg
Sommerfuglens herjinger gir frynsete maisblader og ødelagte avlinger. Foto: Ragnar Våga Pedersen.
 

Stor spredningsevne

Vanligvis krysser denne type skadegjørere landegrensene som blindpassasjerer på eksportert plantemateriale. Det er imidlertid ikke bare egg og larver man skal være oppmerksom på. De voksne sommerfuglene har nemlig veldig god spredningsevne, noe som er litt uvanlig. I Amerika har Spodoptera frugiperda en naturlig livssyklus der den migrerer over enorme avstander.

I løpet av sommeren starter de voksne individene å trekke. De følger nordgående luftstrømmer og kan etter hvert påtreffes over store deler av USA, og i Canada. Her dør de imidlertid i løpet av vinteren fordi de ikke klarer å overleve i lave temperaturer. Dette er tross alt en tropisk art som trives aller best når temperaturen er 27-28 grader.

ef-20161122-124231-stack.jpg
Sommerfuglen Spodoptera frugiperda. Foto: Erling Fløistad.

Trenger ny kunnskap raskt

Per i dag finnes det ingen vellykkede metoder for bekjempelse av Spodoptera frugiperda i Vest-Afrika. Skadeomfanget er imidlertid allerede så stort at det er viktig å komme raskt i gang. I Benin står bekjempelse av den nye skadegjøreren øverst på landbruksmyndighetenes prioriteringsliste.

Sæthre ønsker å få til et internasjonalt forskningssamarbeid for å bekjempe skadegjøreren. Det avhenger imidlertid av finansiering. Målet er å få på plass et regionalt program der vi kan fremskaffe kunnskap som kan komme alle landene i regionen til nytte, bl.a. Niger, Nigeria, Benin og Togo.

- I november hadde vi gode møter med representanter for regjeringen i Benin. I tillegg har NIBIO inngått en intensjonsavtale om forskningssamarbeid med National University of Agriculture (UNA) i Porto-Novo og Ketou. Vi har tidligere samarbeidet med International Institute of Tropical Agriculture (IITA) i mange år, og til sammen har vi både ekspertise og fasiliteter til å sette i gang på kort varsel.

20161115-L1020335.jpg
Rektor M. Gauthier Biaou ved L’Université Nationale d’Agriculture (UNA) og kommunikasjonsdirektør Ragnar Våga Pedersen (NIBIO) signerte nylig en Memorandum of Understanding mellom de to institusjonene. Ambisjonen er å få faglig samarbeid bl.a. rundt bekjempelse av planteskadegjørere i regionen. Foto: May-Guri Sæthre.

- I tillegg til kortsiktige bekjempelsestiltak kan det være aktuelt å se på mer langsiktige tiltak, forteller Sæthre. Blant annet kan det være aktuelt å kartlegge hvilke naturlige fiender arten har i sine hjemmeområder. Er det noen av disse det kan være trygt å overføre til Afrika?

Vanligvis tar det flere år å fremskaffe kunnskap om bekjempelse av nye skadegjørere. Fordelen denne gang er imidlertid at arten er kjent og at det allerede finnes en del kunnskap, både om sommerfuglens biologi og om naturlige fiender. Det finnes mye tilgjengelig litteratur, både i Latin-Amerika og USA. Dermed trenger ikke forskerne å starte helt på null.

- NIBIO har allerede en forbindelse til Latin-Amerika. Det er her skadedyret har sin opprinnelse. Jeg ser for meg at vi kan få til et samarbeid som også involverer våre latinamerikanske samarbeidspartnere.

 

Kan også utgjøre en trussel i Europa

Spodoptera frugiperda finnes på European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO) sin liste over karanteneskadegjørere og den er derfor forbudt å innføre til Europa. Arten dukker opp fra tid til annen, men blir da raskt tatt hånd om. Den kommer gjerne til Europa med prydplanter, frukt eller grønnsaker.

- Det er høy risiko for at arten skal kunne etablere seg i Middelhavsområdet, og det er derfor viktig med gode kontrollrutiner. Teoretisk er det ikke utenkelig at de voksne insektene også kan krysse Sahara på egenhånd, men de er avhengig av gunstige luftstrømmer for å klare det.

20161112-RVPX3509.jpg
En stor del av maten i Benin produseres og omsettes lokalt. Fra landsbyen Ganvie. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

 

Fakta om nattfly

Sommerfuglen Spodoptera frugiperda tilhører familien nattfly.

Nattfly (Noctuidae) er en stor familie av nattaktive sommerfugler. Nattfly utgjør den største gruppen av sommerfuglene, med 35 000 beskrevne arter. De er stort sett middelsstore til store, gjerne brunlige sommerfugler med kraftig kropp og tynne antenner. De fleste av sommerfuglene som tiltrekkes av utelys i mørke sommernetter er gjerne nattfly.

Flere av artene er skadedyr også i Norge, fordi larvene lever på grønnsaker, urter og gress.

 

ef-20161122-121344.jpg Sommerfuglen Spodoptera frugiperda. Foto: Erling Fløistad.

 

Republikken Benin

Republikken Benin er et lite land i Vest-Afrika. Det grenser til Togo i vest, Nigeria i øst og Niger og Burkina Faso i nord. Landet har tropisk klima i sør, og tørrere mot nord. Terrenget består for det meste av flate sletter med noen åser og lave fjell. Landets høyeste punkt er Mont Sokbaro med 658 moh.

Økonomien er underutviklet, og baserer seg på jordbruk, bomullsproduksjon og regional handel. De senere år har vekst i økonomien blitt oppveiet av økningen i folketallet.

Benin har i dag drøyt 9 millioner innbyggere fordelt på 112 620 kvadratkilometer. Den offisielle hovedstaden heter Porto-Novo, men regjeringen holder til i den økonomiske hovedstaden Cotonou.

 

Flag_of_Benin.svg.png

 

Integrert plantevern

Begrepet integrert bekjempelse ble utviklet i USA på 1950-tallet. Problemer med skadedyr som ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som skadedyrenes naturlige fiender forsvant, førte forskere inn på nye spor. 

Integrert plantevern er en langsiktig strategi som tar i bruk alle tilgjengelige metoder for bekjempelse. Syntetiske plantevernmidler skal kun brukes ved behov, og da på en slik måte at miljø og nyttedyr skades minst mulig.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.