Molstad rødkløver - medalje for frødyrking

Rødkløver dyrkes vanligvis i blanding med timotei og engsvingel. Rødkløver lever i symbiose med Rhizobiumbakterien som binder nitrogen fra lufta. Dette nitrogenet kan kløverplanten bruke. Rødkløveren er en viktig proteinprodusent og har god fôrkvalietet. I økologisk fôrproduksjon er kløveren av ekstra stor betydning.

Utbredt fra Nederland

Rødkløver finnes vill i Europa og det vestlige Asia. Vill rødkløver er av en annen type enn den dyrkede. Den er mindre med mye stengler og lite blad. Den er også godt tilpasset klimaforholdene på voksestedet. Opprinnelsen til den dyrkede rødkløveren er usikker, men de første sikre opplysninger om rødkløverdyrkingen skriver seg først fra det 16. århundre i Italia, Spania og Nederland.

Det ser likevel ut til at det var Nederland, og da særlig distriktene Brabant og Flandern, som ble senteret for utbredelsen av rødkløverdyrkingen i det 17., 18. og 19. århundre. Herifra spredte dyrkingen seg til Tyskland, England, Skandinavia, Russland og Amerika. Det dannet seg raskt ulike lokalsorter, noe som tyder på en stor genetisk variasjon i utgangsmaterialet.

Hardføre typer

Brabant rødkløveren var tilpasset et atlantisk klima og hadde dårlig vinterherdighet. Fram til slutten av 1700 tallet ble frø av denne typen spredt rundt om i Europa, også til mange plasser hvor den var for lite hardfør. Men fra slutten av 1700 tallet begynner en å høre om rødkløver som brer seg til land med kort sommer og kald vinter.

Hvordan den hardføre dyrkede rødkløveren oppstod er ikke helt klart. Det er flere teorier på hvordan dette skjedde. Den ene går ut på at det skjedde en innkryssing fra vill rødkløver som var tilpasset klimaforholdene på stedet. Den andre går ut på at det skjedde en tilpassing til voksevilkårene gjennom naturlig utvalg. Over tid og mange generasjoner med sammenkryssing av overlevende kløverplanter oppstod det således mer hardføre lokale sorter. Mest sannsynlig har den dyrkede rødkløveren oppstått som en kombinasjon av disse.

Egen frøavl bedre

Til Norge kom trolig det første frøet av rødkløver fra Nederland og England og var av den lite hardføre typen. I en artikkel i Tidskrift for det norske landbruk i februar 1937 refererer Håkon Wexelsen følgende:

"Professor S. Hasund har meddelt mig at efter hans opfatning kom frøet mest fra Holland, i tiden mellem 1830 og 1850 finnes flere annonser fra gartnere om hollansk kløverfrø, dog finnes også eksempler på innførsel fra Danmark og Tyskland. I Norske Landvæsens samlinger for 1809 har sogneprest Jacob Neumann til Asker et bemerkelsesverdig avsnitt om rødkløverdyrkingen hos John Collet på Ullevål. Frøet kjøptes først i utlandet, men han begynte snart å avle det selv.

Alle ting tyder på at det var tidligkløver som blev innført. Men enkelte uttalelser tyder på at mer varige typer snart var å finne og Neumann fremhever at egen frøavl gir sikrere kløver. Gjennem hele 19. århundre blev det så innført frø fra en rekke europeiske land og fra Amerika. Det er altså et svært forskjelligartet materiale som har vært ført inn i vår kløverdyrking, men det er ikke sannsynlig at meget har efterlatt sig større spor.

Litt efter hvert blev kløverdyrkingen sikrere, nok vesentlig på grunn av mer hardfrørt materiale og omkring 1850 finnes typiske hardføre seinkløverstammer. Molstadkløveren skal skrive sig fra denne tiden og stamme fra innført frø. Den mest sannsynlige oprinnelse for den norske rødkløver synes derfor å være en del innført materiale av sein hardfør kløver, uten at vi kan si hvor den er kommet fra".

Flere lokalsorter

En annen lokalsort som oppstod omlag samtidig med Molstad var Totenkløveren. Det sies at den skal ha oppstått fra innsamlet vill rødkløver. Erik Henriksen Skarseth på gården Bringen i Søndre Land skal ha samlet inn frø av vill rødkløver og formerte det opp til en lokalsort som siden spredte seg til Toten (referert av Wexelsen 1937). Men i følge Wexelsen er dette lite trolig da den ligner mer på vår dyrkede kløver.

Mest trolig er den samlet inn fra forvillede planter av dyrket rødkløver. Toten kløveren var i handelen i mange år, og den hadde stor utbredelse i Toten området. Totenkløveren var noe seinere enn Molstad kløveren. Totenkløveren var med i den norske stamsedavelen fra 1909 til 1947.

Den tredje lokalsorten som har hatt noen betydning utenfor egen gård er Leinum rødkløver. Den kom fra gården Leinum i Leinstrand i Sør Trøndelag. Leinum ble en tid markedsført i Trøndelag hvor den var godt tilpasset.

Sølvmedallje for Molstad rødkløver

Molstad rødkløver er den sorten som har hatt størst betydning i rødkløverdyrkinga her i landet, fra salget av norskavlet rødkløverfrø tok til og fram til 1990. Den har vært prøvd i et utall forsøk opp gjennom historien og har der enten vært den beste eller blant de beste rødkløversortene.

Som tidligere fortalt har Molstad rødkløver sin opprinnelse omkring 1850 på gården Molstad i Brandbu. Den stammer trolig fra importert frø. Gården Molstad ble drevet av Thorstein Molstad fra slutten av 1850-tallet og fram til 1896. På "Den Alminnelige Norske Landbruksutstilling" i Skien i 1891 fikk Thorstein Molstad sølvmedalje for dyrking av rødkløver- og timoteifrø. Han har også et diplom fra "Det 9. Landbruks møte i Christiania".
I 1896 overtok Haavel Molstad, en yngre bror av Thorstein Molstad, drifta av gården.

Holdt i hevd av mange generasjoner

Stamsedavlen av engfrø på Østlandet startet opp i 1909. Stamsedavlen av Molstad rødkløver startet også opp fra begynnelsen i 1909. Av engvekstene var det bare Molstad rødkløver og Toten rødkløver som var med helt fra starten. Den neste engveksten som kom med i den offentlige stamsedavlen var Grindstad timotei i 1916.

Haavel Molstad drev gården fram til 1936 da sønnen Erik Molstad overtok. Erik Molstad drev gården fram til 1964 da sønnen Harald Molstad overtok. I dag eies gården av Erik Molstad.
Gården Moldstad ligger helt på grensen for hvor det klimamessig er mulig å dyrke frø av rødkløver. Det var ikke alltid at frøet modnet godt nok for maskinell høsting. Dette ble viktig ettersom mekaniseringa i landbruket øket og frøarealene ble større.

Nye sorter overtar

Frøhøsting på gamlemåten ble ikke lenger praktisk mulig. Frødyrkinga av Moldstad rødkløver på gården Molstad tok derfor slutt, trolig på slutten av 1950 tallet. Sorten ble likevel frøavlet både i Norge og i utlandet i ennå 30 år. For eksempel ble det fremdeles dyrket store kvanta med Molstad rødkløver på 1980 tallet. Helt fram til 1990 var det den største rødkløversorten i produksjon. Så vidt jeg har funnet ut ble de siste frøarealene til statskontrollert bruksfrø høstet i 1991.

I følge prognoser fra Statens Planteavlsråd sank behovet for frø av Molstad raskt utover på 1990 tallet og ble anslått til bare 2 tonn i 1994. I disse årene endret sortsbildet seg raskt fra Molstad til den svenske sorten Bjursele og i noen grad til den norske sorten Pradi. Bjursele var betydelig mer vintersterk og vant raskt popularitet i områder hvor overvintringsevnen var av stor betydning. Molstad ble tatt ut av den norske sortslista i 1994.

Bevart i genbanken

Frødyrking av rødkløverfrø på gården Molstad var likevel ikke helt slutt. Nordisk Genbank for Jord og Hagebruksvekster (NGB) ble etablert 1979 (i dag en del av NordGen). NGB var et samarbeid mellom de nordiske landene for blant annet å ta vare frø av våre gamle sorter. Ved oppstarten av NGB gikk en i gang med å samle inn frø av gamle sorter.

I den forbindelse tok Reidar Vestad, som den gang var rødkløverforedler ved på Institutt for Genetikk og Planteforedling på NLH, initiativet til å dyrke nytt frø av Molstad rødkløver på opprinnelsesstedet. Til denne frøformeringen brukte han det mest opprinnelige utgangsmaterialet som en hadde tilgjengelig. Molstad kløveren ble frødyrket på et par hundre kvadratmeter. Dette ble gjort tidlig på 1980 tallet.

Frø fra denne frøavlen er lagret hos NordGen i Sverige og Danmark. Ei frøprøve er også lagret i sikkerhetslageret på Svalbard. Så selv om sorten nå er ut av produksjon er sorten godt bevart for ettertiden.

Betydning for rødkløverforedling

Moldstad har spilt en betydelig rolle som bakgrunnsmateriale i foredlingsarbeidet i rødkløver. På Institutt for Genetikk og Planteforedling på Norges landbrukshøgskole startet en på 1950-tallet arbeidet med å foredle nye sorter med bedre resistens mot kløverråte, Sclerotinia trifoliorum. Med sterk seleksjon gjennom seks generasjoner greide en å øke resistensen mot kløverråte. Det beste resultatet fikk en i seleksjonsarbeidet innen lokalsorten Molstad.

Etter Offisiell verdiprøving ble denne seleksjonen i 1989 godkjent som ny sort, med navnet Nordi. Nordi gav en avlingsøkning i forhold til Molstad på 5 %. Nordi har sammen med den svenske sorten Bjursele vært hovedsortene på det norske markedet fra slutten av 1990 tallet og tidlig på 2000 tallet.

Genmateriale til nye sorter

Molstad inngikk også som en viktig bestanddel i et stort seleksjonsarbeid ved Instituttet som startet i 1979. Den første potensielle sorten fra dette arbeidet ble meldt inn i Offisiell verdiprøving i 1990 med betegnelsen Syn 1/88-2x(LGRk8801). Den ble ikke godkjent som ny sort, men den var igjen en viktig kilde til genmateriale ved foredlingen av sorten Lea.

Omkring 1990 overtok Bioforsk (den gang SFL) foredlingsmaterialet av rødkløver fra Institutt for Genetikk og planteforedling. Arbeidet med materialet fortsatte ved Løken forskningstasjon. Videre utvalg for vinterherdighet og avling i Nordi, LGRk8801 og Bjursele, resulterte i 2002 i godkjenning av sorten Lea. Lea er i dag hovedsorten av rødkløver i Norge. Over havparten av genmateriale i Lea kan spores tilbake til Molstad.

I dag har Graminor AS overtatt ansvaret for foredling av rødkløver. Genmateriale som kan spores tilbake til Molstad finnes i mange av de nye potensielle rødkløversortene. En kan trygt si at Molstad rødkløver har betydd mye innen norsk rødkløver foredling.