Hvordan unngå resistensfella?

ef-20160720-173351-3.jpg

Avdelingsleder Ingeborg Klingen med planterav jordbær, raps og potet. Alle tre plages med skadegjørere med ulik grad av resistes mot plantevrnmidler. Foto: E. Fløistad.

Vi vil ha friske norske jordbær, plommer og grønnsaker som hverken er angrepet av sopp eller skadedyr. Samtidig har Norge fått en økning i skadegjørere som er resistente mot plantevernmidler. Kan vi unngå resistent-fella?

Gråskimmel i jordbær, kålmøll og potettørråte.  Alle er kjente skadegjørere, der førstnevnte har fått spesielt mye medieomtale i sommer. Samtidig er de tre skadegjørerne utsatt for resistenspress, og det bekymrer både produsenter og forskere. Resistens har blitt et økende problem i Norge som i resten av verden. En rapport fra 2014 viser blant annet funn av resistens eller nedsatt følsomhet hos til sammen 27 planteskadegjørere.

 

Vil overvåke resistens

- Denne situasjonen utvikler seg stadig. Dersom resistensproblemet skal løses må vi vite hvilke planteskadegjørere i Norge som til enhver tid er resistente mot plantevernmidler for deretter å kunne foreslå riktige tiltak. Det sier forsker og avdelingsleder Ingeborg Klingen i Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO. Hun leder avdeling «Skadedyr og ugras», og mener det bør etableres et kontinuerlig overvåkningsprogram for å få til dette.

- Resistenssituasjonen vi nå opplever hos mange planteskadegjørere minner om resistenssituasjonen vi ser ved økt antibiotikabruk hos mennesker, sier Klingen.

ef-20051027-121408.jpg
Kålmøllen er en skadegjører som enkelte år kommer  langveisfra blir et problem i Norge, som her, på kål. Den ofte er resistent mot våre skadedyrmidler. Foto: E. Fløistad.

Rapport

- De siste årene har norske planteprodusenter opplevd økende problemer med resistente skadedyr, ugras og sopp i flere kulturer, bekrefter også seniorforsker Nina Svae Johansen i NIBIO. Hun ledet prosjektet «Redusert risiko for utvikling av plantevernmiddelresistens» som la frem sin sluttrapport i 2014. Forskerne testet 22 godkjente plantevernmidler, og kartleggingen viste resistens eller nedsatt følsomhet ovenfor disse hos 27 planteskadegjørere.

- Kartleggingene viser at flere viktige skadegjørere på korn, potet, oljevekster, grønnsaker, bær og veksthuskulturer har utviklet varierende grad av resistens, sier Svae Johansen.

Men resistens trenger ikke være utviklet i Norge. Vi kan også ha importert noe av den sammen med skadegjører som kommer over grensa. Det gjør det ekstra vanskelig fordi en ikke vet hvilke stoffer skadegjøreren har vært utsatt for. Årets store angrep med kålmøll er et godt eksempel. – Den overvintrer ikke i Norge, og kom i år trolig fra Baltikum og Russland, sier Klingen.

Ikke-kjemiske tiltak

Resistens betyr å stå i mot. Hos mennesker og dyr kan det være bakterier som utvikler resistens mot antibiotika. I planteverdenen er utfordringen at plantepatogene sopper, skadedyr og ugras blir motstandsdyktige mot kjemiske plantevernmidler. En redusert effekt mot planteskadegjørere gir igjen mindre avling, dårligere kvalitet og økonomi.

Det krever at dyrkerne setter i verk tiltak som hindrer at resistensen utvikler seg videre, og aller helst at de klarer å forebygge at resistens oppstår.

- Nøkkelen til dette er først og fremst å bruke ikke-kjemiske metoder for å forebygge og bekjempe angrep av planteskadegjørere så mye som mulig.  Skal en først bruke kjemiske midler bør det veksles mellom å bruke midler med ulik biokjemisk virkemåte som ikke trigger resistensutvikling, sier Svae Johansen.

Gråskimmel-resistens

Det var svært alarmerende da forskerne oppdaget at gråskimmel, som den mest vanlige skadegjøreren i jordbær og andre kulturer, var blitt resistent mot et eller flere av de mest effektive kjemiske preparatene mot sopp. For å unngå store avlings- og kvalitetstap, sprøytes det flere ganger i sesongen både i jordbær og bringebær mot denne soppen. 

20030722ef1035-2.jpg
Gråskimmelsopp på jordbær. Resistens mot de fleste godkjente soppmidler er funnet. Hvor resistent er den blitt i Agderfylkene? Foto: E. Fløistad.

- Årsaken til resistens er som regel ensidig og langvarig av bruk preparat med samme biokjemiske virkemåte, sier Svae Johansen. Samtidig påpeker hun at plantedyrkerne ofte har få kjemiske midler å velge i mellom, og at det i mange tilfeller ikke finnes gode alternative midler eller metoder.

- Produsentene kommer fort i en vond sirkel. Når en får dårligere virkning av kjemisk behandling, øker det behovet for en ekstra behandling hvis det ikke finnes andre alternativer.  Det gir ikke bare økt fare for resistens, men også dårligere økonomi og økt risiko for rester i produkter, samt skade på helse og miljø sier Svae Johansen.  

KONTAKTPERSON
Integrert plantevern (IPV)

- For å unngå resistens er det derfor viktig å tenke integrert plantevern (IPV), sier Svae Johansen.  

Det klare signalet som kommer fra styrende organer i EU og Norge er at bønder i EU og Norge nå skal praktisere IPV. Regelverket ble tatt i bruk i EU 1. januar 2014 og 1. juni 2015 ble det samme regelverket også implementert i Norge. IPV tar utgangspunkt i åtte prinsipper:

 1) Bruk av preventive tiltak som blant annet vekstskifte, planter som er resistente mot og frie for skadegjørere, riktig gjødsling, vanning og drenering. Beskytte og fremme nytteorganismer.

 2) Overvåke skadeorgansimene, vurdere skadeterskler og i samråd med veileder 3) Beslutte om det må gjøres tiltak.

 4) Ikke-kjemiske metoder skal alltid foretrekkes hvis de er tilstrekkelig effektive. Dette kan være biotekniske metoder (f.eks signalstoffer), biologisk kontroll og fysisk bekjempelse (f.eks. mekanisk bekjemping, utestenging og fjerning av skadeorganisme)

5) Hvis en likevel bruker kjemisk metode skal sprøytemiddelet ha lavest mulige bivirkninger på menneskelig helse og miljø.

6) og dosene og antall behandlinger så små, få og presise (presisjonssprøyting) som mulig.

7) Anti-resistens strategier for kjemiske plantevernmidler skal brukes

8) Bonden skal til slutt evaluere om tiltaket har virket.

 

Resistens

20030304ef0076.jpg Forsøk med ugrasmiddelresistens i vassarve. Foto: E. Fløistad.

 

Resistens mot et plantevernmiddel har oppstått når en populasjon av skadegjørere er blitt motstandsdyktige mot et plantevernmiddel som normalt skulle hatt god virkning. Plantevernmiddelresistens er en arvelig endring hos enkeltindivider i en populasjon av skadegjørere i evnen til å overleve en behandling med et plantevernmiddel som normalt skal ha god virkning når retningslinjene på etiketten er fulgt og behandlingsteknikken har vært optimal.

 

Ingeborg Klingen.jpgAvdelingsleder Ingeborg Klingen, NIBIO.
Nina Svae Johansen.jpg Seniorforsker Nina Svae Johansen, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.