Utskrift
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
Plantevernmidler og metabolitter kan akkumuleres i bekkesediment med mulighet for å bli resuspendert og oppløst i bekkevann. Prosjektet skal vurdere om overvåkning av plantevernmidler i vannprøver gir et dekkende bilde av den totale miljøbelastningen fra plantevernmidler i bekken (vann + sediment).
Regenerativt landbruk er omtalt som en bro mellom økologisk og konvensjonelt landbruk og har i de senere åra fått økt oppmerksomhet. Regenerativt landbruk har fokus på jordhelse og dyrkingstiltak som kan stimulere jordliv og plantevekst. En forbedring av jordhelsa gjenspeiles blant annet ved økt karbonlagring i jorda, begrenset jordpakking og økt mikrobiologisk mangfold. Metodene som benyttes for å oppå dette i korndyrkinga kan blant annet være vekstskifte, redusert jordarbeiding, samdyrking, bruk av underkultur og overflatekompostering der planter freses inn i øverste jordlag.
Prosjektet vil føre til bedre sorter og foredlingslinjer av åkerbønner og gi kunnskap som kan bidra til høyere og mer stabile planteprotein-avlinger i et stadig mer utfordrende klima. NIBIO skal starte utviklingen av varslingstjenester for sjokoladeflekk der målet er å kunne hjelpe produsenter til mer effektiv sjukdomsbekjempelse.
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.