Hopp til hovedinnholdet

Ny metode for oppdatering av reindriftskart

Reinflokken Karasjok vinter JAB_Foto Jan Helmer Olsen_3820

Vinterstemning og solnedgang på Finnmarksvidda, ved Karasjok. Foto: Jan Helmer Olsen.

Reindriftsnæring og forvalting trenger gode kart som viser hvilke arealer reindrifta benytter til blant annet beite, kalving, forflytting og oppsamling av dyra. Nå skal nytt nettverktøy sikre dynamiske og oppdaterte reindriftskart.

Gode reindriftskart er avgjørende for å kunne ivareta næringas interesser, for eksempel i arealsaker.

- Hittil har disse kartene vært svært arbeidskrevende og tunge å oppdatere, forteller geomatikkleder Ingvild Nystuen ved NIBIO Kart- og statistikk. 

Hun beskriver en arbeidsflyt der endringer er blitt tegnet inn på papir, for så å bli digitalisert av andre i neste ledd. Fra endringene er gjort på papiret og til de er synlige i digitale kart kan det gå flere år.

Oppdateringer av kartmaterialet har skjedd med så lange intervaller at informasjonen er blitt utdatert. I en verden der endringer skjer i stadig raskere tempo, har kartene framstått som statiske og tidvis uegnet.

Nå skal det imidlertid bli en endring på dette. På oppdrag fra Landbruksdirektoratet har Nystuen ledet arbeidet med å utvikle en ny metode for oppdatering av arealbrukskartene for reindrift.  

Reinflokk på oppsamlingsplass i Krampenes i Øst-Finnmark før høstslakting. Dyrene sluses gjennom en korridorer fram til skillegjerder hvor de fordeles til slakt eller videre produksjon. Foto: Jan Helmer Olsen.
Reinflokk på oppsamlingsplass i Krampenes i Øst-Finnmark før høstslakting. Dyrene sluses gjennom en korridorer fram til skillegjerder hvor de fordeles til slakt eller videre produksjon. Foto: Jan Helmer Olsen.

Enklere å oppdatere

- Vi har utviklet en nettløsning som er enkel å forstå og bruke. ‘Apple-enkelt’ er kanskje ikke godt IT-språk, men det sier noe om hvordan verktøyet er å håndtere, bobler IT-ingeniøren.

De tradisjonelle kartverktøyene har høy brukerterskel og har ikke vært egnet for oppdatering av næringsutøverne selv.

Nystuen beskriver hvordan brukeren nå ledes gjennom en trinnvis måte å gjøre endringene på. Nye områder kan tegnes inn rett i nettleseren ved å føre musepekeren over et gitt areal på kartet. De gamle opplysningene fjernes ved oppdatering av de nye.

Identifikasjon, databehandling og oppdatering som tidligere krevde mange manuelle arbeidstimer, skjer nå automatisk via ny-utvikla programsnutter, eller API-er, som dataingeniøren kaller det.

- Vi hopper over flere ledd i prosessen når reineier kan tegne på skjerm i stedet for på papir. Dermed sparer vi både tid og frustrasjon, fortsetter Nystuen. Og best av alt, reindriftsnæring og forvaltning får beslutningsgrunnlag de kan ha tillit til.

Inge Even Danielsen. Foto: Geir Tønset.
Inge Even Danielsen. Foto: Geir Tønset.

Handler om troverdighet

Fra reindriftsnæringa ønskes den nye kartløsningen velkommen. De ansvarlige i landets 81 reinbeitedistrikter får nå muligheten til selv å rette opp feilinformasjon og vise bruksendringer i arealkartene.  

- Endelig kan vi få på plass dynamiske arealbrukskart som holder tritt med endringene, sier Inge Even Danielsen.

Han er selv reineier og har gjennom flere tiår frontet reindriftsnæringas interesser gjennom ulike roller, blant annet som tillitsvalgt i Norske reindriftssamers landsforbund. Det siste året har han vært med i arbeidsgruppa som har hatt som oppgave å utvikle et mer nøyaktig kartverktøy for reindrifta.

Ifølge Danielsen har behovet for hyppigere oppdatering av arealkartene for reindrift vært stort lenge. Han forteller om kart som ikke er endret siden 1980-tallet, og hvilke konsekvenser dette kan ha.

Som fagperson har han vært med både som sakkyndig i arealsaker og som meddommer i rettssaker om reindrift og arealbruk.

- Hvis kartgrunnlaget vi bruker som dokumentasjon ikke er til å stole på, så svekker det vår troverdighet, forklarer Danielsen. Kart er jo ferskvare. De må oppdateres når endringene skjer.

- Tilliten til våre argumenter er avhengig av etterrettelig dokumentasjon. Nå får vi det verktøyet vi trenger for å presentere våre interesser på trygt grunnlag, sier han. 

Danielsen er glad for at forvaltningen har sett nødvendigheten av å prioritere arbeidet med kartgrunnlaget for reindriftsnæringa.


Skal sikre pålitelighet

Som nevnt er det Landbruksdirektoratet som har gitt NIBIO i oppdrag å utbedre dagens oppdatering av arealkartene for reindriftsnæringa. Seniorrådgiver Bjørnar Strøm-Hågensen i direktoratets avdeling for reindrift sier dette om bakgrunnen for bestillingen:

- Reindriftskart er, sammen med reindriftas distriktsplaner, et viktig innsynsverktøy for utbyggere, tiltakshavere og offentlige myndigheter for å ta hensyn til reindriftsnæringa i planprosesser og saksbehandling.  

- Reindriftas arealbruk er tilpasset skiftende naturgitte forhold og samfunnsmessige endringer. Det lar seg derfor ikke gjøre å kartfeste alle sider ved arealbruken på en eksakt måte, sier han.

Tilgang til mer oppdaterte og nøyaktige kart kan imidlertid få fram relevante spørsmål tidlig i saksbehandlingen, og på den måten unngå konflikter.

Det er Fylkesmannen som får ansvar for å kvalitetssikre at opplysningene stemmer. 

- Løsningen utvikles med dette for øyet. Så må gode rolle- og rutinebeskrivelser legge til rette for at mest mulig korrekte kartdata blir publisert, sier Strøm-Hågensen.

Første versjon av kartløsningen er tatt i bruk av Fylkesmannen i år. Landbruksdirektoratet legger opp til at den nye kartløsningen skal testes av utvalgte reinbeitedistrikter i 2018. Bred utrulling og opplæring av alle distriktene skjer i 2019.

API

API = Application Programming Interface. Hjelpeverktøy ved programmering, et grensesnitt mot en eller flere tjenester i et operativsystem, en databasetjener eller lignende - Store norske leksikon.

Fakta

  • I Norge er det litt over 200 000 reinsdyr fordelt på 950 årsverk i reindrifta.
  • Reindrift utøves fra Finnmark i nord til Sør-Trøndelag/Hedmark i sør, på et areal som utgjør ca. 40 % av Norges landareal.
  • 70 % av reindrifta finner vi i Finnmark med 145 000 dyr.

 

Arealbrukskartene

Arealbrukskartene inngår i Det offentlige kartgrunnlaget slik det er definert i Plan- og bygningsloven. Fordi kartene er en del av dette lovverket, inngår de også i beslutningsgrunnlaget i planprosesser som omfattes av Plan- og bygningsloven.


Reindriftsåret

Reindriftsåret begynner når kalvene fødes om våren. Reindriftsnæringa bruker åtte begreper for å beskrive årstidene:

 

  • Vår
  • Vårsommer
  • Sommer
  • Høstsommer
  • Høst
  • Høstvinter
  • Vinter
  • Vårvinter

I areabrukskartene brukes fem årstidsgrupper for valg av sesong en vil se på.

Reinflokk svoemmer over Mageroysundet _Foto Jan Helmer Olsen.jpg
En flokk med 700-1000 rein på veg over Magerøysundet, fra sommerbeite til vinterbeite. Reinen tas over gruppevis når det er ‘stillstrøm’ – det tidspunktet med minst strøm mellom flo og fjære, altså to muligheter i døgnet. Foto: Jan Helmer Olsen.
Magerøysundet_Kilden kartlag.JPG
Kartlag fra Kilden.no som viser Magerøysundet på Nordkapp. Trekkleier er skravert inn med svak gul, flyttleier med svarte strek og et oppsamlingsområde i sør, skravert med brun-gult.
Oppdatere kart_trinn 1.JPG
Oppdateringa av kart, rett i nettleseren Trinn 1: Velg data du vil endre. Her ble ‘årtidsbeite – vårbeite’ valgt.
Oppdatere kart_trinn2.jpg
Trinn 2: Hva ønsker du å gjøre? Tre valg, tegn ny grense, last opp fra GPS eller endre/slette. Her ble ‘tegn ny grense’ valgt.
Oppdatere kart_trinn3.jpg
Trinn 3: Angi dato for registrering og målemetode, her: ‘tegne på skjerm,’ se inntegning av ny grense mellom pilene.
Oppdatere kart_trinn4.jpg
Trinn 4: Oppdatere og verifisere. Se lilla, skravert område = endring.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.