Kan nematoder brukes i kampen mot brunskogsnegler?

erfl-20200514-132849

Henrik Antzée-Hyllseth ved NIBIO skrev masteroppgave om biologisk kontroll på brunskogsnegler og hvordan dette også påvirker andre arter i sneglebestanden. Foto: Erling Fløistad

Brunskogsneglen ble først registrert i Norge i 1988, og har siden blitt et skadedyr i jordbruket og en alvorlig plage for mange hageeiere. Nematodemiddelet Nemaslug® er mye brukt i kampen mot brunskogsneglen. Men hvor godt virker middelet egentlig og kan det være skadelig for andre arter?

Mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegle og Arion vulgaris. Kjært barn har mange navn. Brunskogsneglen, som den offisielt heter, er mange hageeieres skrekk – og med god grunn. Denne sneglen er nesten altetende og spiser både dødt og levende plantemateriale, døde snegler og avføring fra dyr.

I dag er brunskogsneglen registrert i nesten halvparten av Norges kommuner, men å bekjempe den er en utfordring som krever stor innsats.

Nemaslug® er et biologisk preparat mot brunskogsnegler. Preparatet inneholder nematoder (små rundormer) av arten Phasmarhabditis hermaphrodita. Sammen med bakterier kan disse ta livet av snegler. De minste sneglene (under 1 cm) dør, mens de større sneglene tåler smitten. Dette ble blant annet påvist i masteroppgaven til Henrik Antzée-Hyllseth som i dag jobber som avdelingsingeniør ved NIBIO.

Nå ønsker NIBIO å gjøre en større studie av effekten av biologisk kontroll på brunskogsnegler og hvordan dette også påvirker andre sneglearter.

setup+vulg.jpg
Henrik Antzée-Hyllseth ved NIBIO har testet dødeligheten av Nemaslug® på brunskogsnegler og to andre sneglearter. Studien viste at nematodene fungerer bedre på ikke-målarten gulflankeskogsnegl, men dårlig på brunskogsnegl. Foto: Henrik Antzée-Hyllseth

Studie på dødelighet

I sin masteroppgave gjorde Antzée-Hyllseth en todelt studie hvor han blant annet testet dødeligheten av Nemaslug® på brunskogsnegler og to andre sneglearter.

– Det første målet med denne studien var å undersøke om suksessen til den innvaderende brunskogsneglen var påvirket av mangelen på naturlige parasitter, og sammenligne den med andre norske arter, forklarer NIBIO-forskeren.

– Når en art kommer til et nytt sted slipper den unna fiender. Studien viste at brunskogsneglen ikke hadde færre parasitter, men flere nematoder og ikter – eller flatorm, forteller han.

I den andre delen av Nemaslug®-studien ble dødeligheten hos brunskogsneglen sammenlignet med dødeligheten hos to andre arter – gulflankeskogsnegl og krattsnegl.

Det viste seg at 100 % av brunskogsneglene ble infisert av nematodene, men dødeligheten var bare 20 %. Matinntaket ble ikke særlig påvirket av nematodeproduktet. Hos gulflankeskogsneglen ble også 100 % infisert, men her var dødeligheten mye høyere – hele  60 %. Den spiste også mindre.

– Hos krattsneglen, som er en skallsnegl, ble kun 35 % infisert. Den ble påvirket av Nemaslug® ved at den sluttet å spise og forsøkte å unngå jord som var nematodeinfisert. Sneglene ble imidlertid flyttet tilbake ved registrering for å sikre kontakt med nematodene. Ingen døde, opplyser Antzée-Hyllseth.

 

Må brukes riktig

Forskeren påpeker at Nemaslug® kan ha en effekt på brunskogsneglen dersom preparatet blir brukt når de første små sneglene kommer frem om våren. Det kan også være mulig å ta noen om høsten når eggene klekker.

Den såkalte ‘kannibal–metoden’, eller ‘Konnerudmetoden’, hvor nematodene blandes med døde snegler som åte for levende snegler, viser ingen klare effekter i kontrollerte forsøk på voksne snegler.

– Bruken av Nemaslug® er gjerne størst om sommeren og da er sneglene for store, med mindre «Konnerud-metoden» virker. Til tross for at vi observerte 100 % infeksjon døde sneglene ikke. Hovedkonklusjonen ble dermed at nematodene fungerer bedre på ikke-målarten gulflankeskogsnegl, og dårlig på brunskogsnegl.

Han viser også til at flere internasjonale studier viser en god effekt på de minste brunsneglene og liten til ingen effekt på de større.

ef-20160421-075122.jpg
Bjørn Arild Hatteland, forsker ved NIBIO, vil se nærmere på biologisk kontroll med nematoder over tid. Forskerne planlegger også å utvikle en app for å gjenkjenne snegler. Den skal for eksempel gjøre at du kan identifisere skadelige eller fremmede sneglearter. Foto: Erling Fløistad

Vil forske mer

Nå ønsker forskerne å se nærmere på effekten av biologisk kontroll med nematoder over tid.

– Vi vil se nærmere på hvordan Nemaslug® kan fungere best på lang sikt, forteller NIBIO-forsker Bjørn Arild Hatteland. Hvor lenge er nematodene i sneglebestanden? Hvilken effekt har middelet på brunskogsneglen, og gjør det skade på de naturlige artene?

Forskeren forteller at Nemaslug® egentlig ble utviklet mot nettkjølsnegl, også kjent som åkersnegl, i grønsaksdyrkning.

– I Norge spesielt brukes det jo mye mot brunskogsnegl, men sneglene må tas små før de er utvokste. I Henrik Antzée-Hyllseth sin studie så han at noen av de det hadde størst effekt på var andre naturlige arter. Vi ønsker å ta dette videre med feltstudier av flere arter over lang tid. Universitetet i Bergen skal også være med for å prøve å finne ut om sneglene blir mer resistente over tid, og om effekten av nematodene da blir mindre, forklarer Hatteland.

Han forteller at de planlegger forsøk ute i grønsaksfelt for å se på helseeffekt og dødelighetseffekt, samt hvor mange egg sneglene legger.

– Vi vil utføre forsøkene til ulike tider på året. Vi vet Nemaslug® har størst effekt på de små sneglene. Det er en del som mener at kannibalmetoden har effekt midt på sommeren, og vi tenker derfor å kikke nærmere på dette også.

– I tillegg skal vi lage en app for å gjenkjenne snegler. Den skal for eksempel gjøre det lettere å identifisere skadelige eller fremmede sneglearter – eller arter du ikke må ta livet av.

Lysbilde4_cropped.jpg
Økende handel over landegrensene de siste 100–150 årene har gitt oss en del fremmede arter som har kommet for å bli. Brunskogsneglen er et eksempel på dette. I dag er den registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Foto: Arild Andersen

Flere brunsnegler?

Hatteland sier det er vanskelig å vite om det har blitt flere eller færre brunskogsnegler i Norge de siste årene.

– Det varierer veldig avhengig av hvor du er i landet. Over tid ser vi at det blir færre. Det er gjerne en eksplosjon av dem, men etter hvert går antallet ned. Vi har fulgt med på dette i lang tid. Enkelte år kan snegleproblemet være spesielt stort; f.eks. hvis en fuktig sommer etterfølger en snørik vinter med god isolasjon. Andre år, er det betraktelig mindre. Det er derfor vanskelig å si noe om den generelle tendensen, sier han.

– Brunskogsneglen har spredd seg til store deler av landet, men problemet er størst langs kysten. Det er også her det er mest fuktig klima, mest folk, mest import og størst byggeaktivitet, avslutter Hatteland.

KONTAKTPERSON
Fakta om snegler

Snegler er bløtdyr og har en viktig rolle som nedbrytere i naturen. De er med på å omdanne døde planter slik at næringsstoffer blir tilgjengelig for ny plantevekst. Det finnes omkring 100 sneglearter i Norge. De fleste har skall, men det finnes også ca. 20 arter uten skall. Tre arter kan skape problemer i hager.

 

Brunskogsnegl

Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster.

Økende handel over landegrensene de siste 100–150 årene har gitt oss en del fremmede arter som har kommet for å bli. Brunskogsneglen er et eksempel på dette. Brunskogsneglen kommer opprinnelig fra Frankrike, hvor den ikke er særlig plagsom hverken i hager eller i jordbruket. Arten kommer ikke fra den iberiske halvøy, slik man først trodde.

Brunskogsneglen lever vanligvis i ett år. Den trives godt langs kysten der det er fuktig og mildt. Den foretrekker fuktig muldrik jord fremfor sandholdig jord. Sneglen er mest aktiv i fuktig vær, i skumring, om natten og tidlig morgen.

Selv om brunskogsneglen er tvekjønnet, parrer den seg med et annet individ. Fra slutten av juli til ut i oktober legges eggene i groper under mose, stokker, kvist, kompost og lignende på skyggefulle steder. De fleste eggene kommer i august og september og legges i klaser på 20–30. Hver snegl kan legge opp til 400 egg. De fleste voksne sneglene dør før vinteren. Eggene klekker om høsten og små snegl trekker ned i bakken langs røtter e.l. og overvintrer.

Brunskogsneglen foretrekker saftige planter som påske- og pinseliljer, tulipaner, narsisser, stemorsblomst, planter med store blomster som georginer, noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og frukt. Ellers elsker den løvetann og mange ville planter. Dette er altså ikke en kresen krabat!

erfl-20200514-131713.jpg
Henrik Antzée-Hyllseth på laboratoriet i Ås. Foto: Erling Fløistad
RIP2.JPG
Nematoden i Nemaslug®, små parasitter/rundormer, kan sammen med bakterier drepe de minste brunskogsneglene viser forsøk. Foto: Henrik Antzée-Hyllseth
erfl-20200514-133306_cropped.jpg
Krattsnegl (Arianta arbustorum). Foto: Erling Fløistad
erfl-20200514-132317_cropped.jpg
Gulflankeskogsnegl (Arion fasciatus). Foto: Erling Fløistad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.