Kartlegging av Etiopias kaffeskoger starter på bakken

I Etiopia vokser kaffe i landskap som spenner fra naturlig skog til dyrkede hager og plantasjer. Noen steder vokser vill kaffe under et tett tak av trekroner med liten menneskelig påvirkning. Andre steder har skogen blitt tynnet ut for å gi kaffeplantene bedre vekstvilkår. Rundt gårdene vokser kaffeplantene gjerne i hager, side om side med matplanter og skyggetrær. På større plantasjer drives produksjonen mer intensivt, men også her spiller skyggetrær en viktig rolle.

I CoffeeLand-prosjektet undersøker forskerne hvordan kaffedyrkingen varierer mellom ulike landskapstyper. Feltarbeidet foregår i Jimma og Illubabor i sørvest og i Bale-fjellene i sørøst. Målet er å beskrive variasjonen og finne ut hvordan de ulike dyrkingsformene kan identifiseres og kartfestes.

Bøndenes kunnskap gir forskerne et utgangspunkt

– Før vi går i dybden i jordsmonnet og trekronene, må vi forstå de ulike systemene for kaffedyrking, hvor de finnes, og hvordan de forvaltes. Da må vi lære av bøndene som driver og skjøtter landskapet, forklarer Belachew Gizachew, prosjektleder og forsker ved NIBIO.

I september 2026 reiste CoffeeLand-teamet gjennom de aktuelle regionene for å forberede feltarbeidet før innhøstingen i oktober og november. Målet var å identifisere de ulike dyrkingssystemene, lære mer om hvordan bøndene forvalter dem, og velge ut områder for de videre feltstudiene.

Sammen med bøndene undersøkte forskerne hvordan kaffedyrkingen varierer med høyden over havet, og hvilken betydning kaffeproduksjonen har for inntektene og livsgrunnlaget deres.

– Kaffeskog er ikke ett ensartet system. Hvert system har sin egen vegetasjonsstruktur og byr på ulike muligheter og utfordringer for bøndene, understreker Gizachew.

For å forstå disse systemene er det ikke nok å studere kaffeplantene alene.

– Vi ønsker også å finne ut hvilke trær bøndene helst unngår å dyrke sammen med kaffeplantene, hvordan de skjøtter trærne, og hvilke utfordringer de står overfor. På sikt vil vi forstå hvor mye karbon de ulike systemene lagrer, og hvor stort biologisk mangfold de rommer, sier han.

Seminaturlig kaffeskog er mest utbredt

Kartleggingen viste at kaffe dyrket i seminaturlig skog er det vanligste systemet, etterfulgt av kaffedyrking i hager. Begge forekommer hovedsakelig i områder på middels og lavere høyde over havet. Vill kaffe i naturlig skog er langt mindre utbredt og ble først og fremst funnet i områder på lav til middels høyde.

Grensene mellom de ulike dyrkingssystemene er imidlertid ikke alltid tydelige. I den sørøstlige regionen alene registrerte forskerne 88 lokaliteter.  Kartleggingen viste at kaffedyrkingen er mer variert enn en enkel inndeling i kaffeskog og seminaturlig kaffeskog gir inntrykk av.

Noen steder glir ett system gradvis over i et annet. Bøndene kan også kombinere flere dyrkingssystemer på samme gård. Samtidig varierer utbredelsen av systemene med høyden over havet.

– Grensene mellom systemene gjenspeiler også hvor mye menneskelig påvirkning og skjøtsel landskapet er utsatt for – fra kaffe som vokser naturlig under skogtaket, til gårder der dyrkingen er langt mer intensiv, forklarer Gizachew.

Kaffelandskap under press

Kartleggingen avdekket også flere utfordringer som truer Etiopias ulike systemer for kaffedyrking.

I flere områder blir kaffearealer i økende grad lagt om til dyrking av andre vekster, blant annet khat. Khatbladene har en mildt stimulerende virkning og kan høstes flere ganger i året. For bøndene kan en slik omlegging gi en mer forutsigbar inntekt, men den reiser også spørsmål om framtiden for kaffeskogene.

Kaffeplantene står dessuten overfor andre trusler. Under feltarbeidet observerte forskerne tegn på visnesyke (Coffee Wilt Disease) og råte på kaffebærene.  Forskerne fikk også rapporter om insekter og aper som skader kaffeplantene og reduserer avlingene.

Erfaringer fra feltarbeidet former neste fase

Kartleggingen bød også på praktiske utfordringer. Dårlige veier, lange avstander og avsidesliggende gårder gjorde enkelte aktuelle studieområder vanskelige å nå.

Forskerne fant dessuten ut at ikke alle dyrkingssystemer forekommer innen alle høydeintervaller. Det relativt lave antallet plantasjer gjorde det også vanskelig å få et balansert bilde av de fire dyrkingssystemene.

Resultatene skal brukes til å planlegge neste fase av prosjektet, som innebærer mer omfattende feltarbeid under kaffeinnhøstingen i oktober og november. Da skal forskerne måle avlinger, samle inn kaffebær og intervjue bøndene.

– Innhøstingen er en avgjørende periode for å måle kaffeavlingene. Samtidig er de fleste bøndene opptatt med arbeidet på gårdene sine, noe som gjør det lettere å koordinere innsamlingen av kaffebær og gjennomføringen av intervjuer, sier Gizachew.

Lokale samarbeid gjorde feltarbeidet mulig

Tilgangen til de avsidesliggende kaffelandskapene er også avhengig av lokal kunnskap og godt samarbeid.

Erfarne forskere og sjåfører fra Jimma University og Madda Walabu University var avgjørende for å få gjennomført feltarbeidet. I tillegg bidro bønder, lokale fagpersoner, landbruksrådgivere og myndigheter med å identifisere egnede studieområder og gi forskerne innsikt i lokale forhold.

– Det blir veldig viktig å videreføre samarbeidet når CoffeeLand går fra innledende kartlegging til mer detaljert datainnsamling, sier Gizachew.

Kunnskap for mennesker og natur

Kartleggingen viser at det ikke finnes én enkelt modell for hvordan en etiopisk kaffeskog ser ut.

– Her finner vi alt fra naturlige skoger til jordbruksområder, og mange varianter imellom. Landskapet formes av hvordan bøndene forvalter jorda, tilpasser seg skiftende markedssituasjon og klima, samt forsøker å sikre sitt eget livsgrunnlag, påpeker Gizachew.

Å forstå disse forskjellene er avgjørende for å finne løsninger som gjør det mulig å opprettholde kaffeproduksjonen og samtidig bevare skogene og det biologiske mangfoldet som gjør disse landskapene så verdifulle.