Store utfordringer for afrikanske grønnsakdyrkere

20081004as12-02-38_cropped.jpg

Store utfordringer for afrikanske grønnsakdyrkere. Foto: Arnstein Staverløkk.

- Benin er et av de fattigste landene i Vest-Afrika, forteller forsker May-Guri Sæthre ved NIBIO. De siste ti årene har hun arbeidet for å redusere utfordringene knyttet til skadedyr og bruk av plantevernmidler i landets grønnsaksproduksjon.

- Benin er omtrent på størrelse med Nordland, Troms og Finnmark, forteller Sæthre. Landet er i dag et av kontinentets mest stabile demokratier og huser en befolkning på drøyt 9 millioner mennesker. Benin er særlig tett befolket i sør der det foregår en omfattende urbanisering. Folk kommer også flyttende nordfra på grunn av ekstrem tørke i grenseområdene mot Niger og Burkina Faso. I dag er urbaniseringsraten i Afrika større enn de fleste andre steder på kloden.

Jordbruk står for om lag en tredjedel av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetter drøyt halvparten av landets arbeidende befolkning. Noen viktige eksportprodukter er bomull, kasjunøtter og palmeprodukter. De klimatiske forholdene i sør gjør at grønnsakdyrking kan pågå kontinuerlig. Lenger nord er det kun en regntid i året og man har derfor valgt å satse på andre vekster som f.eks. mais, yam og maniok (kassava).

- I utgangspunktet foregår alt fra jordarbeiding til vanning med håndkraft, forteller Sæthre. Tradisjonelt er det bare nomadene i nord som har holdt husdyr.

20081005as10-38-50.jpg
Grønnsakdyrkere i en bakgård i Kandi. Foto: Arnstein Staverløkk.


Arbeider for integrert plantevern

May-Guri Sæthre har i flere år samarbeidet med International Institute of Tropical Agriculture (IITA), Institut National de Recherche Agronomique du Benin (INRAB), universiteter og veiledningstjenesten CeRPA. Målet har vært å kartlegge bruken av plantevernmidler i grønnsaker og bidra til redusert bruk av plantevernmidler gjennom å øke kunnskapen om de viktigste skadedyrene og deres naturlige fiender. Håpet er at man i fremtiden skal kunne ta i bruk en bærekraftig strategi for integrert bekjempelse av skadedyr i Benins grønnsaksproduksjon.

- Denne delen av Vest-Afrika er nærmest et sammenhengende grønnsakdyrkingsområde i det som kalles Littoralsonen, på tvers av landegrensene. Rundt de store byene har urbant landbruk fått en enorm utbredelse. Mange unge mennesker flytter inn til byene for å finne jobb, men de fleste ender i stedet opp med å finne seg en «ledig» jordlapp. Deretter inngår de en avtale med jordeieren om at de kan dyrke der på ubestemt tid. For eksempel er ca. 200 som dyrker grønnsaker inne på flyplassområdet til Cotonou Cadjehoun Airport. Dyrkerne eier imidlertid ikke jorda og kan når som helst bli kastet ut dersom jordeieren ønsker å bruke arealene til andre formål. Da gjelder det å finne seg en ny jordlapp et annet sted; kanskje i en stor rundkjøring.

20080926as16-13-42.jpg
Flere hundre dyrker grønnsaker inne på flyplassområdet til Cotonou Cadjehoun Airport. Foto: Arnstein Staverløkk.


Utenfor de store byene eies jorda av landsbyen eller private bønder som sender produktene sine inn til byen. Dette blandingsjordbruket gjør det komplisert å jobbe med integrert plantevern. Nomadiske dyrkere som flytter rundt er sjelden veldig interessert i å investere mye ressurser eller arbeid i jorda all den stund de ikke vet hvor lenge de får bli.  På grunn av utbygging mistet vi i perioden 2007-2009 to virkelig store felt der vi samarbeidet med dyrkerne. I seinere tid har videre utbygging i Cotonou presset svært mange dyrkere ut av bykjernen, til et område med mindre bebyggelse noen kilometer øst for Cotonou.

Grønnsaksproduksjon skal bekjempe fattigdom

Noen av de viktigste grønnsakene som dyrkes i Benin er afrikansk aubergine, løk, tomat, aubergine, okra, amaranthus, hodekål, paprika, chilipepper, agurk, diverse typer gresskar, gulrot og salat.

I Benin er grønnsaksproduksjon en del av en nasjonal strategi for fattigdomsbekjempelse. Mange steder kan grønnsaker dyrkes året rundt, men arealmangel og stor befolkningsvekst gjør at produksjonen likevel stadig må intensiveres. For å bekjempe skadedyr brukes det i dag store mengder syntetiske plantevernmidler. Dette er lite bærekraftig, lite effektivt og påvirker i tillegg både helse og miljø svært negativt.

20080925as16-33-04.jpg
Fra grønnsakmarked i Benin. Foto: Arnstein Staverløkk.



Staten har subsidiert bruken av plantevernmidler i den nasjonalt viktige bomullsproduksjonen. Dessverre brukes mange av de samme midlene i grønnsaksproduksjon, selv om dette er ulovlig. Bruken av plantevernmidler skjer uten noen form for verneutstyr og det finnes heller ingen nasjonal autorisasjonsordning. Advarsler og bruksanvisninger er i liten grad tilgjengelige for brukerne. Bare
35 % av den voksne befolkningen kan lese og skrive. Dessuten er beninerne fransktalende, mens mye av plantevernmidlene importeres fra det engelsktalende nabolandet Nigeria. Flere organisasjoner har engasjert seg for å øke kunnskapen rundt helseeffekten av plantevernmidler, men fortsatt er det pengene som rår. Dyrkerne har ikke råd til å ta stor risiko da de må bære alt tap på egne skuldre. Når det blir mye penger i grønnsakproduksjonen blir det også mer bruk av gjødsel og plantevernmidler.

- I 2010 samlet vi inn prøver av tomater, gulrøtter og blader av afrikansk aubergine («gboma») fra ulike markeder i Benin. Dette ble utvidet i 2011 og 2012, da vi samlet inn prøver direkte fra grønnsakåkrene. Prøvene ble tatt med til Norge og analysert for rester av ulike plantevernmidler. De fleste prøvene inneholdt få spor av plantevernmidler, men enkelte prøver inneholdt skremmende høye konsentrasjoner av svært giftige stoffer.

Disse resultatene har blitt formidlet tilbake til dyrkerne, veiledningstjenesten og sentrale myndigheter, som alle ser linken mellom landbruk, miljø og helse, og at det er behov for å jobbe mer med den nasjonale mattryggheten.

20080926as17-23-40-2.jpg
Forsker May-Guri Sæthre. Foto: Arnstein Staverløkk.
 

Bladlus gjør stor skade på grønnsaker

Det finnes ingen gode tall på den økonomiske betydningen av planteskadegjørere i Benin, men det er liten tvil om at bruk av plantevernmidler så langt har vært nødvendig for å hindre store avlingstap.

Generelt er bladlus et av de viktigste skadedyrene i grønnsaker. De fleste artene finnes på et bredt spekter av planter, mens andre er mer spesifikke og kun finnes på en eller noen få vertsplanter. Bladlusene påvirker plantenes helse både ved å suge ut plantesaft og ikke minst ved å overføre dødelige virus. Bladlusangrep på bladverk og blomsterknopper fører til dårlig vekst og redusert eller ødelagt avling. Kål og bladgrønnsaker som inneholder bladlus, eller spor etter bladlus, er vanskelig å få omsatt på de lokale markedene.

 

KONTAKTPERSON

May-Guri Sæthre

Republikken Benin

Flag_of_Benin.svg.png

Republikken Benin er et lite land i Vest-Afrika. Det grenser til Togo i vest, Nigeria i øst og Niger og Burkina Faso i nord. Landet har tropisk klima i sør, og tørrere mot nord. Terrenget består for det meste av flate sletter med noen åser og lave fjell. Landets høyeste punkt er Mont Sokbaro med 658 moh.

Økonomien er underutviklet, og baserer seg på jordbruk, bomullsproduksjon og regional handel. De senere år har vekst i økonomien blitt oppveiet av økningen i folketallet.

Benin har i dag drøyt 9 millioner innbyggere fordelt på 112 620 kvadratkilometer. Den offisielle hovedstaden heter Porto-Novo, men regjeringen holder til i den økonomiske hovedstaden Cotonou.

 

Integrert plantevern

Begrepet integrert bekjempelse ble utviklet i USA på 1950-tallet. Problemer med skadedyr som ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som skadedyrenes naturlige fiender forsvant, førte forskere inn på nye spor.

Integrert plantevern er en langsiktig strategi som tar i bruk alle tilgjengelige metoder for bekjempelse. Syntetiske plantevernmidler skal kun brukes ved behov, og da på en slik måte at miljø og nyttedyr skades minst mulig.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.