Hvordan overlever småkrypene vinteren?

ef-20060212-145319

Gårdstun om vinteren. Foto: Erling Fløistad.

Hele sommeren er det livlig aktivitet fra all slags insekter i hager og bed. Men hvor blir det egentlig av disse småkrypene når høsten kommer?

Det kan nesten virke som om småkrypene som er over alt i sommermånedene, plutselig forsvinner på mystisk vis når høsten er her. Hva gjør egentlig marihøna når kulden kommer? Og hva med billene i blomsterbedet? Eller bladlusa? Ifølge insektekspert Nina Svae Johansen fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har de ulike insektartene en rekke lure overlevelsesstrategier.

DSCN6102_NT
Forskning på overvintring av jordbærsnutebille. De overvintrer som voksne dyr i jordbæråkeren. Foto: Nina Trandem.

Kulden en utfordring

Vinteren hos oss er kald. Dette gir en utfordring for insektene i dobbelt forstand – de må takle de lave temperaturene og det finnes ikke mat.

Insekter er vekselvarme, noe som betyr at omgivelsene styrer kroppstemperaturen og at de i liten grad kan regulere den selv. Dette er en utfordring for de insektene som skal overvintre i hagen vår her i Norge. Insektenes kropp må ha en viss temperatur (kalt terskeltemperatur) for å være i stand til å ta til seg næring, vokse, utvikle og formere seg, for at de skal klare å fly, lete opp vertplanter og jakte på byttedyr. For eksempel må lufttemperaturen være minst 8–9 °C for at rosebladlusa skal utvikle seg, og det må være må være rundt 15 °C for at bringebærbilla skal kunne fly. Blir temperaturen lavere enn terskeltemperaturen, blir insektene inaktive og utviklingen deres stopper opp.  Dessuten tåler ikke cellene deres å fryse til is.

For å klare seg har insektene utviklet flere strategier for å overleve kulden og matmangelen om vinteren. De insektene som er tilpasset vårt klima, akklimatiserer seg til å tåle vinteren, finner seg egnede overvintringssteder og utvikler spesielle overvintringsstadier som det å gå i diapause (en hviletilstand) om høsten.

ef-20140923-104406
Gulløye overvintrer som voksne, ofte i sprekker på hus. Du finne dem ofte i vinduskarmer. Foto: E. Fløistad.

Fryser i hjel

Men det er også mange insekter som fryser i hjel og dør om vinteren, påpeker insektforsker Svae Johansen:

- Det er særlig de som fysiologisk sett ikke har rukket å forberede seg på vinteren. De insektene som har akklimatisert seg utover høsten og gjort seg klare for overvintring, tåler kulda mye bedre, og som regel overlever de fint. Det ser vi jo når de myldrer fram fra overvintringsstedene i hagen neste vår.

Men blir vinteren veldig hard kan også en del av disse fryse i hjel selv om de har forberedt seg aldri så mye. Og blir det store temperatursvingninger utover ettervinteren, kan insektene i varme perioder bli lurt til å tro det er vår for tidlig og så stryke med når vinterkulda setter inn igjen for en stund før våren endelig kommer for godt.

ef-20070306-144239
Kirsebærbladlus og mange andre bladlus overvintrer som egg. Her er det to egg av havrebladlus på hegg. Foto: E. Fløistad.

Akklimatisering

På slutten av sommeren og utover høsten blir insektene gradvis akklimatisert til lavere temperaturer. På kroppen har de sanseceller som oppfatter temperatur og antall timer som sola er oppe per dag. Disse registrerer at dagen blir kortere og at temperaturen blir lavere og gir beskjed til insektene om at vinteren nærmer seg. Da skjer det fysiologiske endringer i insektet som øker kuldeherdigheten.

- De fleste insekter som lever naturlig ute i norsk natur går i diapause for å overleve vinteren, forteller Svae Johansen.  

Denne vinterdiapausen settes i gang av hormoner, og er en hviletilstand der insektene ikke tar til seg mat, utviklingen stopper opp og stoffskiftet holdes på et minimumsnivå som kun er tilstrekkelig til å holde liv i insektkroppen gjennom vinteren. Samtidig er “våre” insekter fysiologisk tilpasset til å tåle de norske vintertemperaturene.

 

Produserer ”frostvæske”

Dersom vannet i cellene til insektene fryser til iskrystaller, blir cellene ødelagt og insektet dør. Dette problemet løser de ved at de fjerner isnukleatorer (partikler som fremmer isdannelse) i cellene og produserer alkoholer som glyserol, sukker og aminosyrer som fungerer som frostvæske når vinteren nærmer seg. Dette gjør at kroppsvæsken holder seg flytende selv om temperaturen synker under frysepunktet.

- Da kan insektene tåle temperaturer helt ned til -20 til -50 °C, avhengig av art. Noen bladlussnylteveps og stor kålsommerfugl har for eksempel underkjølingspunkt mellom ca. -25 og -30 °C,” opplyser Svae Johansen.

Hun forklarer også at noen insektarter skiller ut vann fra kroppen slik at kroppsvæsken blir mer konsentrert. Slik kan de senke kroppsvæskens smeltepunkt slik at det står i likevekt med temperaturen i insektets omgivelser. Dermed unngår de at cellene fryser.

- Insekter som er tilpasset et svært kaldt klima, slik det gjerne blir i høyfjellet og i arktiske strøk, kan til og med tåle en form for kontrollert frysing ved at de har utviklet en mekanisme som gjør at vannet fryser utenfor cellene der iskrystallene ikke gjør skade, legger hun til.

ef-20051121-124941
Stor kålsommerfugl - puppestadiet som overvintrer. Foto: E. Fløistad

Graver seg ned i tide

Temperaturen er med på å bestemme insektenes utbredelseFor eksempel er hageoldenborren bare utbredt et stykke opp i Nordland, mens stor kålsommerfugl er bedre tilpasset et kaldt klima og er utbredt over hele landet. 

De ulike insektartene går i diapause og overvintrer i forskjellige stadier: Noen, som blant annet kirsebærbladlus og rosebladlus, tilbringer vinteren som egg, andre som larve (f.eks. hageoldenborre), puppe (stor kålsommerfugl og bladlusgallmygg) eller voksen (blant annet liljebillen, 7-prikket marihøne og gulløye). Noen arter overvintrer i flere stadier, slik som bringebærbilla som overvintrer som larve eller voksen i bakken under bringebærplantene.

- Er insektet svært vinterherdig og vil ha en tidlig start om våren, vil overvintring på soleksponerte steder der det blir tidlig varmt være en fordel. Kirsebærlusa bruker en slik strategi. De overvintrer som egg ved knoppene på kirsebærtrærnes greiner, og der kan de første bladlusene begynne å spise på bladene allerede når knoppene sveller om våren, sier insektforskeren.

Andre arter søker seg til overvintringssteder der temperaturen ikke blir så lav. Mange arter graver seg f.eks. ned i bakken hvor temperaturen er høyere enn i lufta. Et godt lag med snø på bakken virker dessuten som en isolerende «dyne» og kan øke vinteroverlevelsen.

 

Reiser til Syden

Vi har også arter som overvintrer på vertikale flater som husvegger, gjerder og trestammer slik som stor kålsommerfugl, på loft, under panel og takstein (vintergulløyeog 2 og 7-prikket marihøne). Marihønene kan også overvintre på bakken under løv og stein, i hulrom i jorda, og i sprekker i trær og stubber. Alperosemellusa tilbringer vinteren på årets vintergrønne blader på rododendronbuskene. 

Overvintrende honningbier kan til og med gjøre en aktiv innsats for å holde varmen. Det gjør de ved at tusenvis av bier flakser samtidig med vingene, og denne kollektive vingebevegelsen produserer energi som varmer opp bikuben. 

Noen insekter reiser til varmere strøk for å unngå kulda istedenfor å tilpasse seg den norske vinteren, slik som dobbeltbåndet blomsterflue.

 

Redusere mengden overvintrende skadedyr

Hagearbeid om høsten kan redusere mengden overvintrende skadedyr. 

- Jordarbeiding, f.eks. spavending eller fresing gjør at skadedyr som overvintrer i bakken blir mer eksponert til kulda og dermed mer utsatt for å fryse i hjel. Fresing vil også drepe en del skadedyr direkte. De skadedyrene som kommer til syne under arbeidet med jorda kan plukkes vekk for hånd, og etterpå kan insektetende predatorer som løpebiller, edderkopper, spissmus og fugler få forsyne seg, sier Svae Johansen. 

Skadedyr som overvintrer grunt i jorda, slik som jordbærsnutebille og liljebille vil ved spavending kanskje havne for dypt i jorda slik at de dør av luftmangel eller for høy fuktighet, eller fordi de får problemer med å komme seg opp igjen om våren. 

Voksne jordbærsnutebiller spiser pollen og trenger godt med mat gjennom sommeren for å skaffe nok energi til overvintringen. Dersom jordbærbedene holdes fri for blomstrende ugras gjennom sommeren og høsten får billene mindre mat, og dette kan øke vinterdødeligheten. 

Innsamling og brenning av vissent plantemateriale i jordbærbedet om høsten vil også drepe en del jordbærsnutebiller som har lagt seg til for å overvintre der.

 

Hjelp nyttedyra å overleve vinteren

Dersom jorda i grønnsaks-, bær- og blomsterbed, og under frukt- og prydtrær dekkes med organisk materiale, kan dette øke mengden nyttedyr som løpebiller, edderkopper. Disse spiser flere forskjellige slags skadedyr som lever på og i bakken, og kan f.eks. ta for seg av rognebærmøllens larver som slipper seg ned fra trekrona for å overvintre under treet. 

Jorddekke kan også bedre overlevelsen til de av bladlusas fiender som overvintrer under planter som har hatt bladlusangrep om sommeren, bl.a. bladlusgallmygg og bladlussnylteveps. 

- Det går også an å lage insekthotell for å prøve å trekke nyttige insekter som vintergulløye, marihøner, bier og humler til hagen. Det kan tenkes at et godt insekthotell kan øke insektenes overlevelse gjennom vinteren. Insekthotellene kan ha mange ulike former, og det ligger mange tips til bygging ute på hagesider på internett. Det viktigste er at hotellet er fullt av gjemmesteder av ulik form og størrelse, og at det skjermes for regn, vind og sterk kulde. Gjemmestedene til insektene må heller ikke være for lett tilgjengelig for insektetende dyr og fugler som er ute på jakt etter mat vinterstid, sier insektforskeren. 

Materiale som egner seg til hotellbyggingen kan f.eks. være stengler, kvister, stokker og stein med sprekker og hulrom, høvelspon, løst pakket tørt gress, tørr mose, kongler, barkbiter m.m. Dette pakkes inn i en ramme som holder det sammen, f.eks. en trekasse, et gammel sementrør e.l.

Insekthotell (NSJ)1
For å hjelpe insektene gjennom vinteren kan man lage et insekthotell. Foto: Nina Svae Johansen.

 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.