Historiske skogdata skal gi kunnskap om fremtidens klima på kloden

Winter and snow - Image credit - Arne Steffenrem - NIBIO -  Norwegian Forest Seed Center

I tett og ensartet skog (skog av samme alder), ender mye av snøen opp i trekronene. Noe av snøen havner ikke på bakken i det hele tatt, men blir fraktet tilbake til atmosfæren i form av vanndamp. Resultatet av tett, ensartet skog blir dermed mindre avrenning når snøen, og mindre fare for flom om våren. Men, i mer åpen og kanskje mer uensaldret skog vil mer av snøen havne på bakken, noe som kan gi mer kraftig flom når snøen først smelter. Foto: Arne Steffenrem, NIBIO / Skogfrøverket.

Vi trenger mer kunnskap for å tilpasse oss og motvirke endringer i fremtidens klima. Ny forskning på hvordan klimaet påvirker skogen og hvordan skogen påvirker klimaet skal gi oss bedre kunnskap om fremtidens klima og om hvordan vi best kan tilpasse oss endringene som kommer. Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt, ledet av NIBIO, skal bidra til denne kunnskapen.

IMPRINT er navnet på et helt nytt tre-årig forskningsprosjekt på NOK 10 millioner, finansiert av Forskningsrådet, som skal undersøke sammenhengen mellom skog, skogskjøtsel og klima i Norge.

IMPRINT-prosjektet er et samarbeid mellom NIBIO og NVE og med internasjonale deltakere fra universiteter i Sverige, Storbritannia og USA.

NIBIO-forsker og prosjektleder Stephanie Eisner forklarer hvordan IMPRINT-prosjektet har som mål å koble historiske skog- og klimadata, og tidligere tiders skogskjøtsel, med data om hvordan skogen i fremtiden vil komme til å påvirke klimaet på kloden, og hvordan fremtidens klima vil påvirke skogen.

- De menneskeskapte utslippene av klimagasser er en av de viktigste faktorene når det gjelder endringer i fuktighet og energi over landområder. Samtidig vil hvordan vi bruker landområdene også påvirke de biofysiske egenskapene til vegetasjonen, det som faktisk bestemmer bevegelsene av energi og vann mellom landområder og atmosfæren, forklarer Eisner.

 

Skog er viktig for klimaet på kloden

Gjennom fotosyntesen tar trærne opp CO2 fra atmosfæren og lagrer karbonet i røtter, stamme og greiner. Nordlig, boreal barskog danner et nesten sammenhengende belte over den nordlige halvkule, og utgjør 30 prosent av verdens skoger.

Hvordan vi skjøtter disse enorme skogområdene vil ha stor betydning for selve klimasystemet på kloden, og ikke minst for fremtidens klima. Men trær og skog påvirker klimaet på mange flere måter enn bare som karbonfanger. Og i motsetning til utslipp av CO2 har skogen stor betydning for klimaet lokalt og regionalt.

- Spesielt om vinteren fanger jo bartrær som gran og furu opp mye solstråling og gir mer oppvarming enn der det ikke er skog, forteller Stephanie Eisner.

- Aerodynamisk sett så er jo også skog mer ruglete, og med en mer ujevn overflate, enn andre vegetasjonstyper. Skog skaper mer turbulens og det gjør at det blir mer utveksling av fuktighet og energi mellom bakken og atmosfæren, forklarer NIBIO-forskeren.

 

Ser på hvordan ulik arealbruk påvirker klimaet

Men hva er det som er så spesielt med akkurat IMPRINT-prosjektet?

- Hittil har det vært flere studier som har sett på hvordan endringer i arealbruk, slik som avskoging eller skogplanting på nye områder, påvirker det lokale og globale klimaet. Men det har vært svært få studier som har sett nærmere på hvordan ulik arealbruk påvirker klimaet, forteller Eisner.

I Norge er det først og fremst storskala endringer i skogens sammensetning, forårsaket av måten vi skjøtter skogen på, som har størst betydning i arealbrukssammenheng. IMPRINT-prosjektet skal undersøke hvordan nettopp skogskjøtselen de siste 60 årene har påvirket disse strømmene og utvekslingen av fuktighet og energi mellom bakken og atmosfæren. Og hvorfor akkurat 60 år? Jo, det er fordi vi har så gode værdata for temperatur og nedbør (også snøfall) tilbake til 1960-tallet.

- Noe av det som virkelig er spennende med IMPRINT-prosjektet er at vi, for første gang, får muligheten til å kvantifisere akkurat hvor mye skogskjøtselen påvirker fluksene av vann og energi mellom bakken og atmosfæren. Og ved hjelp av nye satellitt-bilder vi får en mye høyere oppløsning (1 x 1 kilometer) enn vi noen gang har hatt tidligere. Dette er spesielt viktig her i Norge hvor landskapet og geografien er så variert, forteller Eisner.

 

IMPRINT gir bedre estimater for hvordan skogskjøtselen påvirker strømmene av vann og energi

Ryan Bright er seniorforsker ved NIBIO og ansvarlig for datasimuleringene (modelleringene) i IMPRINT-prosjektet. Han forklarer hvordan nye såkalte numeriske prosessmodeller og statistisk modellering med de nyeste satellittbildene, kombinert med målinger av skog på bakken, gjør forskerne enda bedre i stand til å forstå prosessene som knytter seg til hvordan skog og skogskjøtsel påvirker klimaet lokalt og regionalt.

- Kunnskapen vi får gjennom IMPRINT-prosjektet vil gjøre bedre i stand til å beregne hvordan dagens og morgendagens skogskjøtsel vil påvirke utvekslingen av vann og energi mellom skog og atmosfære i fremtiden, forklarer Bright.

Et av hovedmålene med IMPRINT-prosjektet er å utvikle scenarier for hvordan samspillet mellom klima og skogskjøtsel vil utvikle seg de neste 80 årene. Skogforskerne skal utvikle scenarier for endringer i arealbruk basert på svært detaljerte nasjonale kilder, slik som målinger foretatt av Landsskogtakseringen og NIBIOs vegetasjonskartlegginger.

- Disse scenariene vil gi oss et bedre og mer detaljert bilde av Norges særegne kulturhistorie om hvordan landskapet og arealressursene har blitt utnyttet, og scenariene vil ha betydning for hvordan vi utnytter våre landområder og naturressurser i fremtiden, forklarer Ryan Bright.

- Gjennom IMPRINT-prosjektet får vi betydelig bedre data, med høyere oppløsning og detaljering, enn vi tidligere har hatt tilgang til, sier Bright.

 

Skogskjøtselen påvirker snødekke og avrenning

- IMPRINT-prosjektet handler virkelig om skogskjøtsel, forklarer NIBIO-forsker Stephanie Eisner.

- Hvordan vi skjøttet skogen tidligere, hvordan vi plantet skog og hvordan skogen ble tynnet – og ikke minst hvordan vi skjøtter skogen i dag og i fremtiden, i de neste 80 årene – vil påvirke både hydrologien, været og klimaet, forteller Eisner.

Ta snø som et eksempel. I tett og ensartet skog (skog i samme alder), ender mye av snøen opp i trekronene. Noe av snøen havner ikke på bakken i det hele tatt, men blir fraktet tilbake til atmosfæren i form av vanndamp. Resultatet av tett, ensartet skog blir dermed mindre avrenning når snøen, og mindre fare for flom om våren. Men, i mer åpen og kanskje mer uensaldret skog vil mer av snøen havne på bakken, noe som kan gi mer kraftig flom når snøen først smelter.

- IMPRINT-prosjektet er svært interessant for oss som forskere. Vi er ganske sikre på at resultatene og kunnskapen vi samler inn i løpet av disse tre årene prosjektet varer vil bistå i en mer bærekraftig og klimasmart forvaltning av skogene og landskapet vårt, avslutter Eisner.

KONTAKTPERSON
Imprint

IMPRINT-prosjektet ledes av NIBIO med deltakere fra NVE, Universitetet i Edinburgh, Clark Universitet i USA og SLU, Sveriges landbruksuniversitet.

 

KLIMAFORSK

KLIMAFORSK er navnet på Forskningsrådets satsing på grunnleggende jord- og klimasystemforskning som kan gi ny kunnskap om klimasystemet og naturlige og menneskeskapte klimaendringer. I utlysningsteksten skriver Forskningsrådet at de ønsker forskning som kan gi bedre forståelse av sentrale prosesser og koblinger i klimasystemet, blant annet gjennom bedre representasjon i globale jordsystemmodeller, og som kan bidra til bedre klimafremskrivninger på lokal, regional eller global skala. Det spesielle med KLIMAFORSK er at kriteriet vitenskapelig dristighet og faglig fornyelse har blitt spesielt vektlagt i utvelgelsen av de mindre forskerprosjektene. Kvinnelige prosjektledere har blitt vektlagt. I tillegg ønsker Forskningsrådet gjennom KLIMAFORSK-programmet å redusere klimafotavtrykket i forskningsprosjektene. Forskningsrådet har derfor bedt hver prosjektsøker om å forklare hvordan de i gjennomføringen av prosjektet planlegger å minimere klimafotavtrykket.

- Kunnskapen vi får gjennom IMPRINT-prosjektet vil gjøre oss bedre i stand til å beregne hvordan dagens og morgendagens skogskjøtsel vil påvirke utvekslingen av vann og energi mellom skog og atmosfære i fremtiden, forteller NIBIO-forsker Ryan Bright. Foto: Erling Fløistad, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.