Selvforsyningsgrad og engrosforbruk

Dagens regjering har «setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent». Foreløpige beregninger for 2022 viser at andelen av norskproduserte jordbruksråvarer, korrigert for import av fôrråvarer er på 40,1 prosent.

Grønnsaksdisk i en matbutikk
Foto: Erling Fløistad

Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer (regnet på energibasis) som kommer fra norsk produksjon. Selvforsyningsgraden vil variere fra år til år bl.a. på grunn av priser, kvalitet, størrelse på innhøsting (den norske produksjonen) og forbruk. Selvforsyningsgraden hensyntar imidlertid ikke den andelen av mat som blir eksportert eller hvorvidt innsatsfaktorer som fôr er norskprodusert eller importert. Det utarbeides derfor flere måltall som hensyntar ulike sider av selvforsyning. I figuren nedenfor har vi angitt utviklingen av «selvforsyningsgraden», «selvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer korrigert for import av fôrråvarer», samt den «politiske målsettingen» på 50 prosent.

Figur 1.png
Figur 1: Utvikling av «selvforsyningsgraden», «selvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer korrigert for import av fôrråvarer» og «politisk målsetting» (fra hurdalsplattformen).

 

Se excelfil i venstre kolonne for engrosforbruk av mat (i mill. kg og kilo per innbygger) og nøkkeltall knyttet til selvforsyningsgraden.

NIBIO utarbeider beregninger av selvforsyningsgrad og engrosforbruk av mat i forbindelse med den årlige rapporten «utvikling i norsk kosthold - matforsyningsstatistikken» som utgis av Helsedirektoratet. I rapporten omtales både produksjon, import, eksport og forbruk av matvarer for ulike matvaregrupper. Rapportene omfatter også anslag over grensehandel. Figuren nedenfor angir foreløpig beregnet engrosforbruk av ulike matvaregrupper (kilo per innbygger) i 2022.

Figur 2.png
Figur 2: Foreløpige beregninger av engrosforbruk av matvarer (kilo per innbygger) i 2022.

 

I 2023 har NIBIO i samarbeid med Agri Analyse sett nærmere på norsk selvforsyning av matvarer, basert på samme datamateriale som ligger til grunn for rapporten «utvikling i norsk kosthold 2022 – Fullversjon». I det prosjektet har idéen vært å konkretisere hva som skal til for å nå målet og hvor potensialet er for økt selvforsyning.

Kort om beregningene

Metode

For å beregne selvforsyningsgraden innhentes data for produksjon, import, eksport og forbruk av mat. Det er to måter å beregne selvforsyningsgraden på (gir samme svar):

Alternativ 1: Produksjon - Eksport / Forbruk eventuelt Alternativ 2: (Forbruk – Import) / Forbruk

Dekningsgraden beregnes på en av følgende to måter (gir samme svar):

Alternativ 1: Produksjon/forbruk eventuelt Alternativ 2: (Forbruk + Eksport – Import) / Forbruk


Produksjon

Produksjonsdataene er i hovedsak basert på volumdata som samles inn i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene, og som blir publisert på våre nettsider i Totalkalkylen. Disse produksjonsdataene representerer i all hovedsak førstehåndsomsetning inkl. produksjon til hjemmeforbruk. I tillegg anvendes produksjonsdata fra aktører i verdikjeden, som for eksempel fra margarinprodusenter, meieriprodusenter og kjøttprodusenter. For fisk anvendes data fra Flesland Markedsinformasjoner som omfatter grossistomsatte volumer.


Import og eksport

Data for import og eksport er basert på utenrikshandelsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå, etter HS-nomenklaturen 8-siffer. Hvilke varenummer som skal defineres som mat og hvilke matvaregrupper de ulike tollvarenumrene tilhører, vurderes løpende.


Forbruk

I all hovedsak beregnes forbruket som produksjon + import – eksport. Fordi forbruket ikke tar hensyn til svinn som oppstår etter at varen er førstehåndsomsatt, kaller vi forbruket for engrosforbruk. Det vil si at forbrukstallene normalt sett er høyere enn det som faktisk blir spist.


Energi

Vekten av matvarene regnes om til energi (slik at man kan sammenlikne/slå sammen ulike matvaregrupper som f.eks. meierivarer, grønnsaker og kjøtt). Energiinnholdet varierer mye mellom matvarer. F.eks. anvendes en gjennomsnittlig faktor på 925 kilojoule per kilo grønnsaker og 15.000 kilojoule per kilo ris. Innenfor en matvaregruppe kan det imidlertid finnes en rekke ulike produkter som har ulikt energiinnhold. F.eks. har grøtris med en times koketid 15160 kilojoule per kilo, Basmatiris har 15050 kilojoule per kilo, rå villris har 14960 KJ per kilo osv. Faktorene som inngår i våre beregninger er utarbeidet over tid, bl.a. i samarbeid med universitetet i Oslo. Eksempler på energiinnhold av enkeltvarer kan man finne her: https://www.matvaretabellen.no/

 

Fôrkorreksjon

NIBIO korrigerer kun for fôrimport til husdyr, dvs. at korreksjonen kun påvirker produksjonsberegningene av kjøtt/kjøttbiprodukter, meierivarer og egg (ikke fisk). Norsk oppdrettsnæring er imidlertid svært avhengig av import av fôr (hovedsakelig soya som importeres fra Brasil). Per i dag foreligger det ingen fullgode tall eller metode for å fôrkorrigere produksjonen av fisk. Oppdrettsnæringen står for om lag 50 prosent av tilgangen til fisk, der trolig over 90 prosent av fôret er importert. Hovedvekten av det som produseres i oppdrettsnæringen blir eksportert og vil derfor ikke slå ut i selvforsyningsgraden.

 

Øvrig

Selvforsyningsgraden beregnes normalt i energi. Imidlertid er det også stor etterspørsel etter tall som dekningsgrad, selvforsyningsgraden av norske jordbruksprodukter, selvforsyningsgrad korrigert for import av fôr til husdyrproduksjon, sammensetting av vegetabilsk vs. animalsk energi, selvforsyningsgrad målt i proteiner, selvforsyningsgrad målt i penger m.m.

Beregningene blir gjennomført årlig, der det tidligere i år er utarbeidet ett anslag for budsjettår (2023), foreløpig tall for inneværende år (2022), og korreksjon av fjorårets beregninger (2021). Imidlertid vil det kunne forekomme revisjoner av tall lenger tilbake i tid av ulike årsaker.

Beregningene har som formål å vise utvikling over tid. Selv om tall presenteres årlig, vil f.eks. «upresise» lagertall kunne påvirke utvikling fra et år til et annet.

Bak flere av beregningene er det tatt ulike forutsetninger. Dette kan dreie seg om alt fra vekt på hjemmeslakt av lam og gris, til energiinnhold i fisk. Forutsetningene er normalt bygget på like prinsipper fra år til år som dermed gjør at tallmaterialet bygger på noenlunde de samme forutsetningene over tid, men det gjøres også forutsetninger som kan variere noe fra år til år. Ikke alle tall har samme nøyaktighet, f.eks. innhentes noen tall i kilo, mens andre innhentes i tonn.

Ved beregning av selvforsyningsgrad for enkelt matvaregrupper er dagens beregning upresis, som kan illustreres på følgende måte:

Dersom det produseres en sjokolade i Norge, anvendes hovedsakelig meieriingredienser, sukker og kakao. I Norge produseres verken kakao eller sukker, så de ingrediensene importeres, men man anvender kanskje norskprodusert tørrmelk. I vår beregning vil sukkeret i en norskprodusert sjokolade inngå i matvaregruppen «sukker», kakaoen vil inngår i gruppen «kakao», mens medgåtte meieriingredienser inngår i matvaregruppen «meierivarer». Dersom man velger å importere en sjokolade, vil imidlertid hele sjokoladen inngå i gruppen «kakao».

Eksempelet over omfatter stort sett alle bearbeidede produkter. Selvforsyningsgraden beregnes derfor hovedsakelig på aggregert nivå (totalt/summen av alle matvaregruppene), mens selvforsyningsgraden for de enkelte matvaregruppene har noe begrenset verdi.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Rapporten tar for seg norsk selvforsyning for matvarer i perioden 1999-2021. Et lands evne til å brødfø seg selv med utgangspunkt i egne ressurser og produksjon kan være vesentlig for et lands beredskap, verdiskaping og motstandskraft i ulike situasjoner. Regjeringen har et mål om at Norge skal være 50 prosent selvforsynt, korrigert for importerte fôrråvarer. I dette prosjektet har idéen vært å konkretisere hva som skal til for å nå målet og hvor potensialet er for økt selvforsyning. Tre sektorer vurderes å ha et særlig potensial for å øke norsk produksjon; matkorn, norskandel i husdyrfôret og grønt (herunder potet og frukt).