Forebyggende plantevern er nøkkelen

ef-20170228-143139-montasje3.jpg

Bonden Gustav Grøholt anbefaler forebyggende tiltak som drenering. Foto og montasje: Erlng Fløistad.

Norske bønder må i mye større grad drive forebyggende plantevern. Det lønner seg.

Det sier bonden Gustav Grøholt som driver produksjon av korn og slaktegris på Løten. Han mener fokuset på tiltak som vekstskifte, sortvalg og grøfting bør øke kraftig.

Flere og flere bønder velger å grøfte, men potensialet for dette som forebyggende tiltak, er fremdeles stort.

– Selv om det grøftes mye i vårt område, kunne det nok vært tidoblet. Utfordringen er at det er dyrt, og det kan være vanskelig å se den langsiktige gevinsten sier han.

Når det gjelder insekter og ugras, synes Grøholt det har vært en positiv utvikling.

– Nå bruker vi mobilen til å dokumentere utfordringene slik at vi kan diskutere potensielle tiltak før vi tyr til sprøytemiddel.

– Sykdommer på planter vil nok være den største utfordringen fremover. Dessuten tror jeg det vil komme en mye større en diskusjon om dieselforbruk i landbruket, spår bonden.

 

Sitter langt inne

I Norge har bønder og dyrkere siden 2015 vært pålagt å sette seg inn i og anvende prinsippene for integrert plantevern (IPV) for å redusere bruken av pesticider. IPV er basert på mange tilnærminger, ikke bare på enkeltløsninger, og har med omtanke for miljøet og menneskelig helse. Dette krever ofte et høyt kunnskapsnivå og langsiktige løsninger. Plantevernforsker Nina Trandem fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er enig med Grøholt i at forebyggende tiltak er en viktig del av en slik strategi.

– Å forebygge er ofte det billigste alternativet, men det sitter langt inne for mange. I praksis betyr det at man gjør tiltak før problemene slår ut i full blomst, kanskje opptil flere år i forveien, sier hun. Det kan være psykologisk tungt å gjøre en masse ting når man ikke sikkert vet om det blir et problem. Hun har likevel tro på at balansen begynner å tippe i favør av en slik tilnærming.

Det er ikke så mye mer å hente med det kjemiske.

– Vi har resistensproblemer, og det er for dyrt å utvikle produkter for små kulturer. Dessuten er forebygging påbudt gjennom den nye plantevernforskriften, sier Trandem. Vi kan ikke i samme grad som tidligere stole på at problemene sprøytes bort. Mot virus og nematoder finnes det uansett ikke direkte kjemiske tiltak. Det eneste som hjelper er å unngå å få det, påpeker NIBIO-forskeren.

plh-2006-0266-kopi.jpg
Friskt plantemateriale er viktig for å unngå problemer som soppsykdommen rød marg i jordbær. Foto: Erling Fløistad. 

Vekstskifte

Vekstskifte er en velkjent metode for å stoppe livssykluser. Da kan man samtidig passe på å flytte produksjonen et stykke unna den gamle.

– I jordbærproduksjonen for eksempel, var det tidligere vanlig praksis å plante et nytt felt rett ved siden av det gamle. Men da kan jo skadegjørerne bare spasere rolig over. Tidligere hadde vi sterke plantevernmiddel som tok knekken på dem, men det har vi ikke lenger. Så for de som har anledning og driver stort, er flytting av feltene en svært god forebyggende metode, påpeker Trandem.

 

Nissen på lasset

– Det er også vesentlig å passe på at plantematerialet er sunt og gjøre gjennomtenkte sortsvalg. Ellers så får du med nissen på lasset, sier Trandem. Fokus bare på avlingspotensiale kan føre til plantevernproblemer. For eksempel kan svært høytytende sorter ha en tendens til dårlig forsvar mot skadegjørere, og plantemateriale som ikke er kontrollert godt nok kan ha med alvorlige sykdommer.

Valg av sort er imidlertid ikke bare opp til dyrkerne, men også til grossister og kunder. Ofte ønsker de spesielle sorter, for eksempel av eple eller potet, som krever ekstra mye plantevern.

– De ser kanskje fine ut og er etterspurte, men bidrar til økt forbruk av plantevernmidler. Det samme gjelder overdrevne estetiske krav. Litt sprøyting må vi regne med, men det er viktig at vi alle er med å dytte balansen i riktig retning, forklarer forskeren.

 

Mye papirarbeid

I praksis synes Grøholt at IPV aller mest har betydd flere skjemaer.

– Det er selvsagt å sette det på spissen. Det er fornuftig, men vi har en god del regelverk å forholde oss til og det blir mye å holde styr på. I Sverige og Danmark leier bøndene inn folk til å fylle ut papirer fordi dette er noe som må gjøres. Vi har ikke lyst å komme dit, avslutter han.

KONTAKTPERSON
Fakta om IPV

  • Integrert plantevern (IPV) er å kombinere flere teknikker og metoder for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade.
  • NIBIO lager i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) veiledningsark om IPV for de viktigste plantekulturene i Norge. Ferdige veiledere ligger på NIBIO sine sider om IPV.

Prosjektsamarbeid

Gustav Grøholt  deltar i en referansegruppe for prosjektet SMARTCROP - Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon. Prosjektet skal blant annet skal nye IPV-verktøy for bonden. Les mer på prosjektets nettside.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd i Bionær-programmet.
Prosjektnummer: 244526/E50

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.