Ny rapport «Landbruk og klimaendringer»

SKS_2005_11_04 10_38_52_cropped.jpg

Flom i Kråkstadelva. Foto: Svein Skøyen.

Norsk jordbruk har et potensial for å redusere utslippene med 20 prosent innen 2030. Samtidig er det er store behov for bedre kunnskap om tiltak, effekter og kostnader for å nå målet. Det mener en arbeidsgruppe som fredag overleverte rapporten «Landbruk og klimaendringer» til landbruks- og matministeren.

Rapporten beskriver to hovedstrategier for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren: Den ene er å påvirke sammensetningen av produksjonen gjennom endret konsum. Den andre å redusere utslippene ved tiltak som gir lavere utslipp innenfor samme produksjonsvolum. Samtidig er det viktig å utføre tiltak som kan øke opptak og lagring av karbon i skog.

Arbeidsgruppa ble oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet i mars 2015, og har vært ledet av Erik Eid Hohle, mens sekretariatet har vært ledet av spesialrådgiver Arne Bardalen fra Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO.

jæren pløying 1.jpg
Norsk jordbruk kan redusere sine klimautslipp med 20 prosent mener en arbeidsgruppe. Illustrasjonsbilde fra Jæren. Foto: Jon Schärer.

Landbruk og klimagasser

Klimagassutslippene har gått ned med om lag 13 prosent fra 1990 og utgjorde i 2013 i overkant 8 prosent av de norske klimagassutslippene. Når vi inkluderer utslipp fra transport, bygg og areal så er det videre potensialet for utslippsreduksjon anslått å være inntil 20 prosent fra i dag og frem til 2030, konkluderer arbeidsgruppa.

De mener videre norsk klimapolitikk for landbrukssektoren på overordnet nivå fanger opp viktige tiltak og innsatsområder som er beskrevet i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Det er likevel klart at vi med dagens innsats ikke klarer å hente ut potensialet for utslippskutt og økt opptak raskt nok.

- Tiltakene nevnt i rapporten bør utredes videre for å finne kostnadene ved tiltakene, gjennomførbarheten og aktuelle virkemidler, skriver LMD i forbindelse med overrekkelsen. Når det er klart, trengs sterkere og mer målrettete virkemidler for å sikre at norsk landbruk kan fortsette å innfri Stortingets mål om matproduksjon over hele landet, samtidig som norsk landbruk bidrar til reduserte klimagassutslipp både i egen sektor og i andre samfunnssektorer. Når vi inkluderer reduksjoner av utslipp fra transport, bygg og areal, så er det videre potensialet for utslippsreduksjon anslått å være inntil 20 prosent fra i dag og fram til 2030.

Rapport Erik Hohle og Jon Georg Dale_cropped.jpg
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale fikk i dag, overlevert rapport fra arbeidsgruppen. Gruppen har blitt ledet av Erik Eid Hohle, leder på Energigården, og har bestått av representanter fra både næring, forvaltning og miljøorganisasjonene. Foto: Landbruks- og matdepartementet.

 

FNs klimapanel

- Vi har gått gjennom sentrale deler av klimapanelets hovedrapport AR5 og hva den sier om klimautviklingen. Hovedkonklusjonene herfra danner bakteppet for arbeidet med rapporten «Landbruket og klimaendringer», sier sekretariatsleder Arne Bardalen i NIBIO. Blant de som har deltatt fra NIBIO er også forsker Lillian Øygarden og seniorrådgiver Finn Walland.

- Arbeidsgruppa har beskrevet hva Klimapanelet sier og hva som er foreslått av klimapolitiske tiltak for landbrukssektoren i Norge. Ut fra dette har vi vurdert om disse tiltakene er relevante og tilstrekkelige, sier Bardalen.

Landbruket må samtidig bidra til både utslippsreduksjoner, økt opptak og lagring av karbon. Det må også tilpasse til endret klima slik at det blir mulig å øke produksjon av mat og annen biomasse. Dette illustrerer de krevende utfordringene for landbruket, mener arbeidsgruppa.

 

Utfordringer

- Norsk jordbruk er ikke godt nok tilpasset dagens klima, og utfordringene vil øke med endret klima, påpeker Arne Bardalen. Det er også usikkert om potensialet for økt biomasseproduksjon vil kunne tas ut i nettoproduksjonsøkning i jordbruket. Dette fordi en rekke faktorer vil gjøre det mer krevende å drive jordbruk dersom klimaet endres i tråd med framskrivningene.

- Men utfordringene som følger av endret klima, ventes å bli større i mange andre land. Dette vil kunne påvirke verdens matvaremarkeder, sier Arne Bardalen i NIBIO. Norge må derfor inkludere vurdering av slik risiko i sin politikk og tiltak for å tilpasse landbruket til endret klima.

DAL-20100326-123129.jpg
Spesialrådgiver Arne Bardalen i NIBIO har ledet sekretariatet i arbeidet med rapporten «Landbruk og klimaendringer». Foto: Lars Sandved Dalen.
KONTAKTPERSON
Bakgrunn «Landbruk og klimaendringer»:

I Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret for 2014 ble det besluttet at det skulle gjøres en utredning av landbrukets utfordringer i møtet med klimaendringene. Bakteppet for dette var Klimapanelets 5 hovedrapport og de tre delrapportene. Et hovedpunkt i mandatet har derfor vært å vurdere om norsk klimapolitikk for landbrukssektoren fanger opp de utfordringer som følger av ny kunnskap i 5. hovedrapport.

Arbeidsgruppa har derfor gått gjennom sentrale deler av klimapanelets hovedrapport, hva denne sier om klimautviklingen. Sammenlignet med tidligere rapporter er AR5 mer entydig og sikker i konklusjonene om at klimaet er i endring, at hovedårsaken er menneskeskapte utslipp av klimagasser og at konsekvensene av klimaendringene allerede er observert. Klimapanelets hovedkonklusjoner danner bakteppet for arbeidet med rapporten «Landbruket og klimaendringer».

 

Hovedkonklusjoner

Klimaendringene stiller verdens landbruk overfor to hovedutfordringer:

  • Å motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon, økt CO2-opptak og karbonlagring
  • Å mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer
  • Arbeidsgruppen mener at norsk landbruk må ha som mål å:
  • Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer og riktig mat
  • Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene
  • Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp
  • Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen, inkludert bruk av karbonnegative løsninger
  • Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi og klimabelastende materialer
  • Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.