Utskrift
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
Cereal plants infested with plant pathogenic fungi or nematodes may have reduced grain quality and yield. These diseases can partly be controlled by using chemical pesticides. The purpose of this project is to identify "green" methods to mitigate plant pathogenic fungi and nematodes in cereals, as an alternative to chemical pesticides.
Angrep av plantepatogene sopp og nematoder kan redusere avling og kvalitet av norskdyrket korn. Målet med prosjektet er å komme frem til et grønt alternativ til kjemiske plantevernmidler for å bekjempe skadegjørere i norsk korn. Vi forventer å identifisere korsblomstra vekster som har potensiale til å redusere overlevelse av plantepatogene sopper og nematoder i jord/planterester dersom de brukes som fangvekst/ettervekst i norskdyrket korn.
Vi har sett en alarmerende skift i balansen av sopp patogene i de siste 3 årene. Bladsjukdommer kan redusere hveteavlinger betydelig. Soppsjukdommer på hveteblader inkluderer hveteaksprikk, hvetebladprikk, hvetebrunflekk, mjøldogg, og i de siste årene, gulrust. Vi har dokumentert at hveteaksprikk har vært den dominerende arten på hveteblader fra 2005 til 2014, men vi vet fra andre europeiske land at dominerende sopparter kan skifte raskt over tid. Hveteaksprikk har forsvunnet fra Sverige, Danmark, Tyskland og Stortbritania i løpet av de siste 20 år og ble erstattet av hvetebladprikk. Ulike sopper behøver ulike tiltak. Med hensyn til optimal bruk av plantevernmidler og resistensforedling er det avgjørende å vite hvilke sopparter vi har og hvilke arter vi kan forvente i framtiden. Vi ønsker å gjennomføre en systematisk kartlegging av de ulike sopparter på høst- og vårhveteblader over to år. Samtidig skal vi sammenstille ulike dyrkningsfaktorer som jordtype, hvetesort, jordarbeiding og næringsstoffnivå av planter fra de samme åkrene for å bestemme mulige faktorer som kan påvirke hvilke bladsjukdommer vi kan forvente i framtidig hvetedyrking. Basert på resultatene skal vi utvikle anbefalinger for optimale dyrkningsstrategier for ulike områder.