Hårete tiltakspakke for redusert matsvinn

– Det kastes fortsatt alt for mye mat, sier avdelingsleder Hilde Haug Simonhjell i NIBIO.

NIBIO har deltatt i matsvinnutvalget sammen med andre relevante forskningsinstitutt og organisasjoner som representerer hele verdikjeden for mat.

Utvalget ble nedsatt av Regjeringen i februar 2023, og fikk i oppdrag å finne måter å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Dette for å møte FNs bærekraftmål, og for å redusere CO₂-utslippene med nærmere 1,5 millioner tonn.  I dag ble rapporten overlevert til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og landbruks- og matminister Geir Pollestad.  

Vi kaster for 12 milliarder årlig

En tredel av all mat som produseres i verden blir aldri spist av mennesker. For Norges del utgjorde matsvinnet 450 000 tonn med mat i 2021. Forbrukerne bidrar med hele 216 000 tonn, eller 48 prosent av det totale kartlagte matsvinnet. Dette tilsvarer i overkant av 40 kilo per innbygger, og verdien av maten vi kaster er rundt 12,5 milliarder kroner. Om vi klarer å halvere dette svinnet vil forbrukerne spare seks milliarder kroner årlig.

– Vi peker i vårt forslag på en rekke tiltak som aktørene i verdikjeden står bak og som vil bidra til dette, sier Haug Simonhjell.

Ifølge utvalget kan det være mulig å redusere matsvinnet med 75 prosent. For å få til dette har matsvinnutvalget anbefalt ti tiltaksområder. I disse ligger både forsterkning og tilpasning av eksisterende virkemidler, og nye virkemidler som vil favne hele verdikjeden, også forbrukerne.

– Vi tror nok at forbrukerne trenger hjelp av bransjen for å endre atferd, fortsetter Haug Simonhjell.

Av reduksjonen på 75 prosent er det forventet at om lag halvparten kan oppnås i husholdningene, mens en femtedel kan oppnås i dagligvarehandelen og en femtedel i matindustrien. En slik reduksjon er langt mer enn det opprinnelige målet om en halvering av matsvinnet frem til 2030, men reduksjonen skjer ikke av seg selv.

I perioden 2016 til 2020 har vi greid å redusere svinnet målt i kilo per innbygger med seks prosent. Matsvinnet ble mest redusert for brød og bakevarer, kjøtt og måltidsrester. Svinnet har økt for fisk og annet nyttbart.

– I en tid med høye kostnader har også den enkelte forbruker stor egeninteresse av å være mer bevisst, søke kunnskap og gjøre grep for å spare penger på å redusere matsvinnet, utdyper Haug Simonhjell.

Aktsomhetskrav og bransjeavtaler

Utvalgets forslag til hovedgrep er å innføre et aktsomhetskrav og å styrke bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene, samt tiltak knyttet til bevissthet og kompetanseheving, datadeling og prognosering, samt sterkere involvering av offentlige aktører i matsvinnarbeidet.

– Det har vært lærerikt og interessant å delta i utvalget, og jeg tror det har vært nyttig at NIBIO har deltatt med sin kompetanse. Verdikjeden for mat er kompleks, med tilsvarende stor variasjon av typer og størrelser blant aktørene. Årsakene til aktørenes matsvinn og hvilke tiltak som vil være mest effektive for å redusere matsvinnet, vil variere tilsvarende.Derfor er det viktig å ha grep som lar den enkelte aktør velge og prioritere de beste tiltakene, samtidig som det presser dem til å faktisk gjennomføre dem og nå målet.

Forslaget til innføring av et aktsomhetskrav kombinert med en styrking av bransjeavtalen er slik vi ser det tiltak som balanserer disse avveiningene godt, avslutter Haug Simonhjell.