Divisjon for skog og utmark
Planting av furu – plantetype og etablering
Foryngelse av furu har tradisjonelt foregått ved gjensetting av frøtrær og naturlig frøfall. Interessen for plantingen av furu har økt de siste årene.
Prosjekter
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Sortsblandinger i vårbygg og høsthvete til fôr - et agronomisk alternativ for redusert bruk av plantevernmidler og mer stabile avlinger
En blanding av sorter påvirker luftspredning av patogener gjennom ulike mekanismer. En av disse mekanismene er en «grenseeffekt»; patogen smitter en mottakelig sort, men klarer ikke å smitte naboplanter fra mer resistente sorter. Det er imidlertid lite kunnskap om sortsblanding av høsthvete og vårbygg under norske forhold.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Økologisk veksthusdyrking i bakken ved norske forhold
Nytt regelverk for økologisk landbruk i EU tillater ikke lenger å dyrke økologiske grønnsaker i avgrensa medium. Det betyr at dyrking av økologiske agurker og tomater i sekker eller matter ikke lenger er tillatt. Dette er den vanligste måten å dyrke på i veksthus i Norge, og det fins lite erfaring med å dyrke rett i bakken (uavgrensa medium). Formålet med prosjektet var å finne gode løsninger for overgang til økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker i bakken.
.JPG?quality=60)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Sterk grunneiermedvirkning sikrer artsmangfold i Utvalgt naturtype, men er sterk grunneiermedvirkning alltid sikret?
Det er i hovedsak grunneier selv eller en annen bruker som ivaretar de store biomangfoldverdiene i den kritisk trua (CR) og utvalgte naturtypen slåttemark. Ofte gjennomføres restaurerings- og skjøtselstiltakene med utgangspunkt i en skjøtselsplan utarbeidet av et fagmiljø/konsulentfirma. Dette prosjektet vil se nærmere på hvordan motivasjon og kontinuitet skapes hos de som gjør det praktiske skjøtselsarbeidet slik at naturverdiene sikres. Er den som utfører selve skjøtselen godt nok inkludert i arbeidet med å utarbeide skjøtselsplanen? Er det en omforent forståelse mellom ekstern fagperson og grunneier/bruker i prosessen med å utarbeide skjøtselsplanen? Og er det noen forskjell på kvaliteten i skjøtselen (og dermed også tilstanden) for slåttemarker som har skjøtselsplan og de som ikke har det?