Derfor er juleribba dyrere i år

Fornøyd gris_Nina Sæther

Stengte landegrenser mot Sverige har i år medført at vi har handlet langt mer norskprodusert bacon og grillribbe enn normalt. Nå er kjøttlagrene nesten tomme, og ribba må lages av nyslaktet gris. Foto; Nina Sæther.

Visste du at juleribba har vært så billig de siste årene at butikkene har solgt med tap? Dagligvarehandelen har brukt billig ribbe som lokkevare, i stedet har de tjent på alt det andre du kjøper mens du er i butikken. I år vil ikke ribba bli like billig, men det kommer ikke bonden til gode.

Siri Voll Dombu er samfunnsøkonom og seniorrådgiver i NIBIO. Hun har sett på hvordan ribbemarkedet har utviklet seg i Norge, og forklarer hvorfor prisene på juleribba vil se annerledes ut i år.

– Det helt spesielle i år har vært stengte landegrenser mot Sverige. I 2020 har alle de som vanligvis kjøper bacon og grillribbe i Sverige handlet innenlands, forteller hun.

– Bacon og grillribbe er laget av samme stykningsdel som juleribba, nemlig sideflesket. Fordi lagrene ble tømt før ribbesesongen, får vi nå all den norske ribba fra nyslakta «julegris». I tillegg må vi i år importere mer ribbe fra Tyskland.

– Dermed blir det nok ribbe til jul i år også. Og selv om importen er større i år, forsikrer Dombu at de fleste ribbestykkene i butikken fortsatt vil være fra norsk gris.

Ribbe_Anette Tjomsland.jpg
I år har vi importert mye mer ribbe enn normalt. Det blir med andre ord nok ribbe til jul. Foto: Anette Tjomsland

Prisene på ribbe foreløpig 20 prosent høyere enn i fjor

Fram til november i år kostet fersk ribbe i gjennomsnitt rundt 120 kroner per kg i butikken. Gjennomsnittsprisen i fjor var i overkant av 100 kroner. Dette er en økning på nesten 20 prosent. Etter en runde i butikkene, fant imidlertid Dombu og hennes kolleger at ribbeprisene varierer fra rundt 70 til 200 kroner per kg. Det kommer av at mange butikker tilbyr et bredt utvalg av ulike ribber med ulike kvaliteter til ulike priser. Det var likevel to ting som forundret forskerne etter butikkrunden.

– For det første undrer vi oss over at vi finner tysk tynnribbe til høyere pris enn norsk ribbe i samme butikk. Det er mange variabler som spiller inn på pris, men akkurat denne forskjellen kan vi ikke forklare, sier Dombu.

– For det andre – når det i år er begrenset tilgang på norskprodusert ribbe, vil dagligvarekjedene ha mindre interesse av å sette prisene lavt. Likevel finner vi norsk ribbe som dagligvarehandelen sannsynligvis fortsatt betaler for å selge, det vil si som prises til rundt 70-80 kroner per kg. Lokkevarene finnes altså fortsatt.

Ribbe2_Anette Tjomsland.jpg
Grunnet årets ribbemangel, har prisene på ribba generelt sett gått opp med 20 prosent siden i fjor. Bonden på sin side, får imidlertid betalt det samme som i 1990. Foto: Anette Tjomsland

Bonden får ikke betalt for koronaknappheten i markedet

Det har vært noen krevende år for griseprodusentene. Lengre tid med overproduksjon har begrenset mulighetene for å øke prisene og inntektene. Faktisk er prisen bøndene får betalt per kg omtrent den samme i år som i 1990, mens prisene på det meste annet har økt, inkludert innsatsfaktorer.

– Effektivisering av produksjonen har kuttet kostnadene, men så langt vi kan se har gevinsten i all hovedsak tilfalt forbrukerne i form av lavere priser. Resultatet er et vedvarende gap mellom bondens inntekter og inntektene blant de fleste andre yrkesgrupper i samfunnet, forteller Dombu.

Man kunne kanskje tro at økt etterspørsel på grunn av stengte grenser kunne gitt økt pris til bonden, men det er ikke tilfelle. Dombu forklarer:

– Målprisene avtales i jordbruksoppgjøret i mai. De setter en grense for hva bøndene kan få betalt neste høst og vår. Når knapphet oppstår i markedet og truer med prisøkning, reduseres tollavgiften midlertidig. Det fjerner muligheten for at bøndene får økte priser.

 

Trenger økt betalingsvilje for kvalitet

Å redusere kjøttforbruket kan være helsemessig gunstig, og det kan være et effektivt klimatiltak. Når prisene på kjøttvarer i dag er historisk lave sammenlignet med andre matvarer, kan det bidra til å trekke forbrukerne mot kjøttdisken.

– Hvis vi hadde hatt samme prisutvikling på kjøtt som på andre matvarer, ville trolig etterspørselen ha gått ned. Men sterk konkurranse i flere ledd i verdikjeden, sammen med dagligvarekjedenes tendens til å bruke kjøtt som lokkevare, er med på å holde konsumet oppe. Det er gunstig for jordbruket på den måten at man kan opprettholde produksjonen på et høyt nivå. Men det har trolig som bieffekt at kjøtt blir mindre eksklusivt, mener Dombu.

– Jeg tror mange bønder og forbrukere ønsker å ha mer fokus på kvalitet og mindre på kvantitet i kjøttbransjen. Men det krever at forbrukerne viser større betalingsvilje som gir rom for høyere produksjonskostnader. Vi ser at noen forbrukere er villige til å betale mer for kjøtt med visse kvaliteter. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg de kommende årene, avslutter Dombu.

KONTAKTPERSON
Grisepriser

Dagens målpris på gris (33,89 kr/kg) ble avtalt i jordbruksavtalen i vår. Markedsregulerings-tiltak (inkludert redusert toll i dette tilfellet) skal bidra til at prisen i gjennomsnitt verken blir høyere eller lavere enn målprisen. Prisen til bonde fastsettes på basis av denne.

Ordinær tollsats på ribbe er ca. 65 kr/kg. Det er en egen tollkvote på 300 tonn ribbe fra EU-land som bare i gjelder i desember. Innenfor denne kvoten er tollen redusert til 15 kr/kg.

Grunnet stort salg av bacon og grillribbe i sommer, satte Landbruksdirektoratet i oktober i år tollsatsen på ribbe fra EU midlertidig ned fra 65 til 43 kr/kg, etter råd fra Nortura som er markedsregulator. Dette for Nå sikre nok ribbe til jul. For november og desember kom nye vedtak om redusert tollsats.

I 2019 ble det solgt ca. 7000 tonn norsk ribbe, mens det ble importert ca. 300 tonn. I år kan vi trolig regne med en liten reduksjon i volumet av norsk ribbe og en sterk økning i importert ribbe.

Reguleringseksport faller bort som et markedsreguleringstiltak fra 2021. Svinenæringa har måttet tilpasse seg dette ved å redusere produksjonen, for å unngå at man får overskudd av norsk gris. Det vil kunne føre til at det må importeres mer ribbe til jul enn før også i en normal markedssituasjon.

 

Kilde: Siri Voll Dombu, samfunnsøkonom og seniorrådgiver i NIBIO, SSB, Landbruksdirektoratet, Flesland Markedsinformasjoner.

Utegangergris2_Nina Sæther.jpg
Grisen har gjerne blitt brukt som lokkevare fra butikkenes side. Derfor har prisen for juleribba i flere år vært kunstig lav. Foto: Nina Sæther.
Siri med ribbe.jpg
«Jeg tror mange ønsker mer fokus på kvalitet i kjøttbransjen. Men det krever større betalingsvilje fra forbrukere,» mener seniorrådgiver i NIBIO, Siri Voll Dombu. Foto: Privat

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.