Hopp til hovedinnholdet

Er nordnorske produkter litt bedre?

Sau 08_Odd_Arild_Finnes 0011

Foto: Odd Arild Finnes.

Planter på ulike breddegrader har ulike vekstvilkår relatert til blant annet lysintensitet, daglengde og temperatur. Dette påvirker plantene og innholdsstoffene i dem. Nå er forskerne på jakt etter den dokumenterbare kvalitetsforskjellen mellom mat produsert i nord eller sør.

Det er ingen i Norge som lar seg overraske over at det er klimatiske forskjeller mellom nord og sør. I nord er gjennomsnittstemperaturen lavere og vekstsesongen er kortere enn i sør. Sør i landet er det i tillegg en høyere intensitet av fotosyntetisk aktivt lys[LJH1] , mens man i nord har lengre perioder med lys som kan kompensere for den lavere intensiteten.

– Kvalitetsforskjeller på mat kan defineres på ulike måter. Én måte er å se på nivået av utvalgte innholdsstoffer. En annen er å gjøre en såkalt sensorisk vurdering av smak, lukt og tekstur.

Det sier forsker Anne Linn Hykkerud fra NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi. Hun har sett på kvalitetsforskjellene som direkte eller indirekte relateres til arktisk mat.

 

Smak og helse

Plantene vi spiser inneholder mange kjemiske forbindelser som er viktige både for smak og helse. Konsentrasjonen av disse forbindelsene påvirkes av genetiske, biotiske og abiotiske forhold. Det betyr at de unike vekstforholdene i nord, med blant annet midnattssol og lave veksttemperaturer, gjør noe med konsentrasjonen av enkelte forbindelser. Og her er det stor variasjon mellom arter, sorter og planteorganer.

– Vi ser for eksempel at innholdet av C-vitaminer i brokkoli er noe høyere ved lavere temperaturer, mens kålrota produserer mest C-vitamin ved høyere temperaturer, sier Hykkerud.

– Vi har også funnet dokumentasjon på at gulrøtter dyrket på nordlige breddegrader hadde høyere innhold av fruktose og glukose som assosieres med søt og syrlig smak. Også kålrota blir søtere, syrligere, sprøere og saftigere når den dyrkes under lavere temperatur. Jordbæra blir rødere ved høye temperaturer, mens multebæra blir større ved lavere.

Gulrøtter fra Svanhovd_Tjomsland
Gulrøtter dyrket i nord er både søte og syrligere enn de som dyrkes i sør. Foto: Anette Tjomsland.

Dyr spiser planter og av dyra får vi god mat

De geografiske forholdene i Nord-Norge legger til rette for at vi kan bruke utmarksressursene til beite for husdyra. De klimatiske faktorene har betydning for hvilke planter som vokser i nord, og kvaliteten og innholdsstoffene i kjøtt og melk påvirkes av plantene dyrene spiser. I tillegg er driftsform, tilgjengelig plantemateriale og vekstforhold for fôret avgjørende for produktkvaliteten.

Hykkerud har prøvd å finne dokumentasjon på kvalitetsforskjeller og forbrukerpreferanser for melk og kjøtt. Og smak er viktig for forbrukeren.

– En studie viser at lam fra Lofoten scorer høyest på mørhet, mens melk fra Støler i sør har en annen sammensetning i beiteperioden sammenlignet med «vanlig» melk, forteller hun.

Det er også gjort noen enkeltstudier som dokumenterer kvaliteten av smak, lukt og tekstur på lammekjøtt. Det er funnet noen forskjeller, men innad i Norge er forskjellene små.

– Ut fra det vi vet i dag er det vanskelig å være entydig på om nordnorske produkter smaker bedre og er sunnere, påpeker Hykkerud. Men flere studier viser at det er noen positive smaksegenskaper knyttet til mat produsert under nordnorske lys- og klimaforhold.

Ordforklaringer

Fotosyntetisk aktivt lys brukes i plantenes fotosyntese. Det er en kjemisk prosess hvor energi fra sollys omdanner karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater. Planter, alger og blågrønnbakterier kan fotosyntetisere.


Alle organismer lever i miljøer hvor de påvirkes av levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) faktorer. Abiotiske faktorer kan for eksempel være temperatur eller nedbør. Biotiske faktorer kan for eksempel være planter og dyr som fungerer som konkurrenter, mat eller predatorer.

Hurtigruteseminaret 2017

For 16. gang arrangerer NIBIO hurtigruteseminar – en møtepass for arktisk landbruk.

Som alltid er tema utfordringer og muligheter for landbruket i Nord-Norge. I år er landsdelens muligheter innen bær- og grønnsaksproduksjon et viktig tema. Andre prioriterte tema er klimasmart landbruk, matjordas undervurderte univers, og utfordringer med rovvilt.

Hurtigruteseminaret skal bidra til faglig påfyll, utvidet nettverk og inspirasjon for alle med tilknytning eller interesse for nordnorsk landbruk.

Brokkoli. Jørgen Mølmann.jpg
Brokkoli dyrket under lave temperaturer i nord, har mer C-vitaminer enn de som dyrkes i sør. Foto: Jørgen Mølmann.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.