Nå blir fiskeslammet brent – forskerne vil lage fôr av det

– Det gjør vondt i hjertet mitt å brenne verdifulle varer, sier Oda Igland. Hun er leder for innovasjons- og forretningsutvikling i oppdrettsselskapet Havland i Florø.

Havland produserer torsk i lukkede anlegg på land. Sammen med NIBIO undersøker selskapet nå om slam fra torsk kan brukes til å dyrke fôr til den samme torsken.

Fett og protein

Forskerne snakker helst om slammet som «substrat». Det er stoffene som blir liggende på bunnen, under fisken. Det vil først og fremst si avføring fra fisken og fôr som ikke er spist.

– I dag brukes det til biogass, eller det tørkes og brennes. Det vi ønsker å gjøre, er å bruke det som fôr til mikrober. Så kan disse mikrobene spise det opp og gjøre det om til fett og protein, som vi så kan bruke som råvarer i nytt fiskefôr, sier Igland.

Prosjektet handler ikke bare om miljø, men også om økonomi. Når Havland produserer mer fisk, blir det mye slam å håndtere. I dag er slammet først og fremst en kostnad. Målet er at det skal få en verdi som gjør at det lønner seg å ta vare på det.

Raskt og riktig

Seniorrådgiver Gjermund Bahr hos NIBIO har regnet på dette. Han mener potensialet er betydelig.

– Disse organismene vokser så fort at de utkonkurrerer andre typer proteinproduksjon. Plantebasert proteinprduksjon, som for eksempel soyabønner har en mye lengre produksjonstid, sier han.

Poenget er ikke bare at mikrobene vokser raskt. Fordi de hører naturlig hjemme i havet, produserer de også fett og protein med en sammensetning som passer godt til det behovet fisken har for ernæring.

Ifølge Bahr vokser mikrobene raskt når de får riktig miljø og nok oksygen.

– I løpet av åtte dager kan vi kjøre en full produksjon. Når dette kommer opp og går, vil vi etter alt å dømme få altfor lite substrat, sier han.

Mangelvare

– Marint protein og omega-3 er mangelvare på jordkloden i dag. I dag er det industri i gang for å produsere slike mikrober til fôr, men da bruker de ikke dette substratet fra oppdrettsanleggene. De bruker avfallsstoffer fra sukkerindustrien, forklarer han.

Norge har gjort dette før: På Tjeldbergodden brukte Norferm naturgass til å produsere protein til fiskefôr fra 1999 til 2005. Etter at produksjonen ble nedlagt, ble teknologien solgt ut av landet.

– Nå bør vi se om denne typen teknologi kan brukes på nye, marine reststrømmer her hjemme, sier Bahr.

Regler skaper problemer

Et komplisert regelverk gjør det vanskeligere. Er det fare for stoffer i fôret som ikke skal være der? Og: Kan det regnes som kannibalisme når torsk spiser mikrober som har spist avføring fra torsk?

Den diskusjonen vil Gjermund Bahr avfeie:

– Da kan du anklage kyr for kannibalisme når de spiser gress som er gjødslet med kumøkk. Men hvis det blir vurdert slik, da bruker vi substratet til laks i stedet for å bruke det til torsk. Laksenæringen er helt avhengig av fett og protein, sier han.

Problemet er at regelverket er gammelt, og det har ikke fulgt med på utviklingen. Men nå får forskerne politisk støtte til å oppdatere reglene:

– Det er bra at næring, forskning og myndigheter samarbeider mot felles mål. At vi ikke ser på slam som avfall, men som en ressurs. Så er det hindringer i regelverket, men det må vi løse i fellesskap, sier Kristina Sigurdsdóttir Hansen (Ap), som er statssekretær for fiskeri- og havministeren. Hun understreker likevel at maten i butikken må være 100 prosent trygg.

– Det er helt fantastisk at vi kan øke verdiskapningen og samtidig få et bedre miljø i havet. Hvis vi lykkes med dette, er det kjempebra for både miljøet og økonomien, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H).

Lukkede tanker

Havland har satt seg som mål å komme opp i en produksjon på 50.000 tonn torsk i året. Torsken vokser i lukkede tanker på land, noe som gir bedre kontroll med slammet enn åpne merder i havet.

Den kontrollen gjør at det er ekstra interessant å teste og dokumentere i slike anlegg. Samtidig blir behovet for en løsning større når produksjonen vokser. Jo mer torsk Havland produserer, desto mer slam må selskapet håndtere.

Gjermund Bahr peker på at ett enkelt oppdrettsfirma ikke skal kunne ventes å ta jobben på vegne av hele næringen. Han tror oppdrettsnæringen må regne med krav om å ta vare på slammet fra fisken.

– Vi kan ikke holde på med å forurense, og norsk akvakultur baserer seg også på import av nesten alle råvarene som brukes til fôr. Ved å gjøre disse grepene blir næringen mer selvforsynt med de fôrråvarene den trenger, sier Bahr.

Dette handler altså ikke bare om å finne en måte å bli kvitt slam på. Det handler om å gjøre en reststrøm fra oppdrett til en del av den samme næringens fôrkretsløp.