Legepestrot – fra klosterplante til invaderende art

Legepestrot (Petasites hybridus) har en lang historie i Norge og kan ha blitt innført som medisinplante allerede i middelalderen. I dag representerer imidlertid denne storvokste arten en trussel mot biologisk mangfold i Norge, for den forviller seg ut av hagene og fortrenger ville arter der den etablerer seg.

En plantegigant

Blant de store plantene i norsk flora har pestroten en særstilling, men ikke fordi den blomster så vakkert og overdådig. Tvert imot er de rødbrune, kolbeformede blomsterstandene mer iøynefallende på grunn av sin størrelse enn sin skjønnhet når de dukker opp av bakken tidlig på våren.

I tillegg inneholder disse blomsterstandene i hovedsak hannblomster, så noen stor frøproduksjon er det heller ikke snakk om. Men i løpet av sommeren utvikles enorme blad som kan bli opptil 70 cm i diameter. De store bladene har også gitt opphav til det latinske navnet på slekta. Petasites kommer av gresk petasos, som er navnet på en bredbremmet filthatt mye brukt av gjetere.

Fra Halden til Tromsø

Pestroten kompenserer for sin manglende frøproduksjon med kraftige røtter og jordstengler som gir en massiv lokal vekst. Den kan også spire fra fragmenter av røtter og jordstengler, noe som har bidratt til spredningen i moderne tid. I dag finnes arten spredt i kyststrøk fra Halden til Tromsø, i tillegg til enkeltforekomster på indre Østlandet.

Planten trives best i fuktige og næringsrike områder, slik som vegkantgrøfter og bekkefar. Vi har tre andre pestrotarter i Norge; den gigantiske japanpestroten (P. japonicus) og de mer beskjedne artene fjellpestrot (P. frigidus) og kvitpestrot (P. albus).

Middelaldersk medisinplante

Som navnet antyder har legepestrot en lang historie som medisinplante, og det var trolig derfor den i første omgang ble innført til Norge. Henry Lyte skriver i sin Herbal fra 1578 at den er en 'ufeilbarlig medisin mot pest'. Den ble også brukt til behandling av hoste, astma og sår. Nyere undersøkelser har vist at planten inneholder petasin og isopetasin, to terpener som har muskelavslappende og betennelsesdempende effekt. Forsøk har vist at ekstrakt av legepestrot har signifikant effekt på migrene så vel som på bronkitt og astma.

Sneglemat

Pestrot har også hatt andre nyttefunksjoner. I eventyret Den lykkelige familie (1848) skildrer H.C. Andersen et gammelt sneglepar som bor under pestrot, eller skreppe som den heter på dansk, og planten blir beskrevet i blomstrende ordelag: " Det største grønne blad her til lands, det er da rigtignok et skræppeblad; holder man det foran på sin lille mave, så er det ligesom et helt forklæde, og lægger man det på sit hoved, så er det i regnvejr næsten lige så godt, som en paraply, for det er så forfærdeligt stort. Aldrig vokser en skræppe alene, nej, hvor der gror en, der gror flere, det er en stor dejlighed..."

Skal vi tro eventyrforfatteren ble pestroten faktisk plantet rundt danske slott som mat for de spiselige vinbergsneglene. Disse store sneglene var importert fra sydligere strøk, og ansett som meget eksklusiv spise blant datidens danske elite.

Kulturplante eller invaderende art?

Vi vet ikke i hvor stor grad dagens utbredelse av legepestrot kan føres tilbake til middelalderens urtegårder. I nyere tid har den trolig blitt ufrivillig innført via import av for eksempel hageplanter, og videre blitt spredt ut i naturen med biter av jordstengelen som er kastet ut fra hager eller transportert med jordmasser. I seinere tid har fokuset på såkalte fremmede arter økt i Norge, og i 2007 offentliggjorde norske myndigheter økologiske risikovurderinger av et utvalg fremmede arter (Norsk Svarteliste 2007).

Legepestrot var (sammen med japanpestrot) blant artene som ble vurdert til å representere stor risiko for stedegne økosystem og arter. Slike arter bør derfor holdes under oppsyn for å forhindre at de invaderer verdifulle naturtyper og reduserer biologisk mangfold. Vår tids globalisering og økt handel over landegrensene har økt innføringen av fremmede arter til Norge voldsomt. Når vi samtidig opplever milde vintre som en følge av globale klimaendringer, kan vi anta at problemet bare vil øke.

Kast ikke planteavfall i naturen

For den enkelte hageeier kan et staselig bestand av legepestrot være et flott innslag i hagen. Samtidig bør man være bevisst at slike giganter kan ødelegge store naturverdier om de kommer ut av kontroll, og sørge for å håndtere planteavfall på en god måte. Dersom vi skal ha full glede av kulturhistoriske spesialiteter som legepestrot, bør vi samtidig sørge for at de ikke er til skade for den ville naturen.

Litteratur:
Auestad, I. 2008. Hagens uskyld slår sprekker. Kronikk i Bergens Tidende 4. juni.
Alternative Medicine Review: Petasites hybridus - Butterbur. (se lenke nedenfor)
Gederaas, L.,  Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Artdatabanken, Trondheim