Hopp til hovedinnholdet

Grågylling

Grågylling_Ove-Hetland

Foto: Ove Hetland

Synonymer til sorten er Grågyllen, Gyllinghäger, Vintergylling og Svensk vinterpostof.

'Grågylling' er sannsynligvis avkom av den gamle franske sorten 'Postoph d'hiver' ('Winterpostoph'). Den har vært dyrket svært lenge i Sverige, sikkert siden 1700-tallet. Flere typer forekommer, den fra Skokloster anses best. Fra slutten av 1800-tallet ble sorten plantet en del i Norge og da særlig på Østlandet. Nå blir den ikke plantet lengre.

Lav og vid krone

Treet vokser som ungt kraftig, etter hvert har det svakere vekst og danner en lav og vid krone, som eldre ofte med vridd stamme. Det begynner å bære nokså seint, etter hvert rikt. Treet har en tendens til vekselbæring og det angripes ofte av frukttrekreft.

Frukten er middels stor, rund til avstumpet kjegleformet, brei og flattrykt mot stilken. Eplet har en gulgrønn grunnfarge med ofte stripete, marmorert, rødbrun dekkfarge på solsiden. Det har små grønne punkter omkranset av grønnhvite ringer. Skallet er tykt og glatt skall, nesten uten glans. Kjøttet er hvitgrønt og grovt med grønne karstrenger. Eplene har en litt søt og svak syrlig smak uten nevneverdig aroma. Frukten kan angripes av skurv.

Sortens høstetid er i slutten av september og modningstiden er fra slutten av oktober til januar. Eplene blir oftest brukt som bord- og husholdningsfrukt.