Kålmarken går til angrep i samlet tropp

ef-20140812-153917

Foto: Erling Fløistad

Larvene til kålsommerfuglen går til angrep i samlet tropp og kan snaugnage hele kålåkeren.

Kålmark er et samlebegrep for larvene til flere sommerfuglarter som skaper problemer for hageeiere som dyrker kålvekster. Disse larvene har både ville og dyrkede planter i korsblomstfamilien på menyen, og spiser blant annet på bladene til ulike kålsorter. I hagen blir særlig hodekål, blomkål og rosenkål sterkt angrepet.

I tillegg til å lage “hull i hodet” på kålen, griser kålmarkene til med ekskrementer og gjør kålen uappetittlig for oss.

  
Stor kålsommerfugl

Stor kålsommerfugl er en av disse synderne. Den har larver som ofte bokstavelig talt opptrer som en samlet hær som kan snaugnage de ytre bladene på kålplantene i løpet av kort tid. I herjingsår går den også gladelig løs på andre kålvekster og til og med på enkelte prydplanter som blomkarse.

Stor kålsommerfugl finnes i hele Norge. Den er svært vanlig i lavlandet, men kan også opptre høyt til fjells og er fanget helt opp i 1800 meters høyde. I Troms og Finnmark opptrer den mer sporadisk. Enkelte år kan kålsommerfuglen opptre i stort antall. Dette skjer oftere i Nord-Norge enn i Sør-Norge. En av årsakene er antakelig at en av de viktigste snyltevepsene som regulerer populasjonstettheten av disse sommerfuglene ikke finnes i nord.

Kålvekster som vokser på varme steder i ly for vinden er sterkt utsatt. Dette er nemlig steder de voksne sommerfuglene liker seg. Små felt med kålvekster blir ofte sterkere angrepet enn store, fordi sommerfuglene legger mest egg i kanten av kålfeltet.

  

Verst i juli

I det meste av utbredelsesområdet i Norge har stor kålsommerfugl to generasjoner per år.

– De første voksne, hvite kålsommerfuglene som flagrer omkring så fort været blir litt varmere om våren, kan sees som et hyggelig vårtegn. Men den generasjonen som opptrer midtsommers når kålplantene er i god vekst, kan gjøre betydelig skade i kålåkeren enkelte år, sier Nina Svae Johansen, insektforsker i NIBIO.

ef-20060313-115845
Stor kålsommerfugl. Foto: Erling Fløistad.

Første generasjon kålsommerfugler klekker i mai/juni. I løpet av de neste tre ukene søker hunnene seg til blomster for å spise nektar og til planter for å legge egg. På denne tiden er det ofte ikke så mye dyrkede kålvekster å finne i hagene, så mesteparten av eggene blir gjerne lagt på ville vertsplanter.

Andre generasjon sommerfugler klekker fra puppene og svermer i juli. Denne generasjonen kan være langt mer tallrik, og nå finner de fram til kålvekstene som har begynt å vokse seg store i grønnsakhagen. Der legger de eggene på undersiden av bladene, som regel i grupper på 20-50. Etter en til to uker klekker eggene og larvene kryper ut og begynner å spise på bladene.

Larvene sitter tett i tett i begynnelsen, men sprer seg litt utover planten etter hvert. De spiser omtrent kontinuerlig i ca. fire-fem uker før de forlater plantene og vandrer til et passende sted for å forpuppe seg.

– I år med masseangrep kan man se store vandringstog med larver fra ødelagte kålåkre til overvintringsstedene – som gjerne er vertikale flater som husvegger, gjerdestolper, murer og trær, sier Svae Johansen.

ef-20140808-102040
Larvene av stor kålsommerfugl angriper i flokk. Foto: Erling Fløistad.

Snyltevepsen tar den

Heldigvis for oss har stor kålsommerfugl mange naturlige fiender. De blir angrepet av både snylteveps og predatorer som løpebiller og fugler; og de kan bli smittet og syke av sopper, bakterier og virus.

– En av de viktigste naturlige fiendene til stor kålsommerfugl er snyltevepsen Cotesia glomerata, som snylter på larvene. Denne snyltevepsen er vanlig i Sør-Norge og kan parasittere en stor del av larvene. Det er ikke uvanlig at så mye som 90 prosent av larvene blir parasittert. Denne snyltevepsarten er funnet nord til Vega, sier Svae Johansen.

De voksne snyltevepshunnene legger mange egg i hver sommerfugllarve. Eggene klekker etter tre til sju dager, og snyltevepslarvene gir seg til å spise på innmaten til sommerfugllarven innenfra. Når snyltevepslarvene har spist seg ferdige etter to-tre uker, gnager de seg ut av sommerfugllarven.

– Denne atferden er helt synkronisert: I løpet av noen minutter har en sløv eller nesten død sommerfugllarve blitt forvandlet til en haug små snyltevepslarver som straks begynner å spinne seg inn hver sin gule kokong. Du kan se larveresten ved siden av haugen av snyltevepskokonger. Etter noen dager klekker en ny generasjon voksen snylteveps som er klare til å parasittere enda flere larver. Disse snyltevepsene har to generasjoner i året, slik som verten sin, forteller hun.

 

Stopp egglegging og fjern egg

De viktigste bekjempelsesstrategiene i privathager er, ifølge insektforskeren, å hindre egglegging og å fjerne egg og larver for hånd.

– De gule eggene og larvene er lette å se dersom du bare inspiserer plantene litt nøye. De kan plukkes vekk for hånd. Undersøk plantene når du ser at de voksne kålsommerfuglene svermer, og fortsett med regelmessig inspeksjon utover sommeren.

ef-20140814-104016
Eggene til stor kålsommerfugl er karakteristiske og legges i grupper. Foto: Erling Fløistad.

– Hvorfor ikke la barna lage et lite terrarium der du legger noen av eggene eller larvene du har plukket sammen med litt kål? Da kan de følge med på kålsommerfuglens utvikling. Det er spennende å se hvor mye larvene spiser og se den nye sommerfuglen klekke fra puppen!

De voksne sommerfuglene bruker både lukt og syn når de leter etter kålplantene. Dersom du planter ett eller flere forskjellige planteslag sammen med i kålplantene i grønnsaksbedene, blir kålplantene litt kamuflert, og dermed blir det litt vanskeligere for de voksne sommerfuglene å finne fram til dem.

– Denne taktikken kalles samplanting, og kan også brukes mot andre skadedyr. Samplanting vil også øke mengden av kålsommerfuglenes naturlige fiender, sier Svae Johansen.

Hvis det ikke har vært kålvekster på samme felt året før, kan du dekke plantene med fiberduk når du ser at kålsommerfuglene svermer. Da kommer de ikke til for å legge egg. Fiberduken vil også stenge ute jordloppene som kan være et problem på nyspirt eller nyplantet kål. Dersom det var kålvekster på feltet året i forveien, kan det imidlertid være overvintrende pupper av andre kålspisende skadedyr som kålfly og kålflue i jorda. Da vil fiberduken stenge disse inne sammen med kålen, og skaden kan bli stor.

Et annet råd er å tiltrekke fugler til hagen:

– Heng opp fuglekasser i hagen. Larvene er populært snacks for fugler, sier Svae Johansen.

 

KONTAKTPERSON
Stor kålsommerfugl er skikkelig hårete når du ser nærmere på den. Foto: Erling Fløistad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.