Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
19 % av det totale landarealet i Østfold er jordbruksareal. Hele 82 % av dette arealet benyttes til kornproduksjon, og 14 % til grovfôr. Østfold produserer også en del grønnsaker.
I Buskerud utgjør jordbruksarealet 3,7 % av totalt landareal i fylket. Omkring 41 % av dette arealet benyttes til kornproduksjon, og omlag 41 % benyttes til grovfôr. Det dyrkes også betydelig med frukt, potet og grønnsaker i fylket.
I Møre og Romsdal er 4,3 % av det totale arealet jordbruksareal. Møre og Romsdal er et grasfylke. Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, storfekjøtt, sau og geit) står for den største delen av omsetningen, verdiskapingen og sysselsettingen i jordbruket. Resten er fordelt på bær/frukt/grønsaker, korn, egg og gris.
I Agder er 2,3 % av det totale arealet jordbruksareal. 94,4 % av jordbruksarealet i drift brukes til grovfôrproduksjon og beite for husdyr. Grovfôrbasert melk- og storfeproduksjon står for den vesentlige verdiskapningen, med tyngdepunkt på Lista i Farsund. I indre strøk er det sauehold som dominerer.
I Troms utgjør jordbruksarealet bare 1,5 % av det totale landarealet. Det produseres grovfôr på nesten alt arealet. Troms er et av de fylkene i landet med størst andel jordbruksarealet som går ut av produksjon.
Rogaland er et av de viktigste matfylkene i landet vårt. De store, sammenhengende jordbruksarealene på Jæren egner seg godt til intensiv drift. 11,4 % av arealet i Rogaland benyttes til jordbruk. En stor andel av melke- og kjøttproduksjonen i landet vårt foregår i Rogaland. Som i de fleste fylkene i Norge, dominerer grassproduksjonen, men det dyrkes også en god del potet og grønnsaker i Rogaland.
Finnmark har rundt 146 000 dekar jordbruksareal og er det fylket som har minst jordbruksareal i landet vårt. Det utgjør bare 0,3 % av det totale landarealet i fylket. Det produseres grovfôr på nesten alt arealet. Finnmark er et av de fylkene i landet hvor størst andel av jordbruksarealet går ut av produksjon.
Kart som viser risiko for erosjon er viktige verktøy for å minimere tap av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealer. Kartene brukes ved planlegging av tiltak mot erosjon og ved tilskuddsutmåling til erosjonsdempende tiltak. "Erosjonsrisiko flateerosjon" viser samlet risiko for erosjon på jordoverflata og jordtap gjennom drensrør. De to kartene "Drågerosjon - linje" og "Drågerosjon - buffer" viser risiko for erosjon i små dalsøkk og forsenkinger, henholdsvis uten og med buffersone.
NIBIO har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jordsmonn på dyrket mark. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper som ressurs. Jordsmonninformasjon legger grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Informasjonen er også viktig i forbindelse med risikovurderinger knyttet til miljøbelastninger innen landbruket.
I Hordaland er 3 % av det totale arealet i fylket jordbruksareal. Det meste av arealet benyttes til grovfôrproduksjon, men det er også en betydelig fruktproduksjon i Hordaland, spesielt i Hardanger. I Vestlandsfylkene ligger mange av jordbruksarealene spredt og jordstykkene er ofte små. Dette er viktige grunner til at mye jordbruksareal gror igjen.