Hopp til hovedinnholdet

Liten larve skaper stort trøbbel

Myrstankelbein_Erling fløistad_cropped

Larvene til myrstankelbein kan gjøre stor skade i kornåker og eng. Foto: Eling Fløistad

I 2017 måtte bøndene i Rogaland lide under ekstrem nedbør. I fjor var det ekstrem tørke. I år herjer larvene til myrstankelbeinen.

Larven til myrstankelbein, Tipula paludosa, er den eneste arten av storstankelbein som opptrer som skadedyr. Når det er mange av dem, kan de utrette mye ugagn.

– Stankelbeinlarver har enorme angrep i år, spesielt i Rogaland, og det er store skader i grønnsaksåkre, beiter og eng. Om dette skyldes klimatiske forhold er usikkert, men ikke usannsynlig, forteller Anette Sundbye, forsker ved NIBIOs Avdeling for skadedyr og ugras i skog-, jord og hagebruk.

Enkelte steder i Rogaland er angrepene såpass omfattende at det kan påvirke årets grovfôrsituasjon. Grasmark, blant annet på Jæren, skulle ha vært skimrende grønne og frodige, men er nå gule og karrige etter at larvene har bitt fra seg. Flere grønnsaksåkre har også så store skader at det ikke er lønnsomt å fullføre årets produksjon.

Myrstankelbeinens larver forårsaker skade når de gnager av røtter, rothals og spirer av gras, korn og grønnsaker.

Myrstankelbein_Larve_Erling Fløistad
Larvene er særlig glupske fra april til juni. De angriper de fleste planter, blant annet korn, gras, jordbær og grønnsaker, og lever av røtter, rothals og spirer. I tillegg gnager de på de nederste bladene på vertsplanten. Foto: Erling Fløistad

Problematisk bekjempelse

Bekjempelse av myrstankelbein er problematisk av flere årsaker.

– Larvene lever skjult i jorden og har tykk, læraktig hud, mens voksne svermer og legger egg rett etter klekking og lever bare noen få dager. De er derfor vanskelig tilgjengelig og ikke enkle å bekjempe med fysiske, biologiske og kjemiske tiltak, forklarer Sundbye.

– I Norge er det ingen biologiske insektmidler godkjent til bekjempelse av stankelbein. Men både nematoder, sopp- og bakteriepreparater som Heterorhabditis bacteriophora, Steinernema carpocapsae, Steinernema feltiae, Metarhizium anisopliae og Bacillus thuringiensis israelensis, er testet, godkjent og brukt mot stankelbeinlarver i utlandet (fortrinnsvis mot 1.-2. larvestadium). Resultatene varierer, men i noen tilfeller svarer effekten til den ved bruk av kjemiske midler, forteller Sundbye.

Hun fortsetter:

– Når det gjelder kjemiske midler, så er det per i dag tillatt å bruke Decis Mega EW 50 (deltametrin) mot stankelbeinlarver i gulrot, pastinakk og persillerot i Norge. Hvis det oppstår en «nødsituasjon» er det mulig å søke om dispensasjon for bruk i aktuelle kulturer. Det er også andre søkemuligheter for å få plantevernmidler godkjent, men dette er mer tidkrevende.  

Deltametrin er et pyretroid, og det frarådes å bruke pyretroider fordi de er skadelige for myrstankelbeinas naturlige fiender. Å ta imot hjelp fra de naturlige fiendene kan anbefales.

 

Tilrettelegg for naturlige fiender

– For å bekjempe stankelbeinlarver i grasmark kan fugler være til hjelp. For eksempel er stær effektive; de elsker stankelbeinlarver. I så fall bør en tilrettelegge med fuglekasser og lignende.

– Et drastisk tiltak er å fjerne hele gressmatten slik at larvene blottlegges for fugler. Deretter vil god jordbearbeiding sørge for at larver og pupper i jorden drepes. Så kan nytt gras sås i august neste år, når voksne stankelbein har flydd vekk, avslutter Sundbye,

Myrstankelbein er altså en velkjent skadegjører som angriper periodisk. Larvenes verste fiende er klimaet; om vi får en varm sommer, tørr høst og kald vinter ligger de dårlig an. Om man ser på fremtidige klimaprognoser kan det virke som om myrstankelbeinen kan gå gode tider i møte, men det kan vi altså ikke vite sikkert.

 

Fakta om myrstankelbein

Myrstankelbein, Tipula paludosa, er den eneste arten av storstankelbein som kan forårsake skade av økonomisk betydning. Insektet skiller fra andre stankelbein ved at den er stor, gråbrun med ensfargede gråbrune, lange og smale vinger og en tydelig brun stripe langs hele forkanten av vingene.

Larven er pølseformet og ensfarget gråbrun. På det bakerste leddet har den to tydelige svarte «øyne» som egentlig er åpninger til pusteorgan. Rundt åpningene sitter seks utvekster som beskytter pusteorganet mot jordpartikler i larvegangene. Larvene har fire stadier hvor overvintringen skjer i det tredje larvestadiet. Fra april til juni er de særlig glupske og angriper de fleste planter; korn, gras, jordbær og grønnsaker. Larvene lever av røtter, rothals og spirer, og gnager også på de nederste bladene på vertsplantene. I slutten av juni forpupper larvene seg og gjør ikke mer skade. Optimale forhold for larvene er kjølig sommer, våt høst og mild vinter.

Puppen er omtrent tre centimeter lang og har to hornaktige utvekster på forbrystet, mens bakkroppsleddene har en krans av pigger.

Voksne insektet lever bare noen få dager. Sverming skjer i begynnelsen av august og én måned fremover. Hunnen legger opptil 400 egg i jorden like etter klekking. Etter 14 dager er eggene klekket, men om høsten er larvene små og gjør liten skade.

Parrende myrstankelbein_Nina Trandem.jpg
Selv om voksne myrstankelbein bare lever noen få dager, rekker hunnen å legge opptil 400 egg. Foto: Nina Trandem
stær_MGÜ.jpg
Stær elsker stankelbeinlarver og er fine å ha i nærheten. Foto: Morten Günther

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.