Gravenstein - 200 år og fortsatt favoritt

Andreas Hørthe og Kristoffer Hellum var medlemmer av det meget aktive Pomologisk utvalg som har ansvar for den flotte samlingen av fruktsorter ved Lier Bygdetun. Her forteller de om fruktdyrking og om sorten Gravenstein, spesielt knyttet til Lier som gjennom tidene har vært den viktigste fruktbygda på Østlandet.

Til Lier før 1800

Lier fikk sine første trær av Gravenstein omtrent samtidig som Hardanger, altså før 1800. - Mange sorter har kommet og gått, men Gravenstein har bestått, sier Hørthe og Hellum. Gravenstein-sortens historie kan følges tilbake til 1698-99, til slottet Graasten i Sønder-Jylland. Men om sorten oppsto her eller om den kom annensteds fra vet man ikke.

I de hundre årene fra 1814 til 1914 var 60% av alle epletrær i Lier av sorten Gravenstein. Gravenstein epler har særdeles god kvalitet, er store og egner seg til mange bruksområder. Dog er sorten utsatt for sykdommer, og den er ikke så hardfør som man kunne ønske. I harde vintre på Østlandet hendte det derfor at mange epletrær gikk ut. Det var et sjokk hver gang når våren kom og det viste seg at mange trær hadde bukket under. Men sjokket gikk fort over, og det ble plantet nye trær. Gravenstein-trærne hadde dessuten en egen evne til å komme seg igjen etter frostskader.

Nydelig lukt av Gravenstein i stua

Utover på 1900-tallet ble dyrkingsmetodene mye forbedret og avlingene økte. Så mye epler ble det enkelte år at ledig gulvplass inne i bolighus måtte tas i bruk for å lagre eplene. - Jeg kan ennå huske "Gravensteinslukta" når eplene begynte å modne, forteller Andreas Hørthe. Men så kom Gartnerhallen i 1930 og Lier fruktlager i 1937 med ordnet omsetning og lagring, og da minket det på "Gravensteinslukta" innomhus.

Før bilens tid ble epler fra Lier fraktet med hest og vogn og solgt på torvet i Oslo. Fra 1920 gikk det egne fruktruter til byen. Andreas forteller at det ofte var kaldt å sitte sammen med eplekassene under presenningen på lasteplanet hele veien til byen. - Det var et stort framskritt da ny fruktrute med dobbelt førerhus ble satt i trafikk, minnes Andreas.

Godt kjøp

Gravenstein-eplene var etterspurt på torvet og fikk god pris. På 30-tallet kostet en femliter med Gravenstein 1 krone eller litt mer på Youngstorget, hvis kvaliteten var god. Andreas forteller en historie om Krestoffer som solgte Gravenstein i byen. Det kom en fin frue som skulle ha en femliter med "Gravensten" og hun ville "plukke i selv". - Hm, brummet Krestoffer. Det ble oppfattet som en aksept og hun plukket gjennom alle kassene og fant de største og fineste eplene til en femliter med stor råke på.

De andre torvhandlerne fulgte med og lurte på hvordan han Krestoffer taklet dette. Da sier han på god og brei Lier-dialekt: "Detta blir så godt kjøp at denna kjøper jei sjøl", og så tømmer han eplene tilbake i kassa. Frua forsvinner med raske skritt og ganske rød i toppen.

En rød mutasjon

Kristoffer Hellum, som i mange tiår har vært aktiv fruktdyrker forteller at det i 1985 var nesten 30.000 trær av sorten Gravenstein i Lier, omtrent likt fordelt mellom den vanlige gule og Rød Gravenstein, som var en mutasjon som oppsto i USA ca 1908. Den kom hit til landet i 1925. Selv om mange mener at den opprinnelige gule sorten er best, tok 'Rød Gravenstein' etterhvert over mer og mer av markedet for 'Gravenstein'-epler.  

Gravenstein egner seg også godt til moderne planting med små trær som plantes tett. Og ikke mange epler kan konkurrere på smak når Gravenstein er på sitt beste, dvs. fra september til desember. Med moderne lagermetoder kunne Gravenstein-eplet også beholdt sin gode kvalitet lengre utover vinteren. - Derfor er det synd at importregler og konkurranse med tollfri utenlandsk frukt gjør det umulig å selge norsk frukt etter 1. desember, mener Kristoffer Hellum.