Divisjon for skog og utmark
Tapsundersøkelse for lam, Høylandet 2023
Slutt: des 2023
Start: mai 2023
Åtti prosent av sauene som går tapt på utmarksbeite er lam. Kunnskap om årsaker til tap, tidspunkt for tap og hvor i beiteområdet tapene er størst vil kunne gjøre det lettere å sette inn forebyggende tiltak samt å få en korrekt erstatningsutbetaling for tap av lam til fredet rovvilt.
Prosjektmedarbeidere
Renate Toven Kari Åker Camilla Myrberget Iglebæk| Status | Avsluttet |
| Start- og sluttdato | 01.05.2023 - 31.12.2023 |
| Prosjektleder | Inger Hansen |
| Divisjon | Divisjon for skog og utmark |
| Avdeling | Vilt og utmarksressurser |
Bakgrunn
Tapsundersøkelser ved hjelp av radiosendere, såkalte ”dødsvarslere” har blitt gjennomført flere steder de siste 20 årene (eks. Karrum 1996, Warren et al. 1998, Kvam et al. 1999, Mysterud et al. 2001, Nilsen et al. 2002, Hansen 2006, Hansen 2009, Hansen et al. 2011, Hansen et al. 2016, Stien et al. 2021).
Resultatene fra de ulike undersøkelsene viser at det kan være svært forskjellige tapsårsaker mellom besetninger, fra område til område og fra år til år, og årsakene kan være sammensatte. Resultatene kan derfor ikke uten videre generaliseres.
Døde dyr sommerstid kan bli uegnet for dokumentasjon av dødsårsak etter mindre enn ett døgn grunnet intens kadaverutnytting av rovvilt og åtselsetere i tillegg til fluemark. Dette gjør det svært utfordrende å finne lammekadavrene tidsnok til å kunne dokumentere dødsårsak. Bruk av dødsvarslere er eneste måte per i dag å gjøre dette på.
Formål
Formålet med prosjektet er å kartlegge tapsårsaker hos lam på beite i en tapsutsatt sauebesetning ved bruk av dødsvarslere. Dette for i neste omgang å kunne sette inn målrettede tiltak, slik at tapene på utmarksbeite reduseres.
Forsøksbesetning og metode
Forsøksbesetningen ble valgt ut fordi det har vært svært høye lammetap med stor uvisshet rundt tapsårsakene de senere årene. Tapstallene var hhv, 43,9 %, 27,2 % og 29,6 % gjennom beitesesongene 2020, 2021 og 2022. Kun en brøkdel av lammekadavrene er gjenfunnet. Man antar at kongeørn, gaupe og jerv kan være årsak til mye av tapene.
Totalt inngår ca. 300 lam inngå som forsøksdyr i tapsundersøkelsen. Av disse blir 150 lam instrumenterte med dødsvarslere (instrumenteringsgrad 50 %). Øvrige lam vil bli påsatt «juksesendere» for å hindre en eventuell skeivforskyving av tapene mellom lam med og uten klave.
Alle lam i forsøksbesetningene vil bli veid ved fødsel, ved slipp på utmarksbeite og om høsten etter sanking. Også individnummer, sendernummer og opplysninger om antall søsken, alder på mor og kjønn på lam blir registrert. Dette for å kunne relatere tapene på utmarksbeite til eventuelle driftsmessige forhold.
Biotelemetriutstyr, peiling og kadaverdokumentasjon
150 dødsvarslere av typen Followit Multi TX VHF-sendere vil bli benyttet. Så lenge dyret er i bevegelse sender ikke radiosenderen ut signaler. Hvis senderen blir liggende stille i tre timer, aktiveres dødsvarsleren og VHF-signaler kan fanges opp med en mottaker (RX 98 VHF) forsterket av en retningsgivende antenne (Yagi 4FL).
Tapsundersøkelsen vil foregå gjennom hele beitesesongen i det 70 km2 store beiteområdet. Alle kadaverfunn, kartreferanse og funndato vil bli dokumentert av peilepersonellet. Statens naturoppsyn (SNO) og Veterinærinstituttet (VI) står for dokumentasjon av dødsårsak. Fordelingen av de ulike tapsårsakene vil bli beregnet på grunnlag av de radiomerkede lammene besetningen.