Gjenbruk av fosfor

Fosfor finnes i cellene til alle levende organismer og er et livsnødvendig næringsstoff for mennesker, dyr og planter. I menneskekroppen har vi ca. 700-900 gram fosfor (85 % i knokler og tenner, resten i blant annet muskler, nerver og hjerne). Daglig har vi et behov for 600–750 mg fosfor som vi kan få tilgang til gjennom for eksempel meieriprodukter, kjøtt, belgfrukter, fisk og helkorn.

Nitrogen og fosfor er nødvendige for plantevekst og må tilføres jorda. Siden en god del fosfor fjernes med avlinga (anslagsvis 1-3 kg per daa i året, avhengig av avlingsnivå og vekstslag) vil jorda etterhvert utarmes hvis det ikke tilføres minst like mye fosfor som avlinga fjerner.

- Det er derfor viktig å tilføre jorda fosfor gjennom gjødsling, sier seniorforsker Anne-Kristin Løes ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Løes er prosjektleder på norsk side for det internasjonale CORE Organic-prosjektet Improve-P, der norske forskere samarbeider med kolleger fra Danmark, Tyskland, Sveits, Storbritannia og Østerrike om å finne gode løsninger for fosfor-husholdningen i økologisk landbruk.

- Ved strategisk fordeling av husdyrgjødsel tilbakeføres næringa til arealet der (grov)fôret dyrkes. Det vil alltid skje et viss tap av næringsstoffer fra gården gjennom salg av produkter, avrenning osv. Dette må erstattes på en eller annen måte hvis ikke jorda skal utarmes.

Viktig å unngå avfall med miljøgifter

- Fosfor er en begrenset ressurs det er viktig å forvalte med omtanke. Særlig er det viktig å ikke bruke mer mineralsk fosfor enn det som er strengt tatt nødvendig, sier Løes.

Forskerne i Improve-P undersøker metoder for å forbedre plantenes opptak av fosfor.

- Vi må bli flinkere til å tilbakeføre organisk materiale og næringsstoffer til dyrka jord. Råtnerest, altså utråtnet husdyrgjødsel eller organisk avfall fra biogassanlegg, er en teknologi som kan gjøre dette enklere.

Også på andre områder har man kommet langt i å behandle organisk avfall.

- For eksempel kan man rense kloakk på en slik måte at næringsstoffene kan tilbakeføres til jorda. Når vi skal bruke organisk avfall som gjødsel, møter vi imidlertid oss selv i døra. Avfallet kan inneholde miljøgifter, for eksempel i form av plantevernmidler og medisinrester, som konsentreres i råtnerest og kompost når det organiske materialet brytes ned, forteller Løes.

Økologisk landbruk kan bli en banebryter

Økologisk landbruk tillater ikke bruk av det lettløselige fosforet (superfosfat) som finnes i mineralgjødsel.

- Kloakkslam eller produkter fra kloakk er heller ikke tillatt. Økobønder som trenger ekstra tilførsel av fosfor og andre næringsstoffer bruker derfor konvensjonell husdyrgjødsel, animalsk materiale som kjøttbeinmel, kompost eller råtnerest fra godkjente typer organisk avfall som matavfall og avfall fra parker og hager, sier Løes.

Enkelte land har en streng tolkning av regelverket og tillater ikke bruk av råtnerest hvis avfall fra storhusholdninger er brukt i biogassanlegget. Norge er mer liberalt på dette området, men behovet for kjemiske tilsetningsstoff i anleggene kan være en utfordring.

Kloakkslam inneholder betydelige mengder fosfor. Ved å felle ut fosfat fra avløpsvannet kan man hente ut struvitt, en svært god fosforkilde som er lett tilgjengelig for planter, men som er mye mindre løselig i vann og mindre reaktiv i jorda enn superfosfat.

- Kanskje kan struvitt fra kloakkslam være en løsning for framtidas økologer, spør Løes.

- Bør økologisk landbruk ta rollen som banebryter for resirkulert gjødsel, i stedet for å være en bremsekloss? Eller ser forbrukerne det som viktigst at økologisk mat inneholder minst mulig miljøgifter, og at man derfor må unngå resirkulert gjødsel?