Hopp til hovedinnholdet

Blæretang

Blæretang

Foto: Ralf Rautenberger

Blæretang (Fucus vesiculosus) er en brunalge som er lett å skille fra andre makroalger. De flate bladene er olivengrønne til brune, men den tydelige midtribben har en noe lysere farge. På hver side av midtribben sitter det ovale, nesten runde, luftblærer. De forekommer parvis og dannes hvert år. Både det norske og det vitenskapelige navnet henviser til disse blærene eller vesiklene.

Når tangen er under vannoverflaten ved høyvann, skaper luftblærene oppdrift, slik at bladene kan flyte i vannet. Blæretangens utseende kan imidlertid variere. Noen ganger kan blærene være helt fraværende, for eksempel der blæretangen vokser på utsatte steder. Det finnes også en annen form av tangen der blærene sitter tett i tett.

Om sommeren kan man se puteformede hevelser på spissen av skuddene. Da er blæretangen fruktbar. Disse reproduksjonsorganene, også kalt reseptakler, inneholder kjønnsceller til neste generasjon.

Blæretangen finnes i tidevannssonen langs hele norskekysten fra Oslofjorden til Finnmark. Den vokser på fjell i store bestander – både på utsatte og beskyttede steder. I tidevannssonen danner arten ofte et belte mellom to nært beslektede søsterarter. Ovenfor blæretangen dominerer spiraltangen (Fucus spiralis), men nedenfor dominerer sagtangen (Fucus serratus). Blæretangen forekommer ofte sammen med grisetang.

Blæretangen er viktig for balansen i kystøkosystemene. Tangen gir mat og beskyttelse for mange marine organismer som ormer, snegler og isopoder eller «tanglus». Disse er viktige for det biologiske mangfoldet på kysten.

Makroalger som finnes i tidevannssonen, er utsatt for svært forskjellige miljø- og værforhold i løpet av året. Ved lavvann fryser blæretangen helt når vintertemperaturen kryper under null. Den frosne filmen av sjøvann på overflaten danner et skall av is som bare tiner igjen ved høyvann. Om sommeren må blæretangen tåle høye temperaturer og solinnstråling. Dessuten må den tåle å tørke ut i flere timer av gangen. Det ser ut til at algen er bedre i stand til å tåle miljøforholdene om sommeren, siden veksten da er generelt høyere enn om vinteren.

Blæretangen har en vid utbredelse på begge sider av Nord-Atlanteren. På vestsiden finnes den fra Karibia, via østkysten av USA til Canada og Grønland. I Europa finnes arten rundt Svalbard, i Kvitsjøen, i Østersjøen og langs kysten fra Barentshavet til Nord-Portugal. Lenger sør finnes den også i Marokko, ved Kanariøyene og i det vestlige Middelhavet.

Vitenskapelige studier har vist at blæretangen har svært høye nivåer av tanniner med antioksidantegenskaper. Disse naturlige antioksidantene egner seg til å konservere matvarer med høyt innhold av fettsyrer, for eksempel laks. Det finnes allerede kosmetikk med antioksidanter fra blæretang. Man har imidlertid ennå ikke funnet ut hvordan man kan dyrke blæretang, så det vil ta en stund før denne makroalgen kan tas i bruk.