NIBIO Apelsvoll bidrar med husdyrfôr

Kornrundballer 2018

Kornballer på Apelsvoll. Kornet er slått, presset og pakket, for å tilby etterspurt grøntfor. Foto: Unni Abrahamsen.

Omlag 200 dekar av arealene til forsøksstasjonen NIBIO Apelsvoll på Toten høstes i år midt i juli. Kornet treskes ikke, men høstes med fôrhøster og legges i rundballer for å bidra i den svært krevende fôrsituasjonen landet står i.

For NIBIO Apelsvoll på Toten er hovedaktiviteten forskning innen korn, olje- og proteinvekster, poteter, grønnsaker, frukt og bær. Stasjonen har omlag 750 dekar med forsøksfelt. Målet er å produsere ny kunnskap, blant annet til landbruket.



Påvirker ikke forsøksvirksomheten

På grunn av den vanskelige fôrsituasjonen i år, blir rundt 200 dekar bygg og havre slått og lagt i rundballer midt i juli. Det betyr imidlertid ikke at forsøksvirksomheten blir redusert i år.

- Vi ofrer ikke et eneste forsøk, forteller avdelingsleder for korn- og frøvekster i NIBIO, Wendy Waalen. Noen arealer er imidlertid ikke så godt egnet til de forsøkene vi har enkelte år, og ofte kan vi ikke ha forsøk to år etter hverandre på samme areal. Derfor er en del av gårdens areal «vanlig» kornåker.

- I den krevende situasjonen vi nå står oppe i fant vi ut at vi kunne bidra med noe fôr. Hveteåkrene, som forhåpentligvis oppnår matkvalitet, blir imidlertid ikke slått ennå.

På Apelsvoll er det tilgang til vanning, og åkrene er dermed ikke så preget av tørken som mange andre steder på Østlandet.

IMG_8069
Driftsleder Lars Hustveit og avdelingsleder Wendy Waalen inspiserer kornet. Foto: Unni Abrahamsen.

Lettere å importere korn enn gras

Men blir det ikke veldig feil å slå ned kornåkre som kunne gitt fint korn om en drøy måned?

- Nei, sier Waalen. Bygg- og havreåkrene ender opp som fôr til dyra uansett, men da via kornkjøper og kraftfôrfabrikk i stedet for direkte til en husdyrprodusent. I år har mange husdyrprodusenter bruk for grovfôr. Drøvtyggernes fordøyelsessystem må ha en del fiber å jobbe med. De kan ikke leve på bare kraftfôr. Det er det som er så flott med sau og storfe, de kan utnytte f.eks. gras som vi mennesker har vanskelig for å fordøye. Slik situasjonen er i år, må det uansett importeres betydelige mengder korn til kraftfôr. Med tørke i store deler av Nord-Europa, vil det være lettere å importere korn enn gras til dyra.

- Dette året er forhåpentligvis et unntak. Neste år regner vi med å treske åkrene våre på høsten som normalt, sier Waalen.



Erstatter halm med tømmervirke

Vanligvis blir halmen igjen på jordet når kornet høstes. Halmen kan bli pløyd ned som jordforbedring eller brukt til strø eller fôr til husdyr. Ved NIBIO Apelsvoll blir halmen normalt brukt til å varme opp kontorer, arbeidsrom, korntørke og veksthus via et halmfyringsanlegg. Når nå kornavlingen blir lagt i rundballer er det ikke bare kornavlingen som forsvinner, men også halmen det skulle fyres med til vinteren.

For å holde varmen gjennom vinteren, har NIBIO Apelsvoll sikret seg tømmervirke fra Mjøsen Skog, forteller driftsleder Lars Hustveit.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.