Bekjempelse av snegler
I hagen er en død brunskogsnegle en god brunskogsnegle, å dele dem i to virker raskt og effeltivt. Det spilller mindre rolle hvordan sneglene deles opp. Ill.: Hermod Karlsen
Bekjempelse av snegler i privathager består av to deler. Først indirekte ved å fjerne sneglenes gjemmesteder, deretter direkte beksjemping ved dreping, fellefangst eller bruk av sneglemidler.
Jorddekkematerialer
Forholdene på jordoverflaten er uhyre viktig for sneglene, for det er der de skal bevege seg det meste av den aktive tiden. En del materialer som er aktuelle som jorddekke virker i forskjellig grad inn på sneglene. Hvis vi ønsker å gjøre forholdene ugunstige for snegler er jorddekking som holder ugraset borte et godt tiltak som kan fjerne mange av sneglenes gjemmesteder.
Mange strør ut bark for å hindre oppvekst av ugras. Sneglene liker ikke å bevege seg i helt fersk bark, men gammel bark som er i ferd med å brytes ned kan være attraktiv. Dersom en bruker bark er det derfor viktig å sørge for jevnlig tilførsel av et nytt lag med bark. Mange legger duk under barken. Med tanke på sneglene er det da spesielt viktig at kantene ikke blir liggende åpne, for da vil plassen under duken være et sted der sneglene kan gjemme seg om dagen. En duk uten glipper langs kanten og et lag med bark oppå den som blir tilført ny bark med jevne mellomrom vil være et tilnærmet ugrasfritt område som sneglene i stor grad holder seg unna.
Fersk kakaoflis har i kontrollerte laboratorieforsøk ved vist seg å være et medium som brunskogsneglene forsøker å unngå. Når de fikk valget mellom bark og kakaoflis valgte de aller fleste å bevege seg ut i barken. Man kan derfor tenke seg kakaoflis som et alternativ til bark noen steder i hagen, men den er dessverre forholdsvis dyr. Likesom med bark bør en sørge for jevnlig tilførsel av et nytt lag kakaoflis. Det som er sagt om bruk av duk under barken gjelder også når en bruker kakaoflis. Kakaoflis mister relativt fort den negative effekten på snegler når den ligger ute i vind og vær. Konklusjonen er at kakaoflis er dyrere enn bark, og har en bedre effekt på sneglene innledningsvis, men etter en forholdsvis kort tid er de to materialene likeverdige. En bør være klar over at kakaoflis inneholder stoffet teobromin som er giftig for hunder.
Kalk brukes ofte i hager for å øke jordas pH (gjøre den mindre sur), noe som ofte er gunstig for plantene. Kalk virker etsende på snegler, om de kommer i kontakt med kalk utskiller de store mengder slim for å få vekk kalken, og derved tørker de fort ut. Pulverisert kalk virker bedre enn granulat på sneglene. Strø helst kalken ut om kvelden, så den er ferskest mulig når sneglene kommer fram fra daggjemmene sine. Dessuten er det best å bruke kalk tidlig på våren når sneglene er små (brunskogsnegl og nettkjølsnegl). En kan også bruke et belte med kalk som en barriere rundt noe en vil holde sneglene borte fra, men en må da huske på å fylle på med ny kalk jevnlig, særlig etter regn.
Alginat er et økologisk jordforbedringsmiddel som utvinnes av tang og tare. Det inneholder stoff som virker frastøtende på snegler. I kontrollerte laboratorieforsøk har det vist seg at brunskogsnegl forsøker å unngå fersk alginat. Likesom for kakaoflis avtar imidlertid den avskrekkende effekten forholdsvis raskt når alginatet ligger ute i vær og vind.
Også flere andre stoffer er rapporter å ha avskrekkende eller annen negativ effekt på brunskogsnegl. Det gjelder blant annet hønsegjødsel, fullgjødsel, kaffegrut og tang. Effekten av disse stoffenes på snegler er ikke testet i vitenskapelige forsøk. Effekten kan være kortvarig.
Håndplukk
Mange fanger, plukker og dreper mye snegler, særlig brunskogsnegl, i hagen sin om sommeren. Sneglene er lettest å finne fra rundt solnedgang og utover kvelden, særlig når det er vått på bakken.
Hodelykt er ideelt å bruke, for den lyser akkurat der du ser, og dessuten har du begge hender frie til å arbeide med. Del gjerne sneglene i to der du finner dem, det går raskest. Alternativt kan det være praktisk å bruke en klype eller engangshansker under plukkingen, og samle sneglene i en bøtte for seinere avliving. Du kan øke fangsten av snegler mye ved bruk av ulike typer feller.
Husk også at grundig leting etter og avliving av egg av brunskogsnegl i hagen i august, september og oktober i stor grad kan redusere mengden snegler i hagen året etter!
Et forsøksopplegg i 16 privathager i 2005-2007 viste at de hagene der en fanget og drepte mye snegler gjennom 3 år fikk redusert sneglebestanden med i gjennomsnitt omkring 75 % i forhold til kontrollhagene.
En tilleggsgevinst ved å patruljere hagen på jakt etter snegler, er at du får oversikt over sneglenes gjemmesteder. Der de gjemmer seg om dagen, kommer de fram om kvelden. Enkle tiltak, som luking, fjerning av høyt gras eller tetting av hull i grunnen kan gjøre gjemmestedene ubrukelige for snegler.
Fysiske barrierer
Barrierer kan bestå av et gjerde (ofte i metall) i form av et 1-tall (en lomme eller mothaker) som hindrer sneglenes fremkommelighet. Andre typer barrierer kan være basert på en type gjødsel, kalk eller et plantevernmiddel.
Gjerder
Det selges gjerder av metall (galvanisert stål) og plast som regnes for å ha lang holdbarhet. Denne typen gjerder er spesielt effektive på mindre arealer, som for eksempel i kjøkkenhager. Den såkalte "Hanover slug fence" laget i Tyskland og "Snailrail" laget i Norge er eksempler på slik gjerder. Gjerder kan være effektive til å holde snegler ute (men ikke mot sneglene innenfor gjerdet!). Gjerder er mest effektive på små arealer.
Det finnes også strømgjerder beregnet på å stanse snegler. Den enkleste typen gjerde kan bestå av to parallelle strømførende ledninger strekt ut over en planke på høykant. En spenning på 9 Volt er nok, vekselstrøm vil gi et mere holdbart anlegg på grunn av mindre korrosjon. Snegler liker ikke kobber, og kobberbånd er også brukt som barriere mot snegler. Båndet må være minst 5 cm bredt, og kan brukes som en "krage" rundt potteplanter. En sneglematte av kobber til å sette enkeltpotter på og sneglekraver av plast som kan settes utenpå enkeltpotter for å hindre snegler i å komme opp på planten er også en mulighet.
Andre typer barrierer
Enklere barrierer i form av forskjellige avskrekkende stoffer er også anbefalt mot invaderende snegler. Fordelen med denne typen barriere er at det er ofte enkelt og raskt gjort å lage dem, men ulempen er at holdbarheten kan være av kort varighet.
Mulige barrierer som kan brukes av alle:
- Kaffegrut som jorddekke
- Sagmugg eller kalk langs hagegrensen
- Fersk aske på jorden i bedene
- Grovt salt
- Åpen brakket jord i tørt vær
- Tang
- Furunåler (som dekke rundt jordbær)
- Hønsegjødsel (og annen sterk gjødsel)
- Ferramol og andre jernfosfatpreparater
- Kakaoflis
- Alginat
For yrkesdyrkere kan kjemiske plantevernmiddel brukes som barriere rundt grønnsaks- eller jordbærfelt.
Avliving av snegler
I løpet av de siste årene har det blitt vanlig for mange hageeiere og andre å drepe mye snegler i løpet av en sommer. Det å avlive et dyr, selv et så lite og enkelt dyr som en snegl, har også en etisk side.
Nettopp det at mange opplever et ubehag ved å drepe dem viser at det er slik. Vi vet lite hva en snegl føler, og bør derfor behandle den skånsomt. Det er naturlig å avlive den med en så rask metode som mulig. Dessuten bør vi bruke en metode som ikke virker negativt inn på den øvrige naturen. Dette tilsier at vi ikke bruker naturfremmede stoffer til avlivingen. Nedenfor nevnes noen av de mest aktuelle avlivingsmetodene.
Det er også et viktig å bruke minst mulig tid per snegle, for da rekker du å fjerne flere på den tida du setter av til å jakte snegler.
Ut fra de overnevnte momentene anbefaler vi følgende metoder:
- Dele sneglen i to med en spade, saks eller annet redskap, det er ikke nødvendig å samle dem opp
- Ha dem i en beholder og helle kokende vann over
- Putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn
Døde snegler kan trygt graves ned i hagen eller kastes i komposten. Det er ingen fare for at eventuelle egg inne i døde snegler overlever og klekker.
Derimot, ut fra de overnevnte momentene fraråder vi derfor:
- Å legge sneglene i salmiakk
- Å strø salt over sneglene
- Å legge sneglene i en saltlake