Mat, miljø og muligheter på dagsorden

DAL-13022018-113230

Statsråd Jon Georg Dale. Foto: Lars Sandved Dalen.

NIBIO-konferansen 2018 åpnet på Hellerudsletta tirsdag. På programmet sto bl.a. temaer som ny teknologi, bærekraftig matproduksjon og nyskaping i bionæringen for en grønnere og mer sirkulær fremtidig økonomi.

– Norsk velferd er bygget på å utnytte jord, skog, fiske og vannkraft, samt olje og gassressursene vi har i havet. Verdiskapingen her til lands ligger rett og slett i å ta i bruk og videreutvikle de naturlige ressursene vi har tilgang på. Dette er nok ikke noe som vil endre seg i tiden fremover, sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale under åpningen av NIBIO-konferansen.

I sitt innlegg la statsråden vekt på betydningen anvendbar forskning og kunnskapsproduksjon har for utviklingen av bionæringen og -økonomien fremover.

– En grønnere økonomi gir nye muligheter for bionæringa, men viktige forutsetninger for å få til dette er at vi lykkes med å bygge opp anvendbar kompetanse og fortsetter å utvikle både forsknings- og næringsvirksomheten, sa han.

– Det er dessuten kunnskapen fagfolk, forskerne og næringen fremskaffer, som legger grunnlaget for politikken som utformes, la han til. 

DAL-13022018-115614
Lars Petter Bartnes, Norges bondelag. Foto: Lars Sandved Dalen.

Ny teknologi for nye muligheter i landbruket

Under årets NIBIO-konferanse, den første av sitt slag, er et viktig tema hvordan teknologi kan åpne for nye muligheter i landbruket. Teknologiske nyvinninger påvirker nemlig landbruket i stadig økende grad. Men er de svaret på utfordringene som vi både globalt og nasjonalt står overfor med hensyn til å forsyne alle med nok og trygg mat, eller må vi legge om både produksjon og forbruk for å kunne forvalte vann- og jordressursene på en bærekraftig måte?

Ny teknologi er ikke nok alene, sa leder av Norges bondelag, Lars Petter Bartnes, i sitt innlegg.

– Det mest sentrale er å utvikle en lang verdikjede basert på råvarer, foredling, teknologiutvikling og samtidig ha markedskontroll. Jeg mener dette er viktig når vi nå skal inn i en tid der vi skaper nye verdier. Etter at oljen har hatt teten i lang tid, vil nå de primære verdiene komme opp som nye muligheter, sa han.

Han poengterte at ny teknologi ikke må bli et mål i seg selv.

– Det er viktig å se teknologien i sammenheng med naturressursene vi har og den kunnskapen som agronomen og husdyrrøkteren besitter. Kunnskapen deres er bygget på hardt arbeid og erfaring ervervet gjennom flere generasjoner, sa han.

– For at vi skal lykkes med bioøkonomi, må bonden fortsette å være agronom og husdyrholder. Dette må hun klare å kombinere med ny teknologi på en balansert og fremtidsrettet måte, la han til og vektla betydningen et godt samarbeid mellom næring, politikere og forskningsmiljøer har for å oppnå dette.

DAL-13022018-120858
Tidligere ambassadør Svein Ole Sæther. Foto: Lars Sandved Dalen.

Internasjonalt samarbeid og landbrukets klimaansvar

Matsikkerhet, mattrygghet og matkvalitet engasjerer som aldri før, både nasjonalt og internasjonalt. Under åpningssesjonen fortalte Svein Ole Sæther, tidligere ambassadør i Beijing i Kina om mulighetene for bilateralt samarbeid mellom Kina og Norge.

Et annet viktig aspekt som ble tatt frem, var landbrukets betydelige ansvar for å få ned klimagassutslippene, noe både Bartnes og Dale vektla i sine innlegg.

– Ser man bort fra oljeindustrien, utgjør landbruksnæringen den største fastlandsverdikjeden i dette landet.  Det sier seg selv at norsk landbruk, altså gårdbrukerne, må bidra for å nå to-prosent-målet til Paris-avtalen, noe de også gjør og er villige til å gjøre fremover, sa Bartnes.

Og bøndene er ikke alene om dette. Det er stadig økende interesse og engasjement, også blant den gjengse befolkningen, for hvordan maten vår blir produsert og foredlet, for miljø- og klimamessige effekter og for konsekvenser av matproduksjon.

Dette vitner om at vi er godt på vei mot en grønnere hverdag.

mg201802_DSC_2767
Filosof Henrik Syse. Foto: Morten Günther.

 

– Se muligheter og vær dynamisk, men også tilstedeværende i det nære

Så hvordan drive bærekraftig matproduksjon i fremtiden, og hvordan kan landbruket bli en bærende og nyskapende kraft i næring og samfunn? Administrerende direktør, Nils Vagstad, sa i sin velkomsttale at som forskningsinstitutt har NIBIO en særegen samfunnsrolle, rettere sagt samfunnsoppdrag, knyttet til dette.

– Bærekraftig utvikling og innovasjon, samt å være en kunnskapsleverandør både til myndigheter, landbruket og næringslivet, er uhyre viktig, sa han. Han poengterte samtidig at kunnskapen som fremskaffes er nødt til å være relevant for dem som faktisk skal ta den i bruk, det vil si både små og store aktører i bionæringen.

Bærekraftig matproduksjon handler imidertid om mer enn bare utvikling av ny teknologi, innovasjon og anvendbar kunnskap. Som filosof og forsker Henrik Syse avsluttet åpningssesjonen på NIBIO-konferansen 2018 med, er matproduksjon også et spørsmål om etikk og moral.

– En livsviktig kompetanse er evnen til å takle forandring, se muligheter, holde seg orientert og være dynamisk, fremhevet han.

– Samtidig er det viktig å ha evnen til å ta vare på grunnleggende verdier, være forsiktig, nøye og tilstedeværende i det nære, la han til. 

Dette er ord som er gode for alle og enhver å ta med seg videre, ikke minst i arbeidet knyttet til en grønn og bærekraftig fremtidig norsk bioøkonomi.

mg201802_DSC_2785
Anne Hope Jahren. Foto: Morten Günther.
mg201802_DSC_2798
Silvija Seres. Foto: Morten Günther.

KONTAKTPERSON
NIBIO-konferansen 2018

NIBIO-konferansen 2018, med over 350 deltakere, finner sted på Hellerudsletta utenfor Oslo. Konferansen tar med seg erfaringer fra bl.a. Bioforsk-konferansen, og viderefører dermed en mangeårig tradisjon som sentral møteplass for fagfolk innen næringsliv, forvaltning, politikk, rådgiving og forskning.

Programmet er laget i samarbeid med Ruralis, Norsk veterinærinstitutt og NOFIMA

TRE DELTAGERE PÅ NIBIO-KONFERANSEN

Linn Dybdahl, prosjektleder i Heidner Biocluster. Foto: Siri Elise Dybdal

Hva har du festet deg ved til nå? 

-  Likte godt Syse, og at han trakk fram Platons kardinaldyder som viktige verdier å ha med for retningen i bærekraftig matproduksjon.

- Og så erkjennelsen av at mennesker er mennesker. Ytre endringer påvirker oss og skjer fortere og fortere. Samtidig fins det noen grunnleggende felles behov som vi må ta vare på; langsomhet og nærvær, i samspill med utviklingen.

Red. anm.: Dydene/verdiene Syse presenterte var måtehold, mot, klokskap, rettferdighet + tro, håp og kjærlighet.

Hvorfor meldte du deg på konferansen?

- Todelt, vil jeg si. Både ønsket om å høre noe nytt, få påfyll og impulser, og å møtes i et faglig fellesskap. Mange av medlemmene i Heidner-klyngen er jo også her, som tilhørere og foredragsholdere. Så ja, møteplassen er viktig.

Bothild Å. Nordsletten, redaktør i Bondevennen. Foto: Siri Elise Dybdal

Kva har du festa deg ved i løpet av dagen? 

- Mykje menn på programmet, kjem det spontant, før ho held fram:

- Eg sette stor pris på Anne Hope Jahren og Henrik Syse. Gjennom sine ulike inngangar, tok dei begge opp tidsriktige og relevante tema. Dessutan er dei framifrå foredragshaldarar som det er spennande å høyre på.

- Elles var det lite kontroversielt på dagsorden, men dei store linjene vart trukne opp i fleire viktige spørsmål.

Kvifor melde du deg på?

- Fordi eg er interessert i å følgje med på kor debatten står når det gjeld klima, den sirkulærøkonomiske tenkinga og teknologiutviklinga i landbruket - slike saker.

- Eg prøver å sjå dette frå mitt vestnorske perspektiv, og å reflektere over kva utviklinga me høyrer om her har å seia for jordbruket og landbruksnæringa i Bondevennen sitt oppland på Sør- og Vestlandet.

- I tillegg er det nettverkinga, sjølvsagt. Her er mange folk som eg ønskjer å treffe, det vil seie fagfolk innan dei same områda, landbruk, sirkulærøkonomi og teknologi.

Jan Ferstad, informasjonssjef i Norsk Landbruksrådgiving. Foto: Siri Elise Dybdal

Hva har du festet deg ved hittil i dag?

- Jeg syntes både Bartnes og Dale hadde interessante og gode innlegg. I sum satte de aktuelle landbruksspørsmål på kartet. De viste til gode case, og begrunnet hvorfor forskning er viktig og på hvilke områder den trengs.

- Og så var jo Henrik Syse i en klasse for seg – terningkast 10! Bra at etikk er tatt med.

Hvorfor meldte du deg på konferansen?

- Vi trenger å følge med på hva som skjer på kunnskapsfronten i sektoren, og da gir denne konferansen god anledning til nettopp det.

- Spennende er det med NIBIO-konferanse for første gang. Så langt i dag synes jeg det har vært lærerike og interessante foredrag.

Seinere på dagen hadde Ferstad hørt matematiker og teknologiinvestor Silvija Seres, og ville gjerne løfte fram hennes innlegg som et av de spesielt interessante:

- Seres trakk opp mange interessante linjer når det gjelder teknologiutviklingen, hvilke muligheter den gir og hvordan en bør forhold seg til den strategisk.  

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.