Biologisk materiale fra insekter
Hvordan vil insekter i arktiske og subarktiske strøk påvirkes av at habitatene de oppholder seg i, er i rask endring? NIBIO Svanhovd undersøker dette under prosjektet «Insekter langs skog-tundra-økotonen – ForTunE». For å kunne forutse hvilke effekter klimaforandringene vil ha på insektsamfunn, trenger vi detaljert informasjon om dagens diversitet, habitat og nisje for de ulike insektartene. Målet med ForTunE er å utvikle DNA-baserte verktøy for effektiv overvåking av insektsamfunn.
KONTAKTPERSON
Ordforklaringer
DNA-strekkoding: En standardisert del av arvestoffet (DNA) til en art blir kodet, og sammenlignet opp mot en DNA-database med kjente arter.
Parasittoider: Organismer som reproduserer seg ved å legge egg på eller i en vertsorganisme og hvor verten dør når parasittoidlarven utvikler seg.
Skoggrensen er området der skog gir etter for høydemetrene og landskapet går fra skog til åpen arktisk eller alpin tundra. Den åpne tundraen er sårbar og et varmere klima vil føre til at skoggrensen kryper oppover og utkonkurrerer denne naturtypen. Arktiske insektsamfunn vil dermed miste viktige leveområder i de kommende tiårene.
I Nord-Norge har vi tre hovedtyper av vegetasjon i skoggrensen:
- Sub-arktisk skog – Dominert av fjellbjørk
- Vierbusktundra – Dominert av flere arter av høy vier.
- Arktisk og alpin tundra – Dominert av lav vegetasjon som består av dvergbjørk og -vier, urter, gress, mose og lav.
Plantespisende insekter
Første del av prosjektet har fokus på den viktigste gruppen av herbivore insekter (plantespisende insekter) i Norden: Sommerfugler og nattsvermere, planteveps, biller, minérfluer og gallmygg. Vi samler inn larver direkte fra plantene og gjennomfører DNA-strekkoding for å kunne bestemme hvilken økologisk rolle de har, blant annet ved å se på hvilke habitat insektene lever i og hva de spiser.
Parasittoider
Andre del av prosjektet går ut på å DNA-strekkode parasittoider hos veps og tovingede insekter. Artsmangfoldet av parasittoider er enormt, og i det i det sub-arktiske og arktiske miljøet er det ekstremt vanskelig (om ikke umulig) å identifisere de ved å se på morfologien (utseendetrekk). Bruk av DNA er derfor et viktig ledd i å kunne artsbestemme individene.
Hos insektslarver er det parasittoidene som forårsaker høyest dødelighet, og det er derfor viktig å forstå artsmangfoldet og samfunnssammensetningen i skoggrensen, for å blant annet kunne forstå hvordan utbrudd av for eksempel lauvmakk i fjellbjørkeskog kontrolleres.
Vårt DNA-strekkodeprosjekt bidrar med kunnskap om insektsdiversitet i den nordlige skoggrense, og produsere genetiske metoder og en referansedatabase for pågående og planlagt miljøovervåking av insekter. Resultatene vil kunne bli brukt til å estimere trusler insektsamfunnene står ovenfor, ved et klima i rask endring.
