Jordsmonnkartlagt areal i kommunene i Vestfold og Telemark

I Telemark benyttes 4,1 % av arealet til jordbruk. Totalt har Vestfold og Telemark rundt 712 000 dekar dyrka mark og beite. Omtrent halvparten av arealet benyttes til korn og rundt 40 % til grovfôr. Det dyrkes også betydelig med frukt, potet og grønnsaker i fylket.

Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av fulldyrka og overflatedyrka jordbruksareal i AR5 som er jordsmonnkartlagt i hver enkelt kommune. For kommuner med mer enn 50 % kartlagt areal finnes det også  jordsmonnstatistikk  på denne siden. Jordsmonnstatistikken viser prosentvis utbredelse av ulike jordegenskaper i kommunen, som erosjonsrisiko, jordkvalitet og dreneringsbehov. Her finner du også opplysninger om hvor stort totalareal som er kartlagt i kommunen. 

 

KommuneKommunenummerProsent jordsmonnkartlagt av fulldyrka og overflatedyrka areal i AR5
Horten380192,6
Holmestrand380294,6
Tønsberg380396,2
Sandefjord380494,4
Larvik380595,0
Porsgrunn380674,9
Skien380788,2
Notodden380877,6
Færder381192,5
Siljan381291,1
Bamble381389,3
Kragerø38141,9
Drangedal38150,4
Nome381691,8
Midt-Telemark381791,1
Tinn381812,8
Hjartdal381969,3
Seljord38206,2
Kviteseid38211,1
Nissedal38220,6
Fyresdal38230,3
Tokke38240,3
Vinje38250,0

 

Hvert år utføres heldekkende jordsmonnkartlegging i noen utvalgte kommuner. De fleste kommuner vil etter en slik avsluttet kartlegging ha fått fra 80 til nær 100 % av jordbruksarealet kartlagt. Nydyrket areal etter avsluttet kartlegging vil vanligvis ikke blir kartlagt. De fleste år ajourføres i tillegg noen få kommuner som ble kartlagt på 80 og begynnelsen av 90 tallet for å få med nye arealer og for å rette opp evt. feil.

Mellom 2006 og 2016 ble det utført en utvalgskartlegging  av jordbruksarealer i hele Norge. Utvalgskartleggingen er basert på et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0,9 km² store flater (såkalte AR 9x9-flater) som jordsmonnkartlegging utføres på. Kartleggingen la grunnlaget for å utarbeide en nasjonal statistikk for jordsmonnet i Norge. Dette er grunnen til at de fleste kommuner i Norge har en liten prosent jordsmonnkartlagt areal. I tillegg har NIBIO hatt begrensede oppdrag i noen kommuner, f.eks. i forbindelse med veiutbygging, kartlegging med tanke på oppstart av nye produksjoner m.m.

1993-_2004_Slaatteeng_i_Flatdal_Seljord_kommune_Telemark_o.jpg
Oppmerksomheten rundt jordbrukets kulturbetingede planteliv har gradvis økt siden 1990. Særlig framheves de vakre, og etter hvert svært så sjeldne artsrike blomster-engene. Som kulturminner representerer de en arealbruk med tusenårig tradisjon, i tillegg til at enkeltplantene også har lange brukstradisjoner. Å bevare artsrike slåtteenger er imidlertid en stor utfordring, da de er særlig sårbare for bruksendringer. Det eneste som kan bevare dem er tradisjonell slått. Slåtteengene på bildene ble i 1992-94 registrert som regionalt/nasjonalt verdifulle. I dag har tre av dem blitt markant fattigere på arter og har liten biologisk verdi. Her fra en slåtteeng i Flatdal, Seljord kommune i Telemark. 1993 og 2003. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO