AP3 Mjølkeproduksjon

IMG_4437
Foto: Heike Lorenz, CAU

Mjølkeproduksjon på grovfôr og beite

Hovedmålet for arbeidspakka er å forbedre bærekraften i mjølkeproduksjon. Strategiene vi skal undersøke er:
1. Reduksjon av bruk av spiselig og importert fôr i fôrrasjonen
2. Øke bruk av grovfôr og beite i fôrrasjonen

Delmåla er å:

  • Redusere produksjonskostnader i mjølkeproduksjon
  • Bedre dyrenes helse og velferd ved fôring som er mer egnet til å stabilisere vomma
  • Forbedre mjølkekvaliteten gjennom økt fôropptak fra beite og beiteplanter som har en positiv effekt på melkekvalitet, samt sikre tilstrekkelig mineralforsyning gjennom fôring med grovfôr
  • Øke forbrukernes aksept for mjølke- og meieriprodukter fra produksjonssystemer med økt bruk av lokale ressurser (grovfôr), og redusert avfallsmengde gjennom å bruke biprodukter fra næringsmiddelindustrien som fôr

Prosjektet tar sikte på å undersøke forskjellige tilpasninger i driftsopplegg. Vi vil se på:

  • Robusthet og konkurranseevne - ved å finne individer som kan opprettholde helse og produktivitet på fôrrasjoner som krever liten bruk av spiselig fôr og som kan fungere i grovfôrbaserte fôrrasjoner
  • Bruk av ressurser som styrker miljømessig bærekraft ved å fremme en driftspraksis der spiselig fôr og importert proteinfôr blir erstatta med biprodukter fra næringsmiddelindustrien og egenproduserte fôr, inkludert engbelgvekster
  • Mjølkekvalitet, inkludert fettsyre-  og mineralprofiler i representative prøver fra de ulike produksjonssystemene
  • Forbrukeromdømme og samfunnsmessige utfordringer
  • Klimagassutslipp fra beitende mjølkekyr

Vi vil analysere eksisterende data fra mjølkeproduksjonsgårder og prøve ut tilpasninger på forsøksgårder. Disse vil ha varierende intensitet, ligge i ulike land i Europa, under forskjellige miljøforhold, med forskjellige storferaser og driftssystemer.
Vi vil samle inn data på fôropptak, melkeytelse, sykdomsforekomst, fruktbarhet og mjølkekvalitet for å vurdere økonomisk og miljømessig bærekraft av grovfôrbaserte systemer. 

3.1 Genotyper for størst mulig grovfôr- og beitebasert mjølkeproduksjon

Ansvarlig: Gillian Butler, UNEW
Vi vil analysere eksisterende datasett om dyrehelse, mjølkeproduksjon og -kvalitet fra til sammen over 1000 kyr fra krysningsraser, samlet inn i fire omganger i løpet av 2012-13. Dataene stammer fra 17 britiske lav-innsats mjølkeproduksjonsgårder i Nafferton Ecological Farming Group (NEFG) sitt mjølkeprodusentnettverk, og dekker et bredt spekter av storferaser og avlsprogram. Etter det vil vi sammen med Pasture-Fed Livestock Association (PFLA) undersøke variasjoner mellom (og dermed grunnlag for utvalg) individuelle mjølkekyr i beite- / grovfôr-baserte produksjonssystemer, og vurdere deres evne til å omdanne grovfôr til mjølk. I tillegg til vanlige registreringer, vil vi anslå beiteopptak (ved hjelp av tyggetidsgrimer), beiteavling og -kvalitet. 

3.2 Storferase, fôrkvalitet og ytelse

Ansvarlig: Tomasz Sakowski, Institute of Genetics and Animal Breeding, Polen

Vi vil bruke om lag 80 kyr (Polsk Holstein Frisisk og Simmental) i et forsøk for å teste effekten av beitekvalitet (gammel og ny eng) og to kraftfôrnivå på fôropptak, fôrutnytting, mjølkeproduksjon samt kvalitet og ysteegenskaper hos melka. I tillegg til vanlige registreringer vil vi måle eng- og beiteavling, fôrverdi og innhold og sammensetning av fettsyrer og vitaminer. Vi vil ta ut individuelle melke- og blodprøver annen hver måned i 24 måneder. Vi vil gjøre genetiske analyser for å vurdere hvor godt mjølka er egnet til ysting og om det er genetisk variasjon for dette

3.3 Grovfôrbasert mjølkeproduksjon i Nord-Europa

Ansvarlig: Håvard Steinshamn, NIBIO

Vi vil bruke data fra mjølkeproduksjonsbruk som er med i registreringsystemene til meierisamvirket TINE (Kukontroll og Mjølkonomi), og utnytte både fôrings-, produksjons- og økonomidata. Gårdene vi plukker ut skal ha lavt eller høyt kraftfôrnivå, men ha om lag samme avdråttsnivå. Vi vil analysere data med hensyn på økonomi og bærekraft. Med dataene fra gårdene vil vi modellere virkningen av endret fôringspraksis ved å a) redusere andelen kraftfôr, b) erstatte spiselig fôr med biprodukter og / eller c) bruke bare norskprodusert fôr. Vi vil bruke fôroptimaliseringsprogrammet 'Optifôr' (TINE SA), basert på det nordiske fôrverdisystemet, til optimere fôrrasjonene a-c for ulike avdråttsnivå og beregne nitrogenutnyttelsen og metanutslipp fra vomma

3.4 Grovfôrbasert mjølkeproduksjon i middelhavsland

Ansvarlig: Flaviana Gottardo, UP

Målet er å vurdere muligheten av å øke bruken av lokalprodusert grovfôr med høy fôrkvalitet som et alternativ til maissurfôr, og samtidig identifisere mer robuste dyr:

  • Vi vil først analysere eksisterende data fra enkeltdyr for helse og fruktbarhet, melkeytelse og -kvalitet på 50 gårder med forskjellige driftsopplegg, og identifisere mer robuste kombinasjoner av kurase og fôring
  • En del av gårdene som bruker høykvalitetsfôr (luserne- og grashøy, biprodukter fra næringsmiddelindustrien) som et alternativ til mais-ensilasje, vil senere bli fulgt opp med registreringer (produktivitet, helse og fruktbarhet)
  • Vi vil også bli analysere mjølkekvalitetena– og tar sikte på å utvikle en enkel sporbarhetsprosedyre for å identifisere sammenheng mellom fôring og mjølkekvalitet

3.5 Engbelgvekstar i beitebasertnnsats mjølkeproduksjon

Ansvarlig: Carsten Malisch, CAU

Vi vil sammenligne effekten av botanisk sammensetning av beite på mjølkeytelse og -kvalitet, dyrehelse og miljøeffekter. For å gjøre dette, har vi etablert tre forskjellige beitesystemer med varierende botanisk sammensetning. Den vanligste og enkle blandingen består av hvitkløver, rødkløver og flerårig raigras og i den mest komplekse blandinga er det i tillegg tiriltunge og fire andre urter.

Økt botanisk mangfold innebærer også en økning i mangfold av innholdsstoff i plantene, med rødkløver som er kjent for sitt innhold av enzymet polyfenoloksidase (PPO), og tiriltunge og urter som inneholder kondenserte tanniner (garvesyre) og andre polyfenoler. Hypotesen er at disse plantene kan øke effektiviteten i utnytting av næringsstoffa i dyret og redusere negative miljøeffekter. Følgelig vil vi, i tillegg til mjølkekvalitet og -mengde, også måle nitratavrenning og lystgass-utslipp, samt metanutslipp (fra dyr og jord). På den måten vil vi få innsikt i potensialet som ligger hos ulike beiteplanter til å bedre bærekraften i mjølkeproduksjonen på beite. Metanutslipp vil bli testet både i laboratoriet og direkte i kyrne. Energibehovet til mjølkeproduksjonen og nitrogenfikseringspotensialet av belgvekster vil bli vurdert på henholdsvis gårds- og feltnivå, for å kunne gjøre en livssyklusanalyse i AP4.

Vi vil til slutt teste effekten av kraftfôr på produksjon og miljøindikatorer i tre undergrupper av kyr. Kyrne får et daglig tilskudd på 0,5, 2,0 eller 3,5 kg kraftfôr i første halvdel av laktasjonen

Flaviana.jpg
Flaviana Gottardo

Leader

Participants

Gillian Butler (UENW)
Hannah Davis (UNEW)
Tomasz Sakowski (IGAB)
Håvard Steinshamn (NIBIO)
Astrid Johansen (NIBIO)
Flaviana Gottardo (UP)
Giorgia Riuzzi (UP)
Carsten Malisch (CAU)
Ralf Loges (CAU)
Thorsten Reinsch (CAU)
P1240858.JPG
Ku med utstyr for å måle metanproduksjonen i vomma. Foto: Carsten Malisch, CAU
suscatt image.png