Bier og blomster er viktige i hverdagslandskapet

10 Ellen Svalheim og Trygve på Bogstad golfbane J.Sch_cropped

Forskerne Ellen Svalheim og Trygve S. Aamlid i arbeid på det såkalte rough-arealet ved Oslo Golfklubb sin bane Bogstad i Oslo. Foto: Jon Schärer.

Humler og andre pollinerende insekter er avhengig av blomstring gjennom hele sommersesongen. Nå undersøker forskerne hvordan vi kan få «hverdagslandskapet» til å blomstre lenger. Både kantsoner i jordbrukslandskapet, golfbaner og parker kan utnyttes bedre.

Den tradisjonelle slåtteenga og andre blomsterrike naturtyper har blitt mer sjeldne i dagens landskap. Endret behov og bruk av arealene i jordbruket har ført til en sterk nedgang, og er en viktig årsak til at bestanden av pollinatorer reduseres.

- Masseblomstrende kulturer som oljevekster, åkerbønner og kløverfrøeng bidrar riktignok til blomsterressurser, men bare for en begrenset periode. Det er ikke nok for mange pollinatorer, sier forsker Trygve S. Aamlid i Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO.

1) Blomstereng Ellen J Svalheim
Blomstereng Grønli i Flesberg. «Brudespore er en orkide som vokser i gamle kulturmarker som har vært slått og beita i generasjoner. Foto: Ellen Svalheim.

Viktig for matproduksjon

Pollinatorene er igjen viktig for vårt eget matfat. Produksjoner som bær, frukt, kløverfrø, åkerbønner og rybs/raps er avhengig av pollinering. Mye kan utføres av honningbier, men mange studier viser at ville pollinatorer spiller en stor rolle og er mer effektive en honningbiene.

Gjennom prosjektet fra «Grasmark til blomstereng» prøver forskerne å finne metoder for at blomstrende urter lettere kan etablere seg i grasdominerte arealer. Det gjelder både innen landbruk og grøntanlegg, sier Trygve S. Aamlid som også er prosjektleder for NIBIO prosjektet. Som en del av prosjektet skal forskerne også samle inn og bedre tilgangen på frø av stedegne norske arter til blomstereng.

2 prestekrager Ellen J Svalheim
Prestekrageeng Lyngjordet Flesberg: Prestekrage er ei viktig plante for mange insekter. Her er det rikelig av de sammen med engtjæreblom og fuglevikke i ei eng på Lyngjorda i Flesberg. Foto: Ellen Svalheim.

Slåtteeng og naturbeite

- Gamle kulturmarker som slåtteenger og naturbeitemarker er noen av Norges mest artsrike habitater både for planter og pollinerende insekter, forklarer NIBIO-forsker og botaniker Ellen Svalheim. De tradisjonelle slåttemarkene er resultatet av århundrer med slåtte- og beiteskjøtsel. Det som kjennetegner ei natureng, er at den blir høstet uten at den blir gjødslet annet enn fra beitedyr. Dermed er jordsmonnet «skrint» med lite næring til plantene.  

-Det har skapt gode leveforhold for en rekke konkurransesvake arter, deriblant mange blomstrende urter, poengterer Svalheim. Men de siste 50 -100 åra har det vært en kraftig nedgang av slike arealer. Det er også bakgrunnen for at Miljødirektoratet har laget en egen ‘Handlingsplan for slåttemark’. Her er omlag 600 verdifulle og artsrike slåtteenger over hele landet registrert og får årlig oppfølging.  

3) sommerfugl på Solblom Ellen J Svalheim
En brunflekket perlemorvinge besøker en solblom. Solblom er en trua plante som tidligere var vanlig i de gamle kulturmarkene i Sør-Norge. Den har hatt en sterk tilbakegang de seinere årene og er nå på norsk rødliste. Foto: Ellen Svalheim.

Hverdagslandskapet

- Samtidig er det en stor utfordring at mange av de artsrike slåtteengene ligger veldig spredt, sier Svalheim. De blir som små øyer i landskapet med stor avstand til neste område. Dette betyr at det fort kan bli for langt for insektene å fly mellom de urterike områdene.

Ett av feltforsøkene gjennomføres ved Oslo Golfklubb sitt anlegg på Bogstad. Av det totale arealet på 500 dekar er den såkalte roughen utenfor de kortklipte spilleflatene mest aktuelt for å øke det biologiske mangfoldet.

- I utgangspunktet er det et næringsrikt jordsmonn her, men i forsøksfeltene skal jorda magres ut slik at urter og naturengarter lettere kan etablere seg. Vi sår også ut frø som er samla inn fra stedegne norske naturengarter, sier Trygve Aamlid.

5) Slottspark Trygve S Aamlid foto Ellen Svalheim
Prosjektleder Trygve Aamlid måler opp forsøksfelt i Slottsparken i Oslo. Slottsparken er et av de seks områdene som er med i prosjektet, og som ønsker å gjøre plenarealene i parken mer urterike. Foto: Ellen Svalheim.

Blomsterrike korridorer

Men kan parker og golfarealer ha noen betydning for biologisk mangfold i et ellers urbant område?

-Ja, ved bevisst skjøtsel og forvalting kan slike arealer utgjøre korridorer i landskapet for humler og bier. De blir altså viktige matstasjoner i et større leveområde, og har dermed en viktig landskapsøkologisk funksjon, sier Trygve Aamlid  

Slike grønne, urterike korridorer i landskapet er også viktige for spredning av plantenes egne gener. De artsrike engene som Miljødirektoratet følger opp, ligger spredt og blir dermed isolert genetisk. Urterike areal i hverdagslandskapet sikrer dermed både mer genutveksling og mer mat til de pollinerende insektene.

8) Park  Ellen Svalheim ved ramme plen
Forsker Ellen Svalheim under registreringsarbeid i Slottsparken. Foto: NIBIO.

Erfaringer så langt

Forskergruppa ved blant andre Eveliina Kallioniemi skriver i en fagartikkel at ideelt sett burde de ulike utmagringstiltaka vært prøvd over en lengre periode. Men fordi prosjektet er begrensa til fire år, sådde de i august 2018 - etter ett års utmagring, inn en allsidig norsk blomsterengblanding i de seks feltene. Utgangspunktet var frø produsert på NIBIO Landvik etter innsamling fra ville populasjoner av naturengarter, hovedsakelig i Vestfold og Aust-Agder.

Frøblandinga bestod av 18 ulike arter. I høst kunne de registrere spiring av tofrøblada urter i flere av feltene. Men de tofrøblada urtene som går vinteren i møte er små og det blir spennende å se om de vil blomstre og gi mat til de pollinerende insektene allerede neste år, skriver forskere.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Nasjonal pollinatorstrategi

Pollinerende insekter har fått mye oppmerksomhet i media de siste åra. Basert på et fagrunnlag utarbeidet av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet lanserte Regjeringa i september 2018 ‘Nasjonal pollinatorstrategi -  En strategi for levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekt’.

Faggrunnlaget og strategien oppsummerer utvikling og status for ville pollinatorer i Norge, herunder årsaker til endringer i forekomsten av ulike arter. Strategien anbefaler også tiltak som bør settes i verk for å unngå fortsatt nedgang i forekomst av pollinatorer både med hensyn til forvaltning av naturressurser og for å opprettholde produksjoner i jordbruk og hagebruk. Produksjoner som er avhengig av pollinering er bl.a. bær, frukt, kløverfrø, åkerbønner og rybs/raps.

Kilde: Fagartikkel NIBIO

7 A) .Humle på rødknapp. Ellen Svalheim.JPG
Ei humle samler pollen i blomsten på en rødknapp i ei eng i Hjartdal i Telemark. Den har selskap av en blomsterbukk. Foto: Ellen Svalheim.
Prosjektfakta

Forskere i NIBIO og Norsk landbruksrådgiving gjennomfører i perioden 2017-2020 prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’.

Måla med prosjektet er 1) Å finne metoder for å magre ut jorda og redusere konkurransen fra graset slik at blomstrende urter lettere kan etablere seg i grasmark og dermed gi mat til pollinerende insekter og 2) Å bedre tilgangen på frø av stedegne norske arter til blomstereng.

Mangfold av bier

Norge har et rikt mangfold av bier. Hele 208 arter er påvist hos oss. Av disse er honningbia en art, mens humlene utgjør 35 arter. De resterende 172 arter er ulike grupper av villbier fordelt på 6 ulike familier.

Flere biearter er i tilbakegang som følge av ulike påvirkninger og endringer i artenes livsmiljø. En tredjedel av de norske bieartene står på Rødlista 2010, og 12 av artene er ikke gjenfunnet i Norge de siste 50 år og har derfor trolig forsvunnet. Nokså mange arter finnes bare på ytterst få lokaliteter, og mange er sterkt eller kritisk truet.

Kilde: Artsdatabanken

9 Bogstad golf Trygve foto J. sch. .JPG
Det langvokste grasarealet på rough-området i utkanten av spilleflaten kan få et større biologisk mangfold. Her forsker Trygve S. Aamlid og en medhjelper som slår kantarealet på golfbanen Bogstad i Oslo. Foto: Jon Schärer.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.