Dronningens kronregalier og eplet Princesse de Noble

Eplesorten fikk sitt navn i forbindelse med kroningen av den danske Dronning Louise i 1860. Og kanskje må det bli født en ny Louise i kongehuset for å trekke dette spennende eplet fram fra glemselen?

I 1993 ble den frukthistoriske eplehagen på Moi i Rogaland opprettet. Bakgrunnen var at grunnleggeren av Lund Bygdemuseum og Kulturbank, Salve O. Salvesen, fryktet at mange av de gamle stedegne eplesortene skulle forsvinne. Den 29. september 1991 ble det holdt en stor epleutstilling ved museet med i alt 134 eple- og pæresorter. Interessen var enorm og ideen om eplehagen var sådd. Og det var særlig et eple som fikk mange godord.

En spennende klon

Ikke langt fra Salvesens gård, midt i Moi sentrum, sto det et svært mosegrodd epletre som hvert andre år bar en eventyrlig avling med litt små og runde epler. Mosegrodd og skeivt, omtrent som det sier: "eg gir meg ikkje ennå", luter det inn mot husveggen. Denne sorten som lokalt hadde navnet "Princesse de Noble", har et meget spesielt utseende: Grunnfargen er grønn til grønngul, og ofte er mesteparten av frukten dekket av brunrød rust. Stilken på det runde eplet er svært lang. Det er litt "håst og tørt" å ta i og kan ikke forveksles med andre sorter.

Den gamle abalen står ennå i 2009 på gården Nysted. Gården ligger i ei av de eldste sentrumsgatene i Moi. De gamle på gården mente at treet måtte være over 100 år gammelt. I dag blir frukten dessverre lite verdsatt.

Eplet har en del spesielle egenskaper. Om høsten smaker det svært syrlig og er saftig.  Ved skikkelig lagring kan det ligge til langt ut over våren. Skallet skrumper litt ved lagring og smaken blir søtere og søtere jo lenger det ligger, særlig hvis eplet får ei frostnatt eller to før plukking. Eplet er lite, men til dels god som bordfrukt.

Har tradisjon i Lund

Årsaken til at denne eplesorten ble samlet inn som en av de første klonene, var at det hadde et så godt renomme i bygda. En lokal fruktkjenner, Ole Solheim, som ofte reiste nordover til Jæren og Egersund for å selge epler, ga eplesorten en særlig god attest.  Hver høst når museet hadde sine epledager, dukket han eller kona Klara opp for å plukke det som var igjen av det litt uanselige og ikke spesielt pene eplet. Ikke et eple lot han gå til spille. 
- Det e det besta eple i Lundesokn, sa han.

Lund kommune ligger helt sør i Rogaland med mildt og fuktig klima. Gjerne våte vintre.  Eplet har i årene på museet vist seg å være svært herdig mot skurv, men litt mer utsatt for kreft. I gode år med god tynning blir frukten middels stor. Treet bærer rikt annet hvert år. Begge de store mortrærne står svært lunt og solrikt til. 

Nytt navn

For fem år siden dukket sorten opp med nytt navn på gården Tjellesvik lenger sør i bygda. Sorten ble samlet inn og podet, denne gang med navnet Dronning Louise. Dette er et navn vi kjenner fra pomologien. Kjært barn har mange navn, så også med dette eplet. 

I Norsk pomologi 1 kan man lese at klonen opprinnelig er dansk: Den er kommet fra Hulemose ved Nyraad i nærheten av Vordingborg. Den ble spredd fra Mathisens Planteskole i Korsør, fra 1892 under navnet "Dronning Louise af Danmark. Treet er hardført på flatbygdene Østlandet, men krever varm jord og drivende voksested om frukten skal nå full utvikling. Denne klonen er ikke plantet hos oss i seinere år. Den har knapt noen verdi for salgsfruktdyrkingen vår, særlig fordi frukten faller for liten og ofte har dårlig farge.

Hvis treet på Nysted er 100 år gammelt, må det ha blitt plantet i den tiden klonen ble spredd til Norge. Vi kan bare gjette på hvorfor navnet har forandre seg. Men det klinger jo godt.

Kronregaliene

Krone, septer og eple utgjør dronningens kroningsregalier. De er anskaffet i 1830 og bekostet av Den norske stat. Sammen med kronen ble de benyttet ved kroningen av dronning Louise i 1860, dronning Sophie i 1873 og dronning Maud i 1906. Eplet er laget Erik Ludberg i Stockholm i 1830. Et bånd med ametyster deler eplet i to. Et miniatyreple i blå emalje står på toppen.

Så vi kan konkludere med at denne nå glemte epleklonen som har oppstått i Danmark i siste halvdel av 1800-tallet, har blitt knyttet til en spesiell hendelse i kongehuset. Kanskje må det bli født en ny Louise i kongehuset for å trekke dette spennende eplet fram fra glemselen?