Hopp til hovedinnholdet

Skal redusere svinn ved lagring av rotgrønnsaker

Rotgronnsaker-FG-06589_cropped.jpg

Kurv med rotgrønnsaker. Foto: www.frukt.no/Kim Holthe.

Tenker du det er en selvfølge med kålrotstappe til julemiddagen? Opp mot 30 prosent av norske grønnsaker blir ødelagt under lagring og distribusjon. Nå jobber forskerne med å redusere svinnet med 10 prosent.

Norge har gode forutsetninger for produksjon av rotgrønnsaker. Det bør derfor være et mål å sikre norske forbrukere tilgang på norske rotgrønnsaker av god kvalitet gjennom det meste av året. Et viktig element i den omfattende satsingen på bioøkonomi, eller det grønne skiftet som det også kalles, er å øke produktutnyttelsen og å redusere svinn.

– I teorien kan vi bli selvforsynte på rotgrønnsaker, sier forsker Mette Thomsen ved NIBIO. Men da må vi redusere svinnet og utnytte landarealene langt bedre enn vi gjør i dag. Per dags dato utnytter vi helt klart ikke potensialet vi har godt nok.

Bilde1_Mette Thomsen.jpg
Mellom 20 og 30 prosent av norske grønnsaker blir ødelagt før de kommer på matbordet. Dette svinnet jobber forskere og produsenter nå med å begrense. Foto: Gunhild Børtnes.

Bør utnytte potensialet i hele landet

Noe av utfordringen ligger i at mye av potensialet ligger i dyrking av grønnsaker på mindre åkerlapper som er spredt rundt om i landet. Interessen for å bruke ressurser på å hente inn disse grønnsakene fra fjern og nær, er begrenset.

– Jeg vet ikke om vi bør ha et mål om fullstendig selvforsyning av rotgrønnsaker, sier Thomsen. Men vi bør få til en bedre utnyttelse av arealene i alle deler av landet, samtidig som vi øker kvaliteten både på grønnsakene og håndteringen av dem. For å få til det må vi se hele landet og de mulighetene vi har under ett.

Det er ikke uvesentlig hvor i landet lageret befinner seg

For rotgrønnsakene utgjør lang tid på lageret noen utfordringer. I et samarbeidsprosjekt kalt OPTIROT (Optimalisering av råvarer for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker), jobber noen av landets fremste forskere og produsenter med å redusere svinnet. Mette Thomsen er prosjektleder for NIBIO. Hun ønsker å få bedre styring med de ulike prosessene som skjer i lagringsperioden.

– Det som er nytt med dette prosjektet er at vi skal se på hva som skjer inne på lageret, både biologisk med grønnsakene og teknisk med lagerforholdene, sier Thomsen.

Men for å gjøre det må man ha kontroll på en del av forholdene som har påvirket grønnsakene før de blir lagt til lagring.

– I prosjektet kjører vi forsøk i 26 lagre rundt om i Norge - i øst, vest, sør og nordover til Nord-Trøndelag. I alle regionene ser vi på samme råvare på flere lagre. Vi ser på forskjellen i lagringskvalitet og i lagringsforhold på det enkelte lager, også med tanke på ulike klimaforhold i regionene. 

 

Problemet ligger i saftspenning og sykdommer

For at vi skal kunne kjøpe friske, gode grønnsaker i butikken, er det mange prosesser som skal gjøres riktig. Blant annet må jorda gjødsles med riktig mengde gjødsel og rett sammensetting av næringsstoffer, temperaturen må være riktig inne på lageret, og emballasjen etter lagring må tilpasses kvaliteten på grønnsakene. Hvis man ikke klarer å finne de gode løsningene, får man grønnsaker av dårlig kvalitet.

– Problemet ligger først og fremst i at grønnsakene mister saftspenningen, altså blir tørre og skrukkete, og at de kan få ulike soppsykdommer, sier forsker Pia Heltoft ved NIBIO.

– For å begrense disse problemene er det også viktig å se på innlagringsperioden, altså perioden fra man har høstet grønnsakene fra jorda, til man legger dem til lagring ved en stabil temperatur.

I denne innlagringen er hensikten å gradvis senke temperaturen for å legge til rette for en såkalt sårheling, hvor grønnsakene produserer en hinne over kutt og skader de kan ha blitt påført under høstingen. Dette kan bidra til å begrense sykdommer som soppangrep.  

bilde3_erling fløistad.jpg (1)
De største utfordringene gjennom lagringsperioden er væsketap og soppangrep på grønnsakene. Foto: Erling Fløistad.

Fra jord til bord

– Nøkkelen for å lykkes med å redusere svinn av rotgrønnsaker, ligger i å utvikle en solid kopling mellom biologisk kunnskap og de tekniske prosessene knyttet til innlagring, lagring og emballering, sier Thomsen.

– I prosjektet jobber vi derfor med å finne de riktige forholdene og innsatsfaktorene fra grønnsakene kommer i jorda om våren, gjennom vekstsesongen, høsting, innlagring, lagring, pakking og emballering, helt til vi står med sluttproduktet som skal ut i butikk.

Og fra grønnsaksdisken i butikken, havner de kvalitetsfulle grønnsakene på matbordet rundt om i Norge, enten det er til julemiddag eller hverdagsmat.

 

Prosjektet OPTIROT

OPTIROT: Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker (Innovasjonsprosjekt i næringslivet - BIONÆR).

Nå er sesongen for lagring av rotgrønnsaker i gang og aktivitetene innen OPTIROT er stor!

Mål: Forskere, produsenter og leverandører samarbeider for en mer optimal lagring av rotgrønnsakene gjennom styrt gjødsling, bedre definert råvarekvalitet, mer stabil produktspesifikk lagerstyring, forbedrede foringssekker, etterbehandling av råvare før pakking og bruk av emballasje.

OPTIROT er et 4-årig prosjekt (2016-2019) eid av Toten Kålrotpakkeri ved Johs Dyste og med faglig prosjektledelse fra NIBIO.

Finansiering: Norges forskningsråd, med delfinansiering fra Gartnerhallen SA.

Egeninnsats fra Toten Kålrotpakkeri, Hoppestad Gård, Ihla Samdrift DA, Sverre Huseby Furu Gård, Tor Henrik Viken, Jæren Gulrot AS, Lundstad Grønt AS, Valborg Alhaug, Bru gard, Morten Bilstad, Helge Sveinsvoll, Wiig Gartneri AS, Lågen Gulrot AS, Simon Helge Dahl, Ole M. Tomter, Tømmerås gård, Forsetlund Nordre gård, Karl E. Rosnæs, Lars Rustad, Huuse Landbruk AS, Jøran Narum, Røstad Øvre, Egil Minde, Vangberg Gartneri, Smøla Produksjonslag, NORGRO AS, Trondheim Kulde AS, Winns AS, Biochos AS, 7Sense Products AS, Norsk Landbruksrådgiving, Ozone Scandinavia AS, Gartnerhallen SA, Tommen Gram Folie AS.

FoU-partnere: NIBIO, SINTEF, NOFIMA, NMBU og Århus Universitet i Danmark.

 

Bilde4_Pia Heltoft.jpg For å redusere svinnet må forskerne ta hensyn til alle prosessene grønnsakene må gjennom, fra jord til bord. Foto: Pia Heltoft. 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.