Lone Ross

Director

(+47) 911 97 268
lone.ross@nibio.no

Place
Ås H8

Visiting address
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

To document

Abstract

Abstract The building sector accounts for a significant share of global material stocks and embodied greenhouse gas emissions. Material intensity (MI), defined as construction materials per unit floor area, is a key metric for understanding resource use and environmental performance. Existing approaches estimate MI for specific building types and cohorts but rarely explore additional factors that influence the structural element requirements. This study refines traditional methods by incorporating building geometry, number of floors, geographical context, construction methods, and regulatory changes, using Norwegian residential buildings as a case study. We focus on stud use in exterior walls to understand how their MI (kg/m 2 ) varies across buildings. Our correlation analysis reveals that construction year (ρ = 0.69) and energy efficiency standards (ρ = 0.51) are associated with higher MI of studs while building length shows a notable negative correlation (ρ = –0.38). Timber stud MI increases with footprint complexity and number of floors but decreases as building length and floor area grow. Snow load further contributes to increased stud MI. Studs' MI also varies across periods, reflecting changes in regulations and construction practices. These findings enhance our understanding of material use drivers in timber structures and provide a foundation for developing more nuanced building stock models to improve resource efficiency assessments and support targeted climate mitigation strategies.

To document

Abstract

Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.