Hopp til hovedinnholdet

Publications

NIBIOs employees contribute to several hundred scientific articles and research reports every year. You can browse or search in our collection which contains references and links to these publications as well as other research and dissemination activities. The collection is continously updated with new and historical material.

2014

To document

Abstract

Rapporten gir en oversikt over granas (Picea abies) utbredelse, taksonomi og genetisk variasjon som en bakgrunn for å vurdere om planting av norske og utenlandske provenienser av gran kan ha ulike effekter på stedegent biologisk mangfold. Ifølge oppdraget skal en slik vurdering gis på bakgrunn av en sammenstilling av eksisterende kunnskap. Granas utbredelse i Europa er delt i et nordlig og et sørlig område som utgjør to klart adskilte genetiske grupper, sannsynligvis som følge av isolasjon gjennom flere istider. I nord danner gran et sammenhengende område som dekker nesten hele Fennoskandia, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, nordre deler av Polen og den europeiske delen av Russland. I sør opptrer grana hovedsakelig langs fjellkjedene i sentrale og sørøstlige deler av Europa. I Norge er gran hovedsakelig utbredt i østlige og sentrale deler av landet, med spredte populasjoner i indre strøk av Vestlandet og i Øst-Finnmark. Både paleodata og genetiske data viser at grana vandret inn til Norge fra et stort Russisk istidsrefugium langs både nordlige og sørlige innvandringsveier. Samtidig tyder genetiske data på at grana også har overlevd siste istid i Skandinavia. Det finnes møtesoner i Skandinavia fra både et østlig og et vestlig refugium med genetiske subgrupper som følge av de ulike historiske prosessene. Videre bidrar genflyt over store avstander til genetisk homogenisering. Proveniens (fra latin «provenir» – komme fra, opprinnelse) henviser til områdene der et treslag vokser eller stedsopprinnelsen til frø eller trær, og er ikke et taksonomisk begrep. Ulike provenienser av gran fra flere europeiske land, særlig fra Tyskland og Østerrike, har blitt benyttet i flere tiår til skogplanting i Norge. Slike utenlandske provenienser kan skille seg i adaptive økologiske egenskaper som fenologi, hardførhet mot frost og kulde, evne til frøproduksjon og frøspredning, noe som igjen kan føre til ulik vekst- og spredningspotensiale. Granplanting påvirker det stedegne biologiske mangfoldet betydelig gjennom redusert lystilgang, endret vannbalanse og næringsomsetning i jorda. Man kunne således anta at de proveniensene av gran som har best vekstegenskaper ville påvirke den stedegne biodiversiteten mest. Imidlertid har søk i internasjonale databaser, så vel som forespørsler til miljø- og skogforskningsinstitusjoner i Europa, ikke avdekket noe litteratur eller erfaringsbasert kunnskap som bekrefter dette. Forskning på temaet er trolig ikke-eksisterende. Selv om ulike provenienser av gran skulle påvirke stedegent biologisk mangfold ulikt, vil slike forskjeller høyst sannsynlig være marginale, sammenlignet med effektene av selve granplantingen, der plantetetthet, skjøtsel av plantefeltene, endret jordkjemi og lysforhold er det viktigste påvirkningsfaktorene på biologisk mangfold. Norway spruce, provenance, afforestation, forestry, taxonomy, genetic variation, paleobotany, biodiversity, ecological traits, risk assessment, gran, proveniens, skogplanting, skogbruk, taksonomi, genetisk variasjon, paleobotanikk, biodiversitet, økologiske egenskaper, sårbarhetsanalyse