Mye mer skog må vernes i Norge

mg20170610_130417_cropped.jpg

Bogslunden naturreservat, Østfold. Foto: Morten Günther.

Minst dobbelt så mye skog må vernes om Stortingets mål skal nås. Det er særlig lav andel av vernet skog i lavlandet i Sør-Norge og på produktiv mark. Det er dessuten behov for økt vern av flere skogtyper som er viktige for biologisk mangfold.

- Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, blant annet som et resultat av frivillig vern, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av Stortingets mål om ti prosent skogvern, forklarer skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO.

I en ny rapport har forskere fra NINA, NIBIO, NMBU, BioFokus og Miljøfaglig utredning evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sammenhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter.

Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern, samt fylkenes potensial for å dekke disse manglene, anbefaler forskerne følgende prioritering av nytt skogvern i årene fremover:

  • kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern (dette gjelder spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i varme klimasoner i lavlandet)
  • kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i varme klimasoner i lavlandet
  • øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet
  • store sammenhengende skogområder, eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog

Undersøkelsene i NINA-rapporten «Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern» viser at fem prosent av skogarealet i Norge er vernet, basert på data fra kartserien N50, og fire prosent basert på Landsskogtakseringens data.

- I beregningen basert på N50, inngår 114 nye områder og planlagte utvidelser av eksisterende verneområder som ikke var formelt vernet per januar 2016, og derfor ikke er med i Landsskogtakseringens data, forklarer Aksel Granhus, leder for Landsskogtakseringen og en av forfatterne bak rapporten.

barskogvernområde - foto john yngvar larsson - nibio.jpg
En gjennomgang av 20 viktige skogtyper for naturmangfold viser at en tredel av arealet av kjente forekomster finnes i verneområdene. Her fra Gartland barskogvernområde i Høylandet kommune i Nord-Trøndelag. Bildet viser såkalt læger, liggende død ved. Foto John Yngvar Larsson, NIBIO.

Vern av skog varierer mellom fylkene – minst vern i Oslo og Akershus

Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4-2,7 prosent) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3-8,3 prosent) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover.

Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9 prosent) enn skog generelt, og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7 prosent). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8 prosent under 300 meter over havet) og for varme klimasoner (1,9 prosent).

- Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag, forklarer Granhus.

- Vernet skog inneholder dessuten vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet.

I vernet skog er hele 75 prosent av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal. Kjerneareal er arealer som ligger mer enn 100 meter fra grensen til verneområdet. Det er imidlertid også 140 sammenhengende skogområder, hver på mer enn 10 kvadratkilometer. Disse store sammenhengende verneområdene ligger for det meste i de fylkene som allerede har mest vernet skog.

læger - liggende død ved - 2 - foto lars sandved dalen.jpg
Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, karplanter, lav og sopp på landsbasis. Foto: Lars Sandved Dalen.

 

Verneområdenes dekning av naturmangfold

En gjennomgang av 20 viktige skogtyper for naturmangfold viser at en tredel av arealet av kjente forekomster finnes i verneområdene. Det viste seg å være stor variasjon mellom naturtypene, fra knapt 12 prosent for gammel blandingslauvskog til 53 prosent for kalkbjørkeskog.

Mellom fylkene er det også stor variasjon når det gjelder hvor stor andel av viktige skogtyper som er registrert i verneområdene – fra 12 prosent i Hordaland til 49 prosent i Finnmark.

- Det er imidlertid også stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder, forklarer Granhus.

Andelen funn av skoglevende arter av særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse som er registrert i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, karplanter, lav og sopp på landsbasis – fra 12 prosent for karplanter til 18 prosent for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av slike artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2 prosent i Finnmark til 44 prosent i Troms.

- Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kartlegging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter, avslutter Granhus.

 

KONTAKTPERSON
Landskogtakseringen

Den norske Landsskogtakseringen startet i 1919 og feirer 100-årsjubileum i 2019. Landsskogtakseringen er verdens eldste, landsdekkende skogtaksering.

Skogtakseringen foregår i såkalte omdrev, der cirka 13.000 prøveflater med skog besøkes én gang hvert 5. år. På samme måte som med spørreundersøkelser gir resultatene fra Landsskogtakseringen et estimat på tilstanden til de over 10 milliarder trærne vi har i våre skoger. Helt siden 1920-tallet har data om status og endringer i norske skoger blitt samlet inn og lagret. Disse dataene inngår nå i Norges offentlige statistikk og Norges klimagassregnskap. All skog i Norge er nå med i den offentlige statistikken. Statistikken er basert på taksering av et nett av permanente prøveflater som oppsøkes hvert 5. år. Statistikken er basert på stikkprøver, såkalt utvalgskartlegging, på prøveflater som takseres med fem-års intervaller. Alle trær over 5 cm i brysthøydediameter blir registrert på prøveflatene. Ut fra dette utvalget kan vi si at Norge har 10,9 milliarder trær.

 

Skogen i Norge (referanseår 2014)

  • Produktivt skogareal: 86.000 km2
  • Tømmervolum uten bark: 940 millioner m3
  • Årlig tilvekst: 25,5 millioner m3
  • Antall trær (> 5 cm i brysthøydediameter): 10,9 milliarder

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.